La oss se nærmere på hva Bibelen har å si om ikke-vold. Da er det naturlig å begynne med Matt 5,38-39: "Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til." Lenge før Kristus kom til jord, annonserte profetene Hans komme på denne måten: "For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig far og FREDSFYRSTE." (Jes 9,6) Egentlig en merkelig kombinasjon dette: Fred og fyrste. Denne verdens fyrster er ikke det man forbinder med fred, men så er det også en helt annen fyrste vi snakker om. Denne fyrsten representerer et helt annerledes kongerike, med helt andre prinsipper og regler enn denne verdens riker. Jesus selv levde helt i samsvar med denne profetien. Han fortalte sine etterfølgere hvordan de skulle forholde seg til de som gjorde ondt mot dem: "Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen." (Matt 5,43-48)
Hva lærer så apostlene om dette?
Hør hva Paulus skriver til forsamlingen i Rom: "Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!" (Rom 12,17-21)
Apostlenes lære harmoniserer med Jesu undervisning. Både apostelen Paulus, som jeg har vist i verset ovenfor, og apostelen Peter lærte ikke-vold. Hos Peter heter det: "Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse." (1.Pet 3,9) Likeledes, i 2.Kor 10,3-4 underviser apostelen Paulus oss om at våre våpen ikke "er fra mennesker, men har sin kraft fra Gud..."
Av denne grunn kan jeg ikke se at kristne kan bære våpen, selv om de skal brukes i selvforsvar, ei heller vil det være mulig å delta i en nasjons væpnede styrker.
Apostelen Peter bruker Kristus selv som eksempel, som led tålmodig hån, spott og dårlig behandling fra sine fiender, ja som ba for dem på korset til sin Far, om at Han måtte tilgi dem, for de visste ikke hva de gjorde.
"For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser, fordi han har Gud for øye. Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånet, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig." (1.Pet 2,19-23)
Jesus er den eneste som kan bringe fred. ”For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet.” (Ef 2,14a) Vårt kall har apostelen Paulus beskrevet for oss i 2.Kor 5,18: ”Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte verden med seg selv, og gav oss forsoningens tjeneste.”
Det finnes ikke noe sterke vitnesbyrd om forsoningens forvandlende kraft enn å se mennesker som tidligere hatet hverandre, finne fred med Gud gjennom Jesus Kristus. Vi ser det i dag gjennom palestina-arabere og jøder som finner Jesus som sin frelser, vi ser det i katolikker og protestanter som finner Jesus i Nord-Irland – bare for å nevne to eksempler.
Bildet er hentet fra Bruderhof fellesskapet der ung og gammel lever side om side, i fred og forsoning, gjort mulig gjennom Kristus.
Hva lærer så apostlene om dette?
Hør hva Paulus skriver til forsamlingen i Rom: "Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!" (Rom 12,17-21)
Apostlenes lære harmoniserer med Jesu undervisning. Både apostelen Paulus, som jeg har vist i verset ovenfor, og apostelen Peter lærte ikke-vold. Hos Peter heter det: "Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse." (1.Pet 3,9) Likeledes, i 2.Kor 10,3-4 underviser apostelen Paulus oss om at våre våpen ikke "er fra mennesker, men har sin kraft fra Gud..."
Av denne grunn kan jeg ikke se at kristne kan bære våpen, selv om de skal brukes i selvforsvar, ei heller vil det være mulig å delta i en nasjons væpnede styrker.
Apostelen Peter bruker Kristus selv som eksempel, som led tålmodig hån, spott og dårlig behandling fra sine fiender, ja som ba for dem på korset til sin Far, om at Han måtte tilgi dem, for de visste ikke hva de gjorde.
"For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser, fordi han har Gud for øye. Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånet, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig." (1.Pet 2,19-23)
Jesus er den eneste som kan bringe fred. ”For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet.” (Ef 2,14a) Vårt kall har apostelen Paulus beskrevet for oss i 2.Kor 5,18: ”Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte verden med seg selv, og gav oss forsoningens tjeneste.”
Det finnes ikke noe sterke vitnesbyrd om forsoningens forvandlende kraft enn å se mennesker som tidligere hatet hverandre, finne fred med Gud gjennom Jesus Kristus. Vi ser det i dag gjennom palestina-arabere og jøder som finner Jesus som sin frelser, vi ser det i katolikker og protestanter som finner Jesus i Nord-Irland – bare for å nevne to eksempler.
Bildet er hentet fra Bruderhof fellesskapet der ung og gammel lever side om side, i fred og forsoning, gjort mulig gjennom Kristus.
Kan det forstås slik at dette også må gjelde i forholdet til rettsvesnet. Hele dettes troverdighet bygger jo på at de i ytterste forstand vil bruke makt og vold, om nødvendig væpnet, for å sette makt bak sine rettslige avgjørelser?
SvarSlettEn tenkelig problemstilling for meg ville f.eks være hvis jeg på en eller annen måte fikk greie på at noen planla ett terrorangrep. Skulle jeg da legitimere væpnet makt bruk gjenneom å varsle antiterrorpolitiet? Da ville jo min handling være den direkte årsaken til væpnet motstand.