Som i Noahs dager, del 3

I to blogg artikler har vi sett på likhetstrekkene mellom Noahs tid og vår tid, med utgangspunkt i Jesu egne ord i Matt 24,37: ”Men som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.”

I 1532 utgir anabaptisten Pilgram Marpeck et lite hefte med tittelen ”Aufdeckung der Babylonischen hürn.” På norsk blir det noe slikt som: Den Babylonske horen avkledd. Jeg kommer til å komme tilbake til dette heftet senere, men presenterer her innledningen, som passer veldig godt til vårt studium av Noahs og vår egen tid. I heftet til Marpeck heter det:

”Alle mennesker kan se og føle (selv uten Skriftens vitnesbyrd) at tidens ende med dommen er nær og vil komme over oss. Guds gjerning viser oss dette. All skapningen har grunn til å frykte og skjelve, på samme måte som de skalv til profetenes ord som talte om den store og forferdelige Herrens Dag. Det faktum at den fortapte, perverterte og Sodom-like verden ikke tar dette så nøye, ei heller gjør noe med det, er ganske enkelt enda et bevis på at Herrens Ord går i oppfyllelse. Disse siste dager er lik den tiden da Lot og Noah levde. Menneskene spiste og drakk, giftet seg og gav til ekte (uten å frykte), men plutselig ødeleggelse vil komme over dem alle.

Verden flyter over av forferdelig korrupsjon – den type korrupsjon som frem til nå har vært holdt i skjul. Og sammen med denne, - den verdslige kirken, ved å avdekke dens skam, åpenbarer seg som den hun vitterlig er, - som en kvinne som lenge har lekt hore i hemmelighet, men som plutselig slipper alle forsøk på å dekke seg til , og frekt og uforskammet står frem med sine handlinger.”

De pakket ikke tingene inn i bomull på 1500-tallet!

Det var ondskapen som preget Noahs tid. Når Jesus taler om at ”spiste og drakk, giftet seg og ga til ekte,” så høres det jo i utgangspunket ganske tilforlatelig ut. Men bak disse ordene fremstår det en annen virkelighet. Fråtsing, et utsvevende liv preget Noahs samtid, og som jeg skrev om i går, et opprør mot Gud. Det var et samfunn som dyrket mennesket, og menneskets intellekt, og hvis liv var preget av materialismen. Ikke ulikt vår egen tid dette.

Og dette livet, hvor menneskene var fanget i lenkene til sansenes begjær, har gjort menneskene fullstendig immune med hensyn til det som ventet dem. Jesus sier:

”Men de forsto ingenting før flommen kom og tok dem alle bort.” (Matt 24,39)

Det er tydelig ut fra Jesu sammenligning, at den siste generasjonen som lever på jorden før Jesus kommer igjen, vil være likeså ond og fordervet, som den som levde på syndflodens tid. Den nåværende verden er på vei mot sin ødeleggelse. Det er ikke vanskelig å se det med det blotte øye. Ingenting kan forhindre at det skjer. Det eneste håpet ligger i Jesu gjenkomst.

I neste blogg artikkel skal vi se nærmere på hvorfor Noah fant nåde hos Gud.

(fortsettes)