Krig, anti-militarisme og Guds rike, del 2

Dr. Gregory A. Boyd (bildet) er pastoren som mistet 1000 medlemmer i kirken han betjener, Woodland Hills Church i St. Paul i Minnesota, fordi han våget å røre ved et meget kontroversielt emne, i en serie prekener kalt ”Sverdets kongedømme.” Pastor Boyd mener at iveren etter politisk makt ødelegger kirken. Ja, han går så langt som å si at å blande Guds rike sammen med denne verdens rike er avgudsdyrkelse og at denne sammenblandingen får alvorlige følger for Kristi kirke og for Guds rikes vekst. Jeg kan ikke annet enn å si meg enig i denne påstanden.

Det hele begynte i april 2004, noen måneder før det amerikanske valget. I likhet med mange evangelikale pastorer hadde han følt et betydelig press fra et en gruppe med konservative politikere, fra noen religiøse organisasjoner og fra en gruppe i hans egen menighet, om å ”hjelpe” sin forsamling til å stemme på de rette kandidatene, og for den ”rette posisjonen”. Pastor Boyd ble bedt om å dele ut løpesedler, skape oppmerksomhet om ulike politiske sammenkomster og få medlemmene av menigheten til å skrive under på opprop. Enkelte av medlemmene ble irriterte over at pastor Boyd nølte med å gjøre dette.

I stedet startet han på en undervisningsserie, hvor han forsøkte å forklare hvorfor kirken ikke skulle delta i det økende hylekoret av høyrevridd politisk aktivitet. Pastor Boyd bestemte seg også for at dette var en god anledning til å påpeke faren ved å knytte den kristne tro med et bestemt politisk standpunkt, enten det nå var konservativt eller liberalt.

Responsen på denne undervisningsserien overrasket pastor Boyd. Aldri før hadde han fått så mange positive tilbakemeldinger. Enkelte til og med gråt, og fortalte at de hadde følt seg helt utenfor det evangeliske fellesskapet fordi de ikke holdt seg til den konservative partilinjen. Andre kunne fortelle at deres øyne var blitt åpnet og de hadde fått se hvordan de hadde tillatt en politisk og nasjonal agenda å formørke deres visjon av skjønnheten i Guds rike.

Men aldri før hadde pastor Boyd opplevd en slik intens negativ tilbakemelding. Han følte det som om han virkelig hadde stukket hånden inn i et vepsebol. Undervisningsserien resulterte altså i at ca 20 prosent av medlemmene rett og slett forsvant!

Årsaken til disse sterke reaksjonene mener pastor Boyd skyldes at en betydelig antall evangelikale kristne i USA er skyldig i nasjonalistisk og politisk avgudsdyrkelse!

”I en skremmende grad, mener jeg, evangelikale kristne blander Guds rike sammen med en foretrukket versjon av denne verden, enten det dreier seg om våre nasjonale interesser, et spesielt styresett, eller et spesielt politisk program. I stedet for å fokusere på vår forståelse av Guds rike og personen Jesus – som for øvrig, aldri tillot seg selv å bli trukket inn i den poltiske debatten i sin samtid – tror jeg mange av oss amerikanske evangelikale har tillatt at vår forståelse av Guds rike har blitt forurenset av politiske idealer, agendaer og temaer.” (Gregory A. Boyd: The Myth of a Christian Nation. Zondervan 2005, side 11)

Pastor Gregory Boyd tar et kraftig oppgjør med det han kaller “myten om den kristne nasjonen”, og i særdeleshet USA som en spesielt utvalgt nasjon. Boyd sier rett ut at Gud nødvendigvis slett ikke er på Amerikas side.

Betyr dette at pastor Boyd ikke er imot abort, homoseksuell adferd, er for det kristne ekteskapet, og at han er en liberaler som kompromisser, upatriotisk og redd for å ta et skikkelig standpunkt? Nei, slett ikke. Men han er overbevist om at som kristne skal vi ikke leve etter verdens prinsipper, men etter Guds rikes prinsipper. Jeg skal komme tilbake til pastor Boyds syn på dette i senere artikler. Det er tydelig at pastor Boyd er påvirket av anabaptistene, som var og er veldig tydelige på skillet mellom kirke og stat og som står for et ikke-voldelig alternativ til militarismen.

For å gjenta ordene jeg siterte fra Joh 18,36: ”Jesus svarte: Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene.”

Jeg nevnte Eberhard Arnold i går, en av grunnleggerne av det anabaptistiske fellesskapet Bruderhof. I forbindelse med en konferanse i 1919 som den kristne studentbevegelsen i Tyskland holdt var det viktigste samtaleemnet dette: ”Hva er en kristens innstilling til krig og revolusjon? Kan en kristen være soldat?” Eberhard Arnolds svar var et tydelig nei. I et referat fra denne konferansen heter det:

”Eberhard Arnold erkjenner nødvendigheten av den nye fødselen og at denne hører til den kristne forkynnelsen. Jesus erkjente statens autoritet, men Han talte om Guds rike som noe helt annerledes. Den kristne må være et uavbrutt korrektiv til staten – en samvittighet for staten og dens lovstiftende organ, en surdeig, en fremmed kropp i betydningen en større verdi; men han kan ikke være soldat eller politisjef. Det er vår oppgave i ord og i handling å bære vitnesbyrd og se til at ingen ting i Jesu ord blir uklart, Vi må lyde Gud mer enn mennesker. Vi må være et korrektiv i denne verden.”

Vi skal i neste artikkel se litt nærmere på forskjellen mellom Guds rike og denne verdens riker, eller verden som er det begrepet Bibelen benytter.