Det er flere ting som tyder på at likestillingsminister Manuela Ramin Osmundsen er på kollisjonskurs med Den romersk katolske kirke. Troskongrasjonen i 2003 slår fast i innledningen til avsnittet som handler om "overveielser rundt forslag om rettslig anerkjennelse av homoseksuelt samliv" at kirkens biskoper skal "beskytte og fremme ekteskapets verdighet, familiens grunnlag og samfunnets stabilitet. Ekteskapet er nemlig et konstituerende element i samfunnet."
Det interessante er at Troskongrasjonen uttaler seg spesielt om katolske politikeres rolle. Hør bare:
“10. Hvis alle troende er forpliktet til å yte motstand mot anerkjennelse av homoseksuelt samliv, da har katolske politikere i særdeleshet plikt til å gjøre det, i pakt med selve det ansvar som påhviler dem. Når de blir stilt overfor lovforslag som fremmer homoseksuelt samliv, må de ta hensyn til følgende etiske indikasjoner.
Når lovgiving som begunstiger homoseksuelt samliv blir foreslått for første gang i en lovgivende forsamling, har katolske parlamentarikere moralsk plikt til å uttrykke sin motstand klart og offentlig og til å stemme imot. Å stemme for en lov som er så skadelig for det felles gode, er dypt umoralsk.”
Det er dypt beklagelig og samtidig oppsiktsvekkende at en person som er medlem av Den romersk katolske kirke, skal være den som fronter en lov som så til de grader bryter med Guds ord, og med Kirkens tro og lære siden dens grunnleggelse.
Manuela Ramin Osmundsen arbeider for å fremme familien og ekteskapet. Disse trues ikke av ekteskap mellom homofile. Man kan gjenta så mange ganger man vil i fundamentalistiske kretser, men det blir ikke noe mer sant av den grunn. En kirke skal vitne om Guds kjærlighet og vise denne i praksis, ikke motarbeide en viss type mennesker. Om den katolske kirka ville gjøre en innsats mot seksuell umoral, så kunne den med en gang oppheve kravet om sølibat for prester. Det kunne i det minste ha hindret en del av de tusenvis av seksuelle overgrep som har skjedd fra presters side, mange av dem høyst sannsynlig utifra seksuell frustrasjon. Forøvrig er ikke Manuela parlamentariker, slike det vises til i bloggen. Hun er regjeringsmedlem, og disse utgjør den utøvende makt i samfunnet og setter ut i livet det parlamentarikerne bestemmer. Og på Stortinget er det flertall for ekteskap mellom homofile, sjøl om den endelige avstemningen ikke er foretatt, fordi Regjeringa trengte tid til å utrede saken.
SvarSlett