Jeg abonnerer på noen daglige andakter av A.W. Tozer. Han hører med blant de predikanter jeg gjerne lytter til, og som jeg har lært mye av. I juli måned handler disse andaktene om Menigheten. Om dette tema skriver Tozer blant annet dette:
"Alt det som handler om kirken, er Guds ansvar. Kirken er mest ren når hun er mest engasjert med Gud, og hun roter seg bort i det hun følger andre interesser, uansett hvor "religiøse" eller menneskevennlige de enn er."
I dagens andakt dveler han ved det faktum at mange som deltar i menighetens gudstjenester, ikke vil forandres, men vil være på samme sted og nivå som da de startet i første klasse. Enhver pastor eller forkynner som ønsker å ta dem videre, vil bli møtt med mistenksomhet og uvilje. De er redd for å bli beveget ut av komfortsonen. Hvor annerledes var det ikke med apostelen Paulus, som skriver: "Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som ligger foran. Jeg jager mot målet, mot den seierspris som Gud fra det høye kalte oss til i Kristus Jesus." (Fil 3,13-14)
Meget interessant artikkel!
SvarSlettI vårt kjød er vi jo ikke villig til å forandre oss slik Gud vil, men i vår ånd (vårt innerste) ER vi villige, for Jesus kaller oss i misjonsbefalingen (Matt 28,19) til å være disipler, og ordet disippel kommer fra latin discipulus = elev (altså en som er under opplæring og IKKE utlært i hvordan en skal leve som en kristen). I Det nye Testamente betyr disippel enhver tilhenger av en (åndelig) lærer. Enhver av oss som Gud får vekke opp, kan se hvilket spennende, variert og forandrende liv Jesus kaller oss til. Les Joh 3,8: "Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden."
Kjære Gud, befri oss fra frykt for forandring. Hjelp oss å stole på at du vil lede oss og lære oss alt (Joh 14,26) og hjelp oss å våge å gå ut på dypere vann sammen med Deg (Esek 47,1-5).
Forandring...
SvarSlettBjørn Olav får meg til å leve litt i "nostalgi-modus" - Tozer er en tjener som godt kunne fått større oppmerksomhet i vår tid - hans Gudsentrerte helhetforståelse er mangelvare i dagens kristenhet hvor alt handler om min bilett til himmelen, min lykke, min fremgang etc.. personlig velsignelse.
Bl.a. hans lille bok "Worship - the missing link" haddee stor betydning i vårt liv. Han mente for egosentriske livstil og møteform hadde ført oss på avveier. Og han fokuserte på det teosentriske - på samme måte som Vern de Fromke. Jeg vet egentlig ikke om noen av dagens store predikanter som har dette fokus? Peter Halldorf er en.
I dag har vi jo fått mye lovsang - men jeg har en følelse av at realiteten - nærheten - livet har forlatt. Det er blitt "performance" og kanskje til og med underholdning - oppvarming.
Tilbedelsen, stillheten, nærheten - virkeligheten er forvandlet til et show.
Ja, kanskje det?
Ellers så kommer vi ingen vei ved å fokusere på våre feil og mangler heller.
Jeg er blitt slått igjen og igjen over hvordan Paulus gleder seg over de HELLIGE - og kalte dem hellige selv om de ikke var så voldsomt helliggjort eller perfekte. Vi må se og kjenne hverandre i lyset av korset og forsoningen - ufullkomne og skrøpelige - men helliggjorte i Ham. Vi bør nok lære å bryte ut i jubel og glede over hverandre.
Det tror jeg vil bevirke store forandringer?