Kalt til et liv i sammen

En gang på slutten av 1970-tallet skrev Neta og Dave Jackson boken: "Living together in a World Falling Apart", som var en bok som handlet om kristent kommunitetsliv. Det er interessant å bla i denne boken i dag. Noen av de kommunitetene de omtaler i boken eksisterer ikke lenger, andre har overlevd. I dag ser vi en ny oppblomstring av denne type levd kristent liv, som har nær slektskap med urkirken i Apostlenes gjerninger, og de senere anabaptistene på 1500-tallet.

Etter å ha lett etter konkrete eksempler på nytestamentlig menighetsliv, skriver Neta og Dave Jackson:

"Vår befrielse kom i form av noen gamle anabaptistiske ideer om at forvandlede hjerter må resultere i forvandlede liv, og at den fremste hensikten med forvandlede liv er at for "verdens system" være et eksempel - "byen på fjellet" - på hvordan det fungerer i Guds rike. Det enkelte individ, en enslige kristne, kan ikke gjøre mye mer enn å forkynne for verden om dens ondskap. Men den kristne gruppen burde være et levende eksempel på hvordan Gud handler."

Man finner ikke noe eksempel i Det nye testamente på det moderne fenomen som kalles "frilans-kristne", eller "menighets-shoppere". Det nytestamentlige menighetslivet var et felles-liv. De var en ubrytelig del av Kristi kropp. Derfor er nytestamentlig menighetsliv "koinonia" - fellesskap, samfunn. Det er kommunitetsliv, og kommuniteten er det uttrykk for kjærlighet som Kristus sa skulle være det som spesielt kjennetegnet Hans disipler. Men det er mulig å være en aktiv, hengiven, læremessig sunn gruppe kristne uten å utgjøre en kristen kommunitet. Jeg vil si: dessverre. For det er ikke dette vi er kalt til. Kristi forsamling er noe mye mer enn søndagens gudstjeneste. Det er felles liv.

Eberhard Arnold, som grunnla Bruderhof-bevegelsen, har sagt: "Fellesskap er ikke noe som kan startes opp. Et felles liv, et liv i sammen, kan bare bli gitt som en gave fra Ånden." Men når denne gaven gis, la oss da ta imot den, og åpne den og gjøre noe med innholdet. Det vi kan gjøre er å begynne å leve det!