En hyllest til biskop Børre

Vi var 80 mennesker som feiret biskop Børre Knudsens 70 års dag på Fjellhaug skoler i går ettermiddag og kveld. For meg personlig var det en sterk opplevelse å møte Børre Knudsen etterat han er såpass preget av Parkinson som han er, og fortsatt oppleve varmen, ektheten og engasjementet. Jeg innrømmer villig at tårene rant når Børre Knudsen ved to anledninger sang sine egne salmer. Den ene gangen i forbindelse med at forsamlingen sang en av hans mest kjente salmer, hvor Børre reiser seg fra stolen, retter sine skjelvende og ristende hender mot himmelen, i takk og lovprisning til Gud. Den andre gangen i forbindelse med at han skulle takke for de mange hilsenene han fikk i forbindelse med gårsdagens feiring. Da kvitterer han med en lovsang til Guds Lam og frelsesverket på Golgata. Du verden for en sterk evangelieformidling!

Det var evangelist Emmanuel Minos som startet hilsningssekvensen med selvlaget dikt. Det satte standarden for mange personlige betraktninger fra venner som ville hylle biskop Børre og hans kone Ragnhild på denne dagen. Selv fikk jeg anledning til å takke ham for hva han har betydd i mitt liv, da vi alle sto på rekke og rad for å håndhilse på ham til slutt. Før det ble kvelden avsluttet med forbønn for Børre Knudsen og hans kone. Da jeg håndhilste på Børre, smilte han og sa: Da sees vi kanskje i en eller annen møtesammenheng. Det håper jeg da inderlig, at vi begge skal ha helse til å gjøre det Herren har kalt oss til. I forbindelse med festen i går fikk Børre Knudsen overrakt et maleri av kunstneren Ferdinand Wyller, som viser de ufødte barna som anklager oss for at de ikke fikk lov til å leve.

Tidligere i går var det lansering av festskriftet til Børre Knudsen, med den meget beskrivende tittelen: Som en ild går Åndens ord. Vårt Land fotografen Håvard Sæbø, har fanget Børre i det han synger for de mange fremmøtte i den sammenhengen.

Ellers var det hyggelig å møte flere som leser denne bloggen daglig, og som setter pris på det, og det var flott å møte igjen venner fra ulike sammenhenger. Ikke minst fader Roald Nikolai Flemestad og fader Asle Ambrosius Dingstad, fra Den nordisk katolske kirke. Dette var absolutt en fødselsdagsfeiring jeg trivdes i.