Når kristne blir jøder, del 2

Kan vi som kristne spise alt, eller er det slik at vi, lik jødene, må spise kosher? Spørsmålet er aktualisert etter at en del hevder med stor styrke, at vi kristne er kalt til å leve etter Toraen.

Apostelmøtet i Jerusalem tar for seg et meget aktuelt spørsmål i den tidlige kirken, nemlig forholdet mellom de jødekristne og de hedningekristne. Forholdet var spent.

Teksten må sees i dette lys og i sammenheng. Jakob tolker det revolusjonerende som har skjedd, da han sier at Gud hadde sørget for å "ta ut av hedningene et folk." Han bruker her det ordet for "folk" som ellers alltid brukes om Israel. Nå hadde altså Gud vist at Han også regner de hedninger som kommer til tro, som sitt utvalgte folk. Jakob siterer fra profeten Amos, for å understreke dette. Han sier: "og med dette stemme profetenes ord overens." Legg merke til at han bruker flertall om profetene. Altså ikke bare Amos. Dette at hedningene skal regnes med, samstemmer med profetene i GT.

Så går Jakob til det like revolusjonerende skritt, at han fremlegger et forslag som går ut på at de hedningekristne verken skulle holde omskjæres eller pålegges å holde Moseloven med alle dens regler om rent og urent. Bare på tre punkter skulle de ta hensyn til den jødiske måten å leve på, av hensyn til jødene.

Det fantes nemlig ting som det ikke var ønskelig for en kristen jøde å ha noe med å gjøre. Først var det slikt som hadde vært i direkte berøring med avgudene. Videre var det "utukt" i den jødiske betydningen av ekteskap eller samliv i forbudte former. Det dreier seg her blant annet om tempelprostitusjon. At ekteskapsbrudd og løsaktighet var synd, var det unødvendig å poengtere. Dette var en selvfølge også blant de hedningekristne, og det gjeldt hele den delen av Mose lov som vi pleier å kalle Moralloven (De 10 bud). Men her gjaldt det også andre ting, som egentlig ikke var bindende for en kristen, men som fra gammelt av hadde en slik betydning for en jøde at det for kjærlighetens skyld måtte tas hensyn til dem. Til dette hørte også det å spise kjøtt av dyr som ikke var slaktet på jødisk vis, men fortsatt hadde blodet i seg.

Det gjaldt altså å finne regler for et liv som jødekristne og hedningekristne skulle leve godt sammen.

Til forsamlingen i Rom skriver apostelen Paulus om dette med mat og hvilket forhold de kristne skal ha til det å spise. La oss se på et viktig skriftsted i denne sammenhengen, nemlig Rom 14,1-6: "Dere skal ta dere av den som er svak i troen, men ikke for å sette dere til doms over forskjellige meninger. For den enes tro gjør at han kan spise alt, men den som er svak spiser bare grønnsaker. Den som spiser, må ikke forakte ham som ikke spiser! Og den som ikke spiser, må ikke dømme ham som spiser! For Gud har tatt imot ham. Hvem er så du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Sannelig, han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe. En setter èn dag høyere enn en annen, den andre holder alle dager for å være like. Enhver av dem må bare være fullt overbevist i sitt eget sinn! Den som tar vare på èn bestemt dag, gjør det for Herren, og den som ikke tar vare på èn bestemt dag, gjør det for Herren. Og den som spiser, spiser for Herren, for han gir Gud takk. Og den som ikke spiser, gkør det for Herren, og gir Gud takk."

Apostelen Paulus er inne på det samme i 1.Kor 10,25-33: "Spis hva som helst som selges på kjøttmarkedet, uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld. For jorden hører Herren til, og alt som fyller den. Hvis noen av dem som ikke tror, inviterer dere til et måltid og dere vil gå dit, så spis det som blir satt fram for dere! Still ingen spørsmål for samvittighetens skyld! Men hvis noen sier til dere: Dette er offerkjøtt, så ikke spis det av hensyn til den som sa det til dere, og for samvittighetens skyld. For jorden hører Herren til, og alt som fyller den. Når jeg taler om samvittigheten, mener jeg ikke din egen, men den andres. For hvorfor blir min frihet dømt av en annens samvittighet? Men om jeg deltar i et måltid med takk, hvorfor blir jeg da spottet for den maten jeg har takket for? Enten dere da spiser eller drikker eller hva dere enn gjør, så gjør alt til Guds ære. Vær ikke til anstøt, verken for jødene eller for grekerne eller for Guds menighet, slik jeg også er til behag for alle mennesker i alle ting. Jeg søker ikke mitt eget beste, men det beste for de mange, for at de kan bli frelst."

Så kan vi da spørre om dette er så viktig. Ja, det er faktisk det, for det handler både om den friheten som Kristus, og et annet forhold som Paulus minner oss om i 1.Tim. Der setter Paulus dette i en eskatologisk sammenheng:

Til sin unge medarbeider Timoteus skriver Paulus: "Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet. DISSE forbyr å gifte seg og påbyr å avholde seg fra visse slags mat, enda Gud har skapt den til å bli tatt imot med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne. For alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe er å forkaste når det mottas med takk, FOR DET BLIR HELLIGET VED GUDS ORD OG BØNN. Når du legger dette fram for brødrene, da er du en god Kristi Jesu tjener, som nærer deg ved troens og den gode læres ord som du har fulgt." (1.Tim 4,1-6)