Gud lengter etter sanne tilbedere som tilber Faderen i ånd og sannhet, og jeg tror at Ånden nå legger lengelsen etter å være mennesker ettter Guds hjerte ned i stadig flere mennesker. Ikke så underlig kanskje, siden vi nærmer oss Jesu gjenkomst, en tid som blant annet kjennetegnes av at både Ånden og Bruden uttrykker dette lengselsfulle: Kom! Mike Bickle, grunnleggeren av International House of Prayer i Kansas City, en bønnetjeneste som er i virksomhet 24 timer i døgnet, har skrevet om David, mannen etter Guds hjerte: "Det som gjør at David skiller seg ut som en mann etter Guds hjerte, er hans utrettelige lengsel etter å utforske og forstå Guds følelser. Dette er, tror jeg, kjennetegnet ved enhver person som stter seg fore å ha et hjerte som er etter Guds hjerte. En dag skal hele kristenheten være lik David i dette. Vi skal være en mektig skare som tilber, tjener og elsker Gud med en stadig dypere forståelse av hva som rører seg i Hans hjerte. Som David skal vi forstå og gjenspeile Guds hjerte på en måte som menneskeheten knapt har sett før." Jeg er enig med Mike Bickle i dette, og jeg ser at Gud nå reiser opp mennesker i så mange ulike sammenhenger, verden over. De er kjærlighetshungrige tilbedere som forstår hva Gud føler. Den Hellige Ånd har gjort noe med deres hjerter, og lagt ned denne voldsomme lidenskapen ned i dem. Den er altoppslukende. For disse menneskene er ikke tilbedelse en tyve minutters sekvens i et møte, men en måte å forholde seg til Gud på med hele sitt liv. Jeg har gjort dette til mitt nr 1 bønneemne for tiden: At Ånden skal gi meg en altoppslukende lidenskap for Gud.
Charter
SvarSlettTro og Lys ble til ut ifra et ønske om å hjelpe mennesker med utviklingshemming og deres familier til å finne sin plass i samfunnet og i kirken. Dette var hovedhensikten med valfarten til Lourdes påsken 1971. På denne katolske valfarten deltok ca 20-30 mennesker fra protestantiske kirker.
For at valfarten til Lourdes ikke bare skulle bli en engangsforeteelse som ikke ble fulgt opp, var det en forutsetning for å delta at man tilhørte en Tro og Lys – gruppe. Denne skulle bestå av mennesker med utviklingshemming, deres foreldre og venner, spesielt unge mennesker. Valfarten ble en nådens tid for alle som deltok. Etter valfarten ønsket mange grupper å bevare og utdype fellesskapet. Etter hvert oppstod det flere grupper rundt om i verden innenfor ulike kirkesamfunn. Slik har bevegelsen, helt fra begynnelsen av, gradvis blitt mer og mer klar over sitt kall i kirken og i samfunnet, også økumenisk.
I. Kall
Tro og Lys er en fellesskapsbevegelse. I hjertet av fellesskapene er mennesker med ulik alder og grad av funksjonshemming. De er omgitt av sine foreldre og venner, spesielt unge venner. Tro og Lys gir mennesker med utviklingshemming en mulighet til å erkjenne og bruke sine gaver og oppdage den glede som vennskap med andre gir. Tro og Lys ønsker å være en støtte for foreldre og hjelpe dem til å se at deres barn ikke bare er annerledes. Med sin spesielle skjønnhet, personlighet, evner og muligheter kan de bli en kilde til liv for andre. Noen foreldre kan også bli en ressurs og en støtte for andre foreldre som kjenner seg tynget av sine daglige vanskeligheter. Utviklings- hemmedes søsken er kalt til å verdsette at deres utviklingshemmede bror/søster kan være en kilde til liv og enhet. På samme måte som det var et sjokk å få en utviklingshemmet bror eller søster, kan det også være berikende. Det kan forandre oss og utvikle oss. Takket være mennesker med utviklingshemming kan unge mennesker også få en mulighet til å oppdage at det fins en annen verden enn konkurranse, penger og materielle nytelser. De som er svake og forsømte inviterer dem inn i en verden der mennesker har evne til å lytte til hverandre, vise ømhet, trofasthet og tro. Gruppene er ikke bo - fellesskap, men grupper som møtes med jevne mellomrom. Menneskene knytter etter hvert innbyrdes bånd som blir sterkere etter hvert som de deler vansker og håp med hverandre: de er sammen i fest, bønn, messe og / eller andre religiøse handlinger. Fellesskapene består vanligvis av opp til 30 personer.
1. Fellesskapet møtes
Hvert møte avsetter tid til bare å være sammen og snakke med og lytte til hverandre. Det er viktig å skape personlige kontakter, å bli kjent med hverandres vansker, så vel som gaver, slik at vi virkelig lærer hverandre å kjenne. Når vi møtes i små grupper, blir det mulig for hver enkelt person å uttrykke seg gjennom ord eller andre måter å kommunisere på f.eks. tegning, forming, mime eller gester. På denne måten forsøker vi å bære hverandres byrder, oppmuntre og støtte hverandre og komme hver enkelts behov i møte. Gjennom vennskap, utviklet gjennom omsorg og trofasthet, blir vi tegn på Guds kjærlighet for hverandre.
2. Fellesskap i fest
Den glede som er karakteristisk for Tro og Lys, springer ut av trofast vennskap. Det er Gud som kaller oss sammen og gjør det mulig for oss å forstå at en pakt forener oss; vi er ikke lenger alene. Våre sammenkomster kjennetegnes av glede, når vi synger, danser eller spiser sammen. Av og til kan vi ved spesielle fester invitere gjester. De blir ofte rørt over den evnen som mennesker med utviklingshemming har til å skape en gledesfylt atmosfære. Når det gjelder fest, er utviklingshemmede ofte mindre hemmet enn andre, fordi han eller hun ikke er låst i faste konvensjoner, ikke bekymrer seg om effektivitet eller er redd for hva andre vil tenke om dem. Utviklingshemmede lever mer enkelt her og nå. Deres ydmykhet og gjennomsiktighet gjør dem naturlig innstilt på festlige samvær. I fellesskapet må vi ikke glemme dem som befinner seg i utkanten av feiringen, som er stengt inne i sorg og redsel. De har også sin plass i Tro og Lys sitt hjerte. De behøver spesiell oppmerksomhet, slik at de etter hvert kan oppleve den glede som Jesus kom for å gi oss del i.
3. Fellesskap i bønn
Jesus kom for å forkynne det glade budskap for de fattige. Gud elsker de fattige. Jesus gav sitt liv for flokken. Han nærer dem med sitt legeme og blod. Derfor avsluttes det personlige møte og festen med bønn, i forening med Gud og ved at vi feirer messe og / eller andre religiøse handlinger.
4. Fellesskap gjennom trofast vennskap
Vennskap utvikles gjennom at vi bruker tid sammen. Mellom de månedlige møtene velger Tro og Lys medlemmene å bruke tid sammen i mindre grupper eller bare ved at en møtes to og to. De deler historier, bekymringer, drømmer, håp, bønn, latter, hjelp med andre, et måltid eller andre aktiviteter som nærer vennskap. Dette er trofasthet. Det vi ofte kaller ”den fjerde delen”.
5. Et inkluderende fellesskap der vi kan slå rot
Mennesker med utviklingshemming har noe vesentlig å gi til det menneskelige fellesskap, samfunnet og kirken. For at de skal kunne bidra og utvikle sine muligheter, må de inkluderes og integreres blant andre og gis mulighet for deltakelse og et gi og ta.
”De lemmer på legemet som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. De deler av kroppen som vi synes er mindre ære verd, dem gir vi desto større ære, og de deler vi blyges ved, kler vi med desto større sømmelighet” (1. Kor 12.22-23).
Et hovedanliggende for Tro og Lys er å integrere sine fellesskap og sine medlemmer i kirkens aktiviteter, i menighetens, det kristne fellesskap etc. og samfunnet.
Den første delen er velkomst og deling, den andre er bønn og gudstjeneste, den tredje er måltid og fest og den fjerde er fellesskap utenom de faste møtene.
Kallet til å slå rot, som gjelder alle medlemmer og grupper, hjelper oss til å oppdage vårt økumeniske kall og oppgave. I dag har Tro og Lys sine røtter i ulike kristne tradisjoner: katolsk, ortodoks, anglikansk og protestantisk. Ofte tilhører en gruppes medlemmer det samme kirkesamfunn, men noen grupper er økumeniske.
Kristne fra ulike kirkesamfunn er kalt til å finne et sant uttrykk for sin tro og sin kjærlighet til Kristus i sitt eget kirkesamfunn. På Tro og Lys - møtene leter de etter måter å be sammen på, som brødre og søstre i Kristus. Alle må erkjenne og verdsette med glede de kristne verdiene som springer ut fra vårt felles opphav: vår Far i himmelen.
Tro og Lys tror at mennesker som er svake og utviklingshemmede kan bli en kilde til enhet i samfunnet og i våre kirker og mellom kirker og nasjoner.
I familier med langvarige og uløste konflikter, kan forsoning skje gjennom en alvorlig krise. Skuffelser blir glemt og bitre følelser svinner bort. Fellesskap i lidelse forbereder oss til en oppstandelse i nyoppdaget kjærlighet. Når kristne fra ulike kirkesamfunn møtes rundt de svakeste og mest utstøtte, som ofte er truet i sin livs - utfoldelse, kan også forsoning skje.
Dette har også et dypere aspekt: mangel på ydmykhet og hjertets enfold er kanskje den viktigste hindringen til fellesskap i ånd og sannhet mellom dem som tror på Jesus. Mennesker med utviklingshemming kan, i kraft av å være ”fattige i ånden”, lede kristne fra ulike kirkesamfunn til å forstå saligprisningen av de ”rene av hjerte”. Slik kan de hjelpe andre til å gjenoppdage Guds Ånd.
II. VISJONEN TIL TRO OG LYS
1. Hvert menneske er elsket av Gud
Tro og Lys hviler på den tro at ethvert funksjonshemmet menneske helt og fullt er et menneske med sine rettigheter. Fremfor alt gjelder det retten til å bli elsket, akseptert og respektert for sin egen skyld og for de valg han eller hun måtte treffe. Det gjelder også retten til å motta all den hjelp som kan bidra til både åndelig og menneskelig utvikling tross utviklingshemmingen. Tro og Lys tror også at alle mennesker, enten de er utviklingshemmede eller ikke, er like mye elsket av Gud. Jesus lever i dem, selv om personen knapt kan gi uttrykk for det. Tro og Lys tror at alle, selv den mest funksjonshemmede, er kalt til å leve sitt liv i Jesus, å få del i den åndelige rikdom i sin kirke, motta sakramentene, den liturgiske tradisjon etc. og til å være en kilde til nåde og fred for fellesskapet, for Kirken og for menneskeheten. Tro og Lys tror på Paulus sine ord: "Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes for svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme (1.Kor 1.27).
2. Behovet for fellesskap
For å kunne leve sin tro trenger alle, selv den mest sårede, å møte andre brødre og søstre. Først når vi tilhører et varmt fellesskap vil vi kunne vokse i tro og kjærlighet. De som kommer til Tro og Lys for å være sammen med funksjonshemmede, må være åpne for å ta i mot deres gaver, men også være villig til å bruke og dele sine egne gaver med andre.
Overfor et sterkt funksjonshemmet menneske, som mangler ord og gester eller der disse er vanskelig å forstå, er vår første reaksjon å se en annen vei og flykte. En slik reaksjon kommer av misforståelser og frykt, men avslører også vår selvopptatthet og vårt harde hjerte. For å kunne opprette et ekte og frigjørende forhold til en funksjonshemmet, må våre "steinhjerter» forvandles til «kjøtthjerter». Det er bare Jesus og hans Hellige Ånd som kan forvandle våre hjerter og gjøre oss i stand til å ta i mot fattige og avviste mennesker og å se deres menneskeverd og åndelige dybde. Denne kjærlighets- forvandlingen vil føre til at vi ser Jesu ansikt i oss selv og hverandre. Vi ledes på omvendelsens og trofasthetens sti gjennom Marias eksempel. Hos den lidende Jesus, under korset, lærer Maria og den disippel Jesus elsket oss en måte å leve et kjærlig og trofast nærvær overfor våre venner i Tro og Lys - gruppen. Maria lærer oss, som en omsorgsfull mor, hvordan vi kan bære menneskelig lidelse og leve oppstandelsen.
På tross av og gjennom lidelse er fellesskapene et fredens og gledens sted. De kan derfor formidle eller åpenbare de gaver som Gud har gitt til mennesker medutviklingshemming: det vil si åpenhet og kjærlighet, enkelhet og frihet fra vanlige konvensjoner. I et samfunn som baserer seg på nytte og makt, er kanskje ikke funksjonshemmede mennesker så effektive, men de er likevel profetiske når det gjelder kjærlighet og ømhet - det aller viktigste for et menneske. Slik kommer de som er fattige til å bringe det glade budskap til oss andre.
3. Kunnskap om menneskelige behov
For å kunne hjelpe funksjonshemmede mennesker til å finne fred, håp og et ønske om å utvikle seg, er det nødvendig å se dem i lys av evangeliet. Det er også viktig å se de menneskelige behov i deres smerte og å vite hvordan en kan svare på behovene. For å kunne gjøre dette, må vi gradvis få menneskelig erfaring og nødvendig kunnskap. De som en engasjert i Tro og Lys må utvikle kompetanse til å kunne arbeide med sårede og vanskeligstilte mennesker.
III TRO OG LYS’ AKTIVITETER
1. En fellesskapsbevegelse
Tro og Lys er en fellesskapsbevegelse. Det vesentlige består i å opprette tillitsbånd og vennskap mellom medlemmene i gruppen, bånd som har sitt utspring i Jesus og som når sin fullendelse i ham.
2. Møter og valfarter
Fellesskapene kan drive med mange ulike aktiviteter ved siden av de vanlige møtene. De oppstår uti fra behovene og kreativiteten til hver enkelt og Guds inspirasjon. Av slike aktiviteter kan vi nevne sommerleirer, retreater og valfarter. Noen fellesskap organiserer sammenkomster og tilrettelegger aktiviteter for funksjonshemmede slik at foreldrene kan få litt fri. Der er likevel noen aktiviteter som ikke er Tro og Lys sin oppgave: for eksempel opprettelse og drift av institusjoner, bofellesskap, skoler, verksteder eller feriehjem. Dette overlater vi til dertil egnete organisasjoner, som likevel kan hente sin inspirasjon fra Tro og Lys.
3. Samarbeid med andre
Det viktig at gruppene samarbeider så mye som mulig med andre organisasjoner og bevegelser som arbeider for mennesker med utviklingshemming og deres familier. Samtidig er det viktig at vi tar vare på Tro og Lys sin ånd og kall.
4. En stor internasjonal familie
Tro og Lys - fellesskapene rundt om i verden utgjør en stor internasjonal familie. Kontinenter, soner og land bærer hverandres byrder, lidelser og gleder. Solidaritet mellom ulike grupper blir uttrykt gjennom økonomisk støtte, men først og fremst gjennom å dele gaver, vennskap, utveksle erfaringer og trofasthet i bønn. Som medlemmer i samme familie, søker fellesskapene å leve i kjærlighet og enhet.
http://www.trooglys.no/
***
Takk for at du brakte informasjon om dette. Jeg kjenner meg godt igjen i disse verdiene, og identifiserer med mange av dem.
SvarSlett