En tro verd å dø for, del 1

Helt siden verdens skapelse, har Guds barn levd av tro. "Ved tro beseiret de kongeriker, utøvde rettferdighet, fikk løfter oppfykt, stoppet gapet på løver, slokket sterk ild, unnslapp sverdets egg, ble gjort sterke etter svakhet, ble tapre i kamp og drev de fremmedes hærer på flukt." (Hebr 11,33-34) Mange profeter og trofaste troende døde for sin tro før Jesus kom. Han som kalles "troens opphavsmann og fullender." (Hebr 12,2) Og siden Hans komme har tusenvis på tusenvis av mennesker gått i døden for sin tro.


Det begynte med Stefanus, den første kristne martyr. Han døde "full av tro og Den Hellige Ånd". Hans kraftfulle budskap overbeviste de ikketroende jødene om deres synd. De ble rasende. "Da de hørte dette, stakk det dem dypt i hjertet, og de skar tenner mot ham." (Apgj 7,54) Folket drev Stefanus ut av byen og steinet ham. "Men han skuet opp mot Himmelen, fylt av Den Hellige Ånd. Og han så Guds herlighet, og Jesus som sto ved Guds høyre hånd og sa: Se! Jeg ser Himmelen åpnet og Menneskesønnen stående ved Guds høyre hånd!" (Apgj 7,55-56) Legg merke til at Stefanus ser Jesus stående ved Guds høyre hånd. Andre steder, som i Efeserbrevet, leser vi at Jesus sitter ved Guds høyre hånd. Men her har altså Han som kalles Kongenes Konge og Herrenes Herre, reist seg for å ta imot martyren Stefanus.

En annen som døde for sin tro var apostelen Jakob, bror til Johannes og sønn av Sebbedus. Det var kong Herodes som gav befaling om dette. Det samme gjorde apostelen Fillip. Filip, som mottok Den Hellige Ånd på pinsefestens dag, og som hjalp til med å grunnlegge den første kristne forsamling i Jerusalem, ble kalt av Herren til å forkynne Guds ord i Syria og i Midt-Østen. Han plantet troens såkorn i mange byer. I Hierapolis (i Tyrkia) ble han steinet av en antikristen gruppe som ble kalt Ebioniter. Det skjedde i år 54 e.Kr.

Jakob, Jesu bror ble også martyr for sin tro. Denne Jakob var biskop for forsamlingen i Jerusalem for 30 år. Han ble kalt "den rettferdige" på grunn av sin karakter og sitt eksempel. Han var også kjent for å være en bønnens mann. Etter befaling fra øverstepresten Ananias, ble han kastet ut fra tempelets tinde. Deretter ble han steinet og slått i hjel med stokker.

Barnabas, som trofast reiste sammen med apostelen Paulus, returnerte til Kypros hvor han kom fra, for å være til oppmuntring for den kristne forsamlingen som fantes der. På grunn av sitt trofaste vitnesbyrd, ble han dratt ut av byen hvor han bodde, og brent levende etter å ha bli bundet fast til en stake.

Evangelieforfatteren Markus, var ikke bare til stor hjelp for Paulus ved ulike anledninger, han gikk også i fengsel sammen med ham. Markus var også Peters gode venn og skrev Markusevangeliet ifølge det Peter fortalte ham. Peter sendte ham til Egypt hvor han forkynte inntil hedninger dro ham gjennom gatene av Aleksandria med kroker og rep inntil han døde.

Apostelen Peter, ble etter å ha forkynt Guds ord i 37 år, dømt av keiser Nero til å bli korsfestet. Han følte seg uverdig til å dø på samme måte som Jesus, og ba om å bli korsfestet oppned. Han døde på denne svært smertefulle måten 70 år gammel.

Apostelen Paulus, ble kanskje mer forfulgt enn noen av de andre apostlene. Han ble halshugget i Rom etter befaling fra keiser Nero.