De første kristne, som var jøder, sto overfor store utfordringer, ikke minst i forhold til jødedommen. Ikke minst etter at urmenigheten i Jerusalem med Peter og Jakob i spissen både direkte og indirekte hadde sagt at det som var avgjørende for å få del i løftenes oppfyllelse ikke var omskjærelsen og overholdelse av Loven, ikke tilhørighet til det jødiske folk, men tro på Jesus og at man hadde Den Hellige Ånd. Konsekvensene av denne forkynnelsen var utelukkelse fra synagogen. Hva skulle de gjøre i denne situasjonen? Jeg tror de i praksis sto overfor to alternativ: De kunne velge å løsne sine bånd til jødedommen og bli vanlige medlemmer av kristne menigheter der de såkalt hedningekristne etter hvert utgjorde majoriteten. Eller de kunne enda mer bevisst fastholde sin jødiske identitet, det vil si fortsatt holde fast ved omskjærelsen og ved å holde Loven, samtidig som de utviklet en lovtolkning som et alternativ til rabbinernes syn. Vi vet at noen valgte også denne andre muligheten, selv om det overveldende flertall valgte det første alternativet. De gjorde dette samtidig som de fastholdt trosfellesskapet med de hedningekristne. I det fjerde århundre omtales disse gruppene som "Nasareere," men deretter opphører
alle spor etter dem.
Disse gruppene tolererte på sin side hedningekristne som ikke var omskjært, men de ble ikke tolerert av den hedningekristne menighet. De ble etterhvert både isolert av den kristne menighet og synagogen.
Som vi ser av Apostlenes gjerninger var det noen som sa nei til misjon uten omskjærelse. Disse ønsket sterkt å holde menigheten innenfor jødedommens ramme, de ville være jødisk ortodokse. Kirkehistorien forteller oss at vi i det andre århundre møter jødekristne som både fastholder omskjærelsen og understreker at torahen må holdes. De utvikler samtidig en form for en jødisk messias-lære som går ut på at Jesus ikke var guddommelig, og Han var heller ikke pre-eksistent. Han var i deres øyne et helt vanlig menneske som ved dåpen ble utvalgt til sin gjerning. Disse jødekristne omtales som ebjonitter.
alle spor etter dem.
Disse gruppene tolererte på sin side hedningekristne som ikke var omskjært, men de ble ikke tolerert av den hedningekristne menighet. De ble etterhvert både isolert av den kristne menighet og synagogen.
Som vi ser av Apostlenes gjerninger var det noen som sa nei til misjon uten omskjærelse. Disse ønsket sterkt å holde menigheten innenfor jødedommens ramme, de ville være jødisk ortodokse. Kirkehistorien forteller oss at vi i det andre århundre møter jødekristne som både fastholder omskjærelsen og understreker at torahen må holdes. De utvikler samtidig en form for en jødisk messias-lære som går ut på at Jesus ikke var guddommelig, og Han var heller ikke pre-eksistent. Han var i deres øyne et helt vanlig menneske som ved dåpen ble utvalgt til sin gjerning. Disse jødekristne omtales som ebjonitter.
Ursäkta mig att jag tjatar igen BjornOlav,men jag har sänt dej ett inlägg i bloggen
SvarSlett"Det gode lys,har du läst den?Där hade jag även skrivit en mycket gammal sångvers.
Ha det så bra.
Guds välsignelse!Karin
Se svaret under "Det klare lys".
SvarSlett