På jakt etter den tidlige kirkens røtter

Det var litt julaften hjemme hos meg i går ettermiddag. Da kunne jeg hente en bokpakke fra Scroll Publishing, med noen bøker jeg har bestilt om de føsrte kristnes og anabaptistenes historie. To av dem skrevet av en for meg inntil nylig ukjent forfatter, David W. Bercot. Den ene heter: "Will the real heretics please stand up", og den andre: "The Kingdom that turned the world upside down." Den første boken er en analyse av vår tids evangeliske kirke sett i lys av den tidlige kirkens historie. Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på lesningen.

Jeg har underveis funnet ut at forfatteren og jeg har noen tilknytningspunkter. Jeg sier noen, for det er slett ikke alle som samstemmer. David W. Bercot er født i 1950, og er dermed åtte år eldre enn meg. Han er advokat av yrke, og er etterhvert blitt en autoritet på den tidlige kirkens historie. Bercot kommer fra et hjem hvor foreldrene var Jehoavs Vitner, og han var selv en del av dette trossamfunnet. Han forlot Jehovas vitner fordi han fant ut at deres lære ikke stemte overens med Bibelen. En periode luktet han på liberal protestantisme, men fant raskt ut at det de stod for ikke stemte noe mer med Bibelen enn Jehovas vitner. Men han var tiltrukket av pasifismen hos Jehovas vitner. Bercott hadde tilgang til biblioteket til Dallas teologiske seminar, og han begynte å studere kirkehistorie, og da særlig den tidlige kirkens historie. Han studerte også kirkefedrenes skrifter. Det er disse studiene som er bakgrunnen for boken han har skrevet. Boken ble utgitt på eget forlag, og det var stor etterspørsel etter den fra dag en av. Den utgaven jeg har skaffet meg er tredje opplag. Bercott merket seg at de som særlig var interessert i hans bok var ulike anabaptistiske grupper, som konservative mennonitter, German Baptists og amish. De fant i Bercotts bok et sterkt forsvar for deres egen tro og overbevisning: dåp av troende, et ikkevolds standpunkt, adskillelse fra verden. Bercott ble interessert i å finne ut om dagens anabaptistiske grupper levde som den første menighet gjorde. Sammen med noen venner startet de Tyler Early Christian Fellowship, men fellesskapet opphørte etter kort tid. Bercott fortsatte sin vandring. Han var innom assyrisk ortodokse kirke, men fikk problemer med deres syn på Jomfru Maria. I Den anglikanske kirke fant så Bercott et åndelig hjem, og startet så The Society of The Good Shephard. Han ble anglikansk prest, men det skulle ikke gå så lenge før han fant ut at han ikke passet i denne sammenhengen. Problemet skyldes to ting: Den anglikanske kirkes ærbødighet for jomfru Maria, som han nok ikke var klar over lå så tett opp til det romersk-katolske synet, og deres forståelse av begrepet "rettferdig krig".

I dag har David W. Bercot sluttet seg til et anabaptistisk fellesskap bestående av mennesker blant de konservative mennonittene. Han sier selv at dette er det nærmeste han kommer den opprinnelige kristne forsamlingen, slik den er beskrevet i Apostlenes gjerninger.

Så var det dette med likhetspunktene da. Vi har begge en stor interesse for den tidlige kirkens historie, og begge er vi på søken etter det opprinnelige og ekte. I likhet med Bercot tror jeg at anabaptistene fant tilbake til den tidlige kirkens lære og praksis, og jeg tror at vi har veldig mye å lære ved å gå tilbake til disse røttene. I likhet med Bercot håper jeg en dag å finne et fellesskap hvor det er mulig å leve etter de samme prinsippene som den tidlige kirken gjorde. Jeg tror jeg er på vei til å gjøre det. Det er i hvertfall min bønn og min dype lengsel.