La oss snu litt på spørsmålet vårt, og spørre: Hvem var en kristen? Når ble navnet brukt første gang? Det skjedde i Antiokia, leser vi i Apgj 11,26. Navnet brukes første gang i sammenheng med at Barnabas og Paulus oppholdt seg i den kristne forsamlingen som fantes i denne byen, et helt år, for å ”undervise et stort antall mennesker.” Dette var mennesker som var ”vunnet for Herren.” Alt dette står å lese på slutten av 11 kapitlet i Apostlenes gjerninger. Det er derfor naturlig å spørre om hva de første kristne lærte om frelsen. Svaret på det spørsmålet vil kanskje overraske en del. For er det en enkelt læresetning som man skulle forvente å finne som en del av det som kalles Apostlenes lære, så er det vel læresetningen om frelse ved troen alene. Det er jo selve diamanten fra Reformasjonstiden, mener mange.
Historien som vanligvis fortelles er denne: De første kristne lærte at vi blir frelst ved tro alene. Det var først etter keiser Konstantin, da kirken ikke lenger lærte i tråd med den tidlige kirken, at kirken begynte å lære at gjerninger også spiller en rolle når det gjelder vår frelse. Men stemmer dette med historiske fakta? Neppe. Den sjokkerende opplysningen, for enkelte, er at de første kristne lærte at gjerninger, i form av lydighet, spiller en avgjørende rolle når det gjelder vår frelse. Jesus sier jo selv veldig tydelig: ”Ikke alle som sier til Meg: Herre, Herre, skal komme inn i Himlenes rike, men DEN SOM GJØR Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn? Men da skal Jeg bekjenne for dem: Jeg har aldri kjent dere: Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet! Derfor, hver den som hører Mine ord OG GJØR ETTER DEM, ham vil jeg sammenligne med en klok mann som bygde huset sitt på fjell…” (Matt 7,21-24)
Med andre ord: En sann Jesu etterfølger er den som GJØR ETTER det Guds ord sier. Han lever altså ikke lovløst, i den forstand at Han lever som han eller hun vil, men vedkommende har gjort Jesus til Herre i sine liv, og lever etter det Jesus har sagt dem.
Det er helt korrekt at vi frelses ved tro alene, i den forstand at det ikke er våre gode gjerninger, som frelser oss. Om dette taler Guds ord tydelig: ”For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave. Ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg.” (Ef 2,8) Men troen på Jesus, får konsekvenser for det livet vi lever etter at vi ble en kristen. ”For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem.” (Ef 2,9) Vi er kalt til å leve hellige liv, og vi er kalt til å arbeide på vår frelse. ”arbeid på deres egen frelse med frykt og beven.” (Kol 2,12) Jakob er tydelig når det gjelder dette: ”Ser du at troen virket sammen med gjerningene hans, og at troen ble gjort fullkommen ut fra gjerningene? Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Og han ble kalt Guds venn. Dere ser da at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger, og ikke bare av tro.” (Jak 2,22-24)
Klemens av Roma, som var samtidig med apostelen Paulus, og biskop eller tilsynsmann for den kristne forsamlingen i Rom, skrev: ”Det er derfor nødvendig, at vi er raske til å gjøre gode gjerninger. For Han advarer oss på forhånd: Og se, Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning.” (Åp 22,12) La oss derfor ivrig streve etter å bli funnet blant de som venter på Ham, slik at vi kan få del i den belønning Han har lovet oss. Men hvordan skal vi, kjære, gjøre dette? Ved å rette våre tanker oppmerksomt på Ham i tro. Ved ivrig å gjøre alt det som behager Ham og som er akseptabelt for Ham. Ved å gjøre de tingene som er i harmoni ved Hans lyteløse vilje. Og ved å følge sannhetens vei, i det vi kvitter oss med all urettferdighet og synd.” Dagens bloggbilde er hentet fra den anabaptitstiske kommuniteten i Australia.
Historien som vanligvis fortelles er denne: De første kristne lærte at vi blir frelst ved tro alene. Det var først etter keiser Konstantin, da kirken ikke lenger lærte i tråd med den tidlige kirken, at kirken begynte å lære at gjerninger også spiller en rolle når det gjelder vår frelse. Men stemmer dette med historiske fakta? Neppe. Den sjokkerende opplysningen, for enkelte, er at de første kristne lærte at gjerninger, i form av lydighet, spiller en avgjørende rolle når det gjelder vår frelse. Jesus sier jo selv veldig tydelig: ”Ikke alle som sier til Meg: Herre, Herre, skal komme inn i Himlenes rike, men DEN SOM GJØR Min himmelske Fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn? Men da skal Jeg bekjenne for dem: Jeg har aldri kjent dere: Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet! Derfor, hver den som hører Mine ord OG GJØR ETTER DEM, ham vil jeg sammenligne med en klok mann som bygde huset sitt på fjell…” (Matt 7,21-24)
Med andre ord: En sann Jesu etterfølger er den som GJØR ETTER det Guds ord sier. Han lever altså ikke lovløst, i den forstand at Han lever som han eller hun vil, men vedkommende har gjort Jesus til Herre i sine liv, og lever etter det Jesus har sagt dem.
Det er helt korrekt at vi frelses ved tro alene, i den forstand at det ikke er våre gode gjerninger, som frelser oss. Om dette taler Guds ord tydelig: ”For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave. Ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg.” (Ef 2,8) Men troen på Jesus, får konsekvenser for det livet vi lever etter at vi ble en kristen. ”For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem.” (Ef 2,9) Vi er kalt til å leve hellige liv, og vi er kalt til å arbeide på vår frelse. ”arbeid på deres egen frelse med frykt og beven.” (Kol 2,12) Jakob er tydelig når det gjelder dette: ”Ser du at troen virket sammen med gjerningene hans, og at troen ble gjort fullkommen ut fra gjerningene? Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Og han ble kalt Guds venn. Dere ser da at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger, og ikke bare av tro.” (Jak 2,22-24)
Klemens av Roma, som var samtidig med apostelen Paulus, og biskop eller tilsynsmann for den kristne forsamlingen i Rom, skrev: ”Det er derfor nødvendig, at vi er raske til å gjøre gode gjerninger. For Han advarer oss på forhånd: Og se, Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning.” (Åp 22,12) La oss derfor ivrig streve etter å bli funnet blant de som venter på Ham, slik at vi kan få del i den belønning Han har lovet oss. Men hvordan skal vi, kjære, gjøre dette? Ved å rette våre tanker oppmerksomt på Ham i tro. Ved ivrig å gjøre alt det som behager Ham og som er akseptabelt for Ham. Ved å gjøre de tingene som er i harmoni ved Hans lyteløse vilje. Og ved å følge sannhetens vei, i det vi kvitter oss med all urettferdighet og synd.” Dagens bloggbilde er hentet fra den anabaptitstiske kommuniteten i Australia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar