Det gjør godt å lese ordene i 1.Mos 6,8: ”Men Noah fant nåde hos Gud.” Midt i en ond verden, vandret en mann med Gud. Han er selve håpet for framtiden. Et profetisk bilde. Med Noah startet Gud på nytt. Og som i Noahs dager, skal det også være ved Menneskesønnens komme. En ny begynnelse. Et nytt håp. Håpet for vår tid ligger i dette at Guds rike bryter igjennom. Det skjer til fulle ved Jesu gjenkomst. Han baserer sitt tusenårsrike på sine utvalgte, bygget på et fundament av rettferdighet, dannet gjennom et folk som vandrer i fellesskap med Ham. Guds rike er svaret på denne verdens problemer.
Det er klart og tydelig fra Skriften at Guds rike aldri noensinne kan tilpasses og passes inn i våre menneskeskapte og dermed fordervede maktstrukturer, enten de være seg demokratiske eller totalitære. Den nåværende verdensorden og dens systemer kan aldri tjene Guds plan for den kommende tidsalder. Dertil er de vesensforskjellige og totalt annerledes bygd opp. Hva vi venter på er en helt ny styreform – et rike som styres av Kongenes Konge og Herrenes Herre, for hvem enhver konge, president og fyrste må bøye sine knær.
Det var to ting Noah var kalt til å gjøre:
Bygge en ark.
Å forkynne rettferdighet
Arken var redningen for Noah og hans familie. Det tok omkring 100 år å bygge den. I mellomtiden opplevde Noah å bli latterliggjort for det han gjorde. Noah bygde i tro. I mils omkrets av der han bodde fantes det ikke noe vann. Men han bygde en båt. Og ikke en hvilken som helst båt, men en kjempemessig utgave. Noah forklarte folk at på et gitt tidspunkt ville det begynne å regne, og jorden ville bli oversvømt, mens folket lo. For dem må Noah ha fremstått som en dåre.
Parallellen til Noah er menigheten. Den er gitt å forkynne evangeliet, som er frelsens ark. Gud har også åpnet en vei i vår tid til å slippe unna dommen som kommer. Enhver som vender seg bort fra urettferdigheten og tar imot Jesus som sin Frelser, kan unnslippe. Men evangeliet ansees i vår tid som den rene skjære tåpelighet. Korset er en dårskap. Vi må da kunne frelses på annen måte. Vi er da gode mennesker, humanister, kunnskapen vår er stor. Vi vet mer i dag. Men Bibelen slår fast at det finnes kun en frelsesvei, og det er gjennom Jesus Kristus.
Det andre Noah skulle forkynne var rettferdighet. Han er blitt kalt rettferdighetens forkynner.
”.. og så sant Han ikke spare den gamle verden, men bevarte Noah, en av åtte mennesker, rettferdighetens forkynner, og lot vannflommen komme over de ugudeliges verden..” (2.Pet 2,5)
”Ved tro, etter å ha fått et guddommelig varsel om de ting som ennå ikke var synlige, bygde Noah i gudsfrykt en ark til frelse for sin husstand. Ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av troen.” (Hebr 11,7)
Som i Noahs dager, slik også i våre dager, er vi kalt til, ikke bare å forkynne evangeliet, men også være et profetisk vitnesbyrd om rettferdighet overfor verden, med våre liv. Et alternativ til ugudelighet. Legg merke til hvor mange ganger ordet gudsfrykt brukes i forbindelse med Noah og hans liv. Det er verd et bibelstudium bare det. Du finner mange av de ordene brukt i de fire blogg artiklene jeg har skrevet om Noah.
Det er klart og tydelig fra Skriften at Guds rike aldri noensinne kan tilpasses og passes inn i våre menneskeskapte og dermed fordervede maktstrukturer, enten de være seg demokratiske eller totalitære. Den nåværende verdensorden og dens systemer kan aldri tjene Guds plan for den kommende tidsalder. Dertil er de vesensforskjellige og totalt annerledes bygd opp. Hva vi venter på er en helt ny styreform – et rike som styres av Kongenes Konge og Herrenes Herre, for hvem enhver konge, president og fyrste må bøye sine knær.
Det var to ting Noah var kalt til å gjøre:
Bygge en ark.
Å forkynne rettferdighet
Arken var redningen for Noah og hans familie. Det tok omkring 100 år å bygge den. I mellomtiden opplevde Noah å bli latterliggjort for det han gjorde. Noah bygde i tro. I mils omkrets av der han bodde fantes det ikke noe vann. Men han bygde en båt. Og ikke en hvilken som helst båt, men en kjempemessig utgave. Noah forklarte folk at på et gitt tidspunkt ville det begynne å regne, og jorden ville bli oversvømt, mens folket lo. For dem må Noah ha fremstått som en dåre.
Parallellen til Noah er menigheten. Den er gitt å forkynne evangeliet, som er frelsens ark. Gud har også åpnet en vei i vår tid til å slippe unna dommen som kommer. Enhver som vender seg bort fra urettferdigheten og tar imot Jesus som sin Frelser, kan unnslippe. Men evangeliet ansees i vår tid som den rene skjære tåpelighet. Korset er en dårskap. Vi må da kunne frelses på annen måte. Vi er da gode mennesker, humanister, kunnskapen vår er stor. Vi vet mer i dag. Men Bibelen slår fast at det finnes kun en frelsesvei, og det er gjennom Jesus Kristus.
Det andre Noah skulle forkynne var rettferdighet. Han er blitt kalt rettferdighetens forkynner.
”.. og så sant Han ikke spare den gamle verden, men bevarte Noah, en av åtte mennesker, rettferdighetens forkynner, og lot vannflommen komme over de ugudeliges verden..” (2.Pet 2,5)
”Ved tro, etter å ha fått et guddommelig varsel om de ting som ennå ikke var synlige, bygde Noah i gudsfrykt en ark til frelse for sin husstand. Ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av troen.” (Hebr 11,7)
Som i Noahs dager, slik også i våre dager, er vi kalt til, ikke bare å forkynne evangeliet, men også være et profetisk vitnesbyrd om rettferdighet overfor verden, med våre liv. Et alternativ til ugudelighet. Legg merke til hvor mange ganger ordet gudsfrykt brukes i forbindelse med Noah og hans liv. Det er verd et bibelstudium bare det. Du finner mange av de ordene brukt i de fire blogg artiklene jeg har skrevet om Noah.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar