På heltaus retreat

Denne uken leder jeg en retreat på Johannesgården med tema: Kontemplasjon. Vi er ni deltagere, retreatsenteret kan ta 12 gjester. I går snakket jeg om forskjellen på vokal-, meditativ- og kontemplativ bønn. I dag skal jeg tale om bønnen som hvile, og kommer muligens til å berøre neste tema som er bønn som beskuelse. Hvilen er selve utgangspunktet for å komme inn i kontemplasjonen. Salme 1 sier jo oss noe om hvor salig det er å være plantet som et tre, ved rennende bekker. Jeg håper deltagerne på retreaten skal få oppleve den saligheten. Johannesgården ligger jo så veldig vakkert til, mellom Moelv og Lillehammer, og nå er landskapet i sine skjønneste farger. Ikke minst trærne. Dagsprogrammet gir deltagerne rik anledning til lange skogsturer, om de skulle ønske det. Mine legemlige krefter strekker ikke til for slike "utskeielser", men jeg skal ta meg noen rusleturer ut. Å sitte inntil en furulegg, med Bibelen oppslått i fanget, en termos med glovarm te og solen som ennå varmer, finnes det noe bedre på denne tiden av året? Neppe. Retreaten er heltaus. Det betyr at måltidene er også tause, og tausheten brytes bare av bønnestundene i kapellet og ved spørsmålsrunden etter min undervisning på ettermiddagen. Det gis også anledning til samtaler. Deltagerne kan treffe meg til en times samtale i løpet av uka. Det er godt å være her. Mange har reist langt for å komme hit. Jeg ber om at de skal få et møte med Jesus, som skaper forandring og nytt liv.