- 29 ganger har min kone vært igjennom operasjoner. Seks av dem på grunn av kreft. Mitt barnebarn på 12 døde av kreft for kort tid siden. Det meste jeg har lært de siste årene har skjedd gjennom lidelse.
Ordene tilhører David Wilkerson. Mer enn mange andre kjenner han sannheten i ordene fra Fil 3,10: "for at jeg kan kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser ved at jeg blir likedannet med Hans død." Kanskje er det derfor David Wilkerson fremstår som så pålitelig og med så stor integritet. Han er en mann man gjerne låner øre til. David Wilkerson er i dag en blanding av en skarp profet og en sønderknust mann. Så er det da bare de sønderknuste Gud kan bruke. Jeg leser stadig disse ordene fra Salme 51, den salmen som mer enn noen annen de siste 10-15 årene er blitt min salme: "Offer for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og angrende hjerte - Gud, det vil du ikke forakte." (v.19)
David Wilkerson mener at apatien og velstanden er i ferd med å ødelegge Skandinavias kristne. Vi gjør vel i å lytte til de ordene, og gjøre noe med dem!
For min egen del skal jeg sette meg ned å lese opp igjen Gwen Wilkersons bok: "I åpenhet", som ble utgitt på Filadelfiaforlaget i 1981. Der forteller David Wilkersons kone om sitt liv. Jeg tror jeg har mye å lære av henne. Boken arvet jeg av en kvinnelig India misjonær i den siste menigheten jeg betjente som pastor. Hun døde av kreft. Jeg kommer tilbake med flere artikler om David Wilkersons tjeneste.
Ordene tilhører David Wilkerson. Mer enn mange andre kjenner han sannheten i ordene fra Fil 3,10: "for at jeg kan kjenne Ham og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser ved at jeg blir likedannet med Hans død." Kanskje er det derfor David Wilkerson fremstår som så pålitelig og med så stor integritet. Han er en mann man gjerne låner øre til. David Wilkerson er i dag en blanding av en skarp profet og en sønderknust mann. Så er det da bare de sønderknuste Gud kan bruke. Jeg leser stadig disse ordene fra Salme 51, den salmen som mer enn noen annen de siste 10-15 årene er blitt min salme: "Offer for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og angrende hjerte - Gud, det vil du ikke forakte." (v.19)
David Wilkerson mener at apatien og velstanden er i ferd med å ødelegge Skandinavias kristne. Vi gjør vel i å lytte til de ordene, og gjøre noe med dem!
For min egen del skal jeg sette meg ned å lese opp igjen Gwen Wilkersons bok: "I åpenhet", som ble utgitt på Filadelfiaforlaget i 1981. Der forteller David Wilkersons kone om sitt liv. Jeg tror jeg har mye å lære av henne. Boken arvet jeg av en kvinnelig India misjonær i den siste menigheten jeg betjente som pastor. Hun døde av kreft. Jeg kommer tilbake med flere artikler om David Wilkersons tjeneste.
I kjølvannet til "vekkelsen" de siste 20-30 år med fokus på helse, velstand og framgang, ligger det trolig mange vrak - som Bibelen sier - "mange har lidd skipbrudd på sin tro". Vi ser bunnløs fortvilelse, oppløsning og smerte. Denne teologien har spredd seg i hele den karismatiske fornyelsen.
SvarSlettKanskje en av de mest lest andaktsbøkene er Gloria og Kenneth Copeland sin?
Jeg fikk for noen uker et brev fra Gloria Copeland (Elijah List)hvor hun forteller at Herren hadde vist henne hvordan Jesus ville komme for å hente en fullkommen brud, uten flekk og lyte. Det betydde også en helsemessig fullkommen brud. Hun leste et løfte om det inn dette verset.
Jeg tror det må være noen grunnleggende mangler ved våre skriftfortolkningsprinsipper? Noe av problemet synes å være at vi drar ut enkeltvers og setter det sammen med andre - og lager store teologiske byggverk.
Dette mener jeg læren om tienden trolig er et godt eksempel på?
Overfortolker vi det som vi kaller løfter? Og vi får en tro som er noe annet kjærlighet, omsorg og gode gjerninger. (Jakobs brev)
Si allid: "Om Herren vil, skal vi leve og gjøe den ene eller andre. Men nå skryter dere i deres hovmod. Alt slikt skryt er ondt" Jakob 5,15-16
Er det noe her vi ikke har forstått - er det sannheter vi ikke har villet snakke om?
Og vi taper helheten. Vi ser på Bibelen som en løftebok, og mister det vesentligste - akkurat som fariserne på sin måte.
Jeg tror denne literalistiske fortolkningen ofte kan føre til at vi mister hovedbudskapet: Kristus - Guds hemmelighet. Mysteriet blir også borte. Alt blir forklart med løfter og enkeltvers.
Dette har mange aspekter - og jeg har ikke alle svarene. Men om Herren lar meg leve - så tror jeg at noe av mitt kall vil være å oppmuntre de døende, visnende og oppgitte som lengter etter liv.
Han vil ikke knekke det brutte strå.
Det synes som vi trenger enn "helbredelsesvekkelse" på dette området?
Nå skriver du om ting som opptar meg veldig mye, Tore.
SvarSlettI dag har jeg en veldig dårlig dag. Jeg har måttet si fra meg to avtaler, og kommer meg ikke ut av huset. Hjertet mitt slår svært hurtig, jeg har smerter, masse ubehag og er kvalm. Jeg har mange slike dager.
Men noe av det som har tynget meg mest i de vanskelige dagene, er nettopp denne undervisningen om at en kristen skal være ved god helse. Ofte siteres 3.Joh v.2 som om det skulle være et guddommelig løfte. Det er det ikke. Det er en bønn eller et ønske apostelen Johannes har til sin leser, om at han skal "ha det godt i alle ting og være ved god helse, slik som også din sjel har det godt." Ja, hvem ønsker vel ikke det for sine venner? Men det er er altså ikke et guddommelig løfte om at vi som tror alltid skal være med god helse.
Jeg blir oppriktig lei meg og fortvilet, når jeg hører om Gloria Copelands "profeti". Hva med alle kronisk syke, multihandikapede, krøplinger som slett ikke kommer til å bli friske før Jesus kommer igjen?
Og - og dette er viktig for meg. Jeg synes dette sier noe om vårt menneskesyn. Det viktigste for disse menneskene er at vi skal være helt på topp, friske, vellykkede mennesker. Det er liksom tegnet på Guds velsignelse det. Men igjen: hva med de som må bære en lidelse resten av sitt liv? Er de mindre i Guds øyne enn andre? Er det skjulte synder i deres liv (det har jeg hørt mer enn en gang om meg selv).
Kan det tenkes at Gud ser det hele annerledes? At vi har mye å lære av mennesker som lider, og sliter med sykdom? Jeg tror det.
En av de som har lært meg mye om det er Jean Vanier, en herlig ung mann som heter Øystein som er mulitihandikapet og mange andre.
Takk for at du tar opp dette. Jeg skulle ønske mange andre kunne delta i samtalen om dette viktige tema.
´BjornOlav
SvarSlettKan det vara så,att många kristna idag lever efter det fariseiska sättet.Såsom farisen när han bad "Jag tackar dej Gud att jag inte är som denne publikan".
Men jag brukar tänka på hur bad publikanen? Jo,"Misskunda dej över mig syndare ," och Jesus säger att denne publikan gick hem gladare än farisen .Det står också i Guds ord,att Jesus säger "När du är svag,då är Jag stark".Jag tror att det är så vi ska tänka,att vi är ingenting i oss själva,så därför måste vi hela tiden hålla oss NÄRA NÄRA HONOM,så att Han lättare kan hjälpa oss.
Idag var jag på bön med två damer.Vi brukar samlas och be varje tisdag.Och jag och Birgit bad så mycket för dej BjornOlav.
Herren ska hjälpa dej med ditt hjärta,och även ge dej ord att skriva i din blogg och svara många som är besvärliga.
Ja ha en bra dag och Guds frid.
Karin
Så langt jeg kan se, så helbredet Jesus alle som kom til ham, ikke en måtte gå hjem igjen uten å ha mottatt sin personlige helbredelse. Jeg tror også at dette er Jesu fullkomne vilje i dag; å helbrede alle som kommer til Ham. Men samtidig så vet vi jo at langt fra alle får erfare dette, de fleste av oss opplever vel sykdom før eller siden.. Tror det er viktig å feste blikket på Kristus (slik de festet blikket på kobberslangen under Moses) alene, og hvis vi får åpenbaring om Golgatas fullhet tror jeg vi vil ha enklere får å motta legedom også.. Samtidig tror jeg det er viktig at man ikke "anklager" de syke for ikke å ha "nok" tro eller at de har synd i sitt liv, dette var vel teorien til Jobs 3 "venner"... Personlig tror jeg at helbredelse KAN (ikke må) hindres av vantro, men da like gjerne hos den parten som ber for den syke som hos den syke selv. Disiplene klarte ikke å drive ut den onde ånd pga deres vantro, men Jesus drev den ut (selv om faren til gutten hadde fått tvil pga det "mislykkede" forsøket fra disiplene)... Det er viktig at den syke ikke blir fordømt, men at han heller blir oppmuntret til å fortsatt legge sin vei i Herrens hånd, MED eller uten sykdom.. Her er jo du ett mektig eksempel til etterfølgelse Bjørn Olav, du ønsker å gjøre Herrens vilje med eller uten sykdom. Og i himmelen vil man forhåpentligvis få svar på mange av våre "hvorfor" spm. her nede.. Det er mye bedre å gå halt inn i Evigheten, enn å gå frisk til fortapelsen.. Forøvrig vil jeg anbefale boken "Bønnens makt" av Marie Monsen som jeg synes gir gode svar på spm vedr. helbredelse og sykdom.
SvarSlettMvh C.
Jeg tar utgangspunkt i det du selv skrev Bjørn Olav:
SvarSlett" At vi har mye å lære av mennesker som lider, og sliter med sykdom? Jeg tror det."
Senere skriver du igjen om hvordan din multihandikapede venn inspirerer deg. Det er to aspekter her jeg vil ta tak i.
1. Hvem definerer avviket? Dette er et spørsmål jeg finner veldig interessant. I mange situasjoner er det "de normale" som definerer hva som er unormalt. Vi som har to armer og to bein vil synes det er rart hvis en person bare har et bein. mangler du et bein har du et stort nok avvik til å motta goder fra samfunnet (uføretrygd) mangler du en tommel er ikke nødvendigvis avviket stort nok til det. klassifisering av avvik gjnnomsyrer samfunnet vårt. Så langt, så greit. men livet er fullt av nyanser.
Hvis det blir opplest å vedtatt av en gruppe mennesker, at andre mennesker som ikke er som oss er som avvik å regne, er det lett og få vonde assosiasjoner. rasisme, hat mot homofile, kjønnsdiskriminereing... lista er lang. her er det også snakk om definisjon av avvik fra en bestemt gruppe, enten en majoritet, eller en gruppe som tradisjonelt har sittet med makta til å definere normen. Historien viser oss at dette kan få fatale konsekvenser. Men selv i en mindre skala kan konsekvensene være store i enkeltmenneskets liv.
Dette er løse tanker, og ikke ment som noe annet en videre refleksjon rundt ditt svar til tore her på diskusjonsforumet. Hvis vi er kritiske til rammene, hvis vi ikke godtar andres definisjoner, tror jeg din venn Øystein vil bli sett på på en annen måte. Jeg kjenner ikke din venn og skal være forsiktig med å utale meg. Håper jeg ikke stiller saken i et utriktig lys når jeg antar at han har møtt noe motgang og fordommer i forbindelse med sit hadikap. dette anntar jeg fordi jeg selv kjenner mennesker som har opplevd akkurat dette.
Mitt hovedbudskap med dette er: hvem er vi til å definere hva som er normalt? er vi tjent med å fokusere på hva som er normalt eller ikke, går vi ikke bare glipp av mange nyanser da? Det er i denne smamenheng jeg ikke skjønner ditt brennende engasjenent for handikappede men mot homofile. Ikke at det er noen likhetstrekk mellom disse gruppene annet en at de regnes som avvik fra det normale.
2. Glorifisering av lidelse er noe jeg generelt er veldig skeptisk til. noe lidelse, fysisk eller psykisk, lærer vi noe av. Det gjør oss sterkere. Men fokus på lidelse som noe edelt fører også med seg at man tanker om at man "fortjener" og "har godt av" vonde ting som skjer en. dette tror jeg er veldig uhledig.
C
SvarSlettJeg er litt usikker på om Jesus faktisk helbredet alle.
Matt 4,23-24 sier riktignok at Han helbredet alle. "Jesus gikk omkring i hele Galilea, underviste i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og alle slags skrøpeligheter i folket. Og ryktet om Ham spredte seg ut over hele Syria. Og de bar til Ham alle syke mennesker som led av forskjellige sykdommer og plager, både dem som var demonbestatte, månesyke og lamme. Og Han helbredet dem."
Men i Joh 5 har vi beretningen om de syke ved Betesda dammen. Det går frem av dette skriftstedet at Jesus kun helbredet en mann der. Men Joh 5 forteller at det var "en stor mengde syke mennesker" der, både "blinde, lamme og krøplinger." Disse ble altså ikke helbredet.
Den lamme ved den fagre tempelporten, som blir helbredet i Apgj 3, må Jesus ha gått forbi mange ganger, uten at Han helbredet ham. Han ble riktignok helbredet gjennom tjenesten til Peter og Johannes. Kan dette bety at det ikke var Guds time for denne mannen, men at han skulle bli helbredet senere, som et sterkt bevis på Jesu kraft til å helbrede gjennom sine disipler?
Paulus må ha vært en mann som bar på en kronisk lidelse. "Dere vet at det var på grunn av menneskelig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere den første gangen." (Gal 4,13)Det er tydelig at denne svakheten hadde med hans kropp å gjøre. Det sier han da også eksplisitt i vers 14. Den nye oversettelsen til Bibelselskapet bruker ordet "sykdom" i denne sammenhengen.
Undrende:
SvarSlettTakk for et svært interessant og etter mitt syn, veldig viktig innspill i denne samtalen.
Bare for å oppklare dette som har med mitt syn på homofili, aller først, for at ikke det skal ta oppmerksomheten fra ditt viktige anliggende. Som kristen er jeg bundet til hva Guds ord sier om dette. Deri ligger mitt engasjement.
Men la oss nå, i denne sammenhengen her, rette oppmerksomheten mot de andre momentene du nevner.
Ja, hva er normalt? Hvorfor måler vi menneskers verdi i nyteevne? Vi snakker om betydningen av vår restarbeidsevne, akkurat som om verdien vår består i hva vi til enhver tid kan yte.
Et menneskeliv er avhengig av en del målestokker, det er sant. Men det finnes "enfoldige" mennesker som beveger seg i områder som vi andre kaller yttergrensen. Som sprenger grenser og øyner nye og større dimensjoner, og som faktisk hjelper oss til å finne frem i tilværelsen. Slike menensker som, regnet i kroner og ører, ikke lønner seg, men som gjerne bytter en formue mot en sang. Jeg synes det er en gave å få dele livet sammen med mennesker som aldri kan bli lønnsomme.
Lørdag gikk det et fantastisk program på NRK1 om mennesker med bipolar lidelse, med utgangspunkt i Steven Fry's maniske depresjon. Det var et møte med sterke personligheter, noen av dem helt i grenselandet, og som kanskje "bikket over" i forhold til våre normer. Det var sterkt å se.
Jeg tror at den tyngste ballasten i livet er våre urimelige forventninger. Vi stiller krav til livet som livet ikke kan oppfylle. Vi regner det som selvsagt at vi skal få være friske og sterke. Men slik er det ikke.
Min venn Øystein har lite språk, er bevegelseshemmet, lider av sterk epilepsi mm. Men hans blotte nærvær virker legende. Ingen gir så gode klemmer, og har en slik evne til å se og bekrefte deg, som ham.
Et av de mange problemene og utfordringene for Øystein er mangelen på jevnaldrende venner. Få om noen har besøkt ham, og tatt ham med på ting som "vanlige" ungdommer liker å gjøre. Han har ikke vært regnet med. Det er utrolig sårende, for ham, og for hans pårørende.
Jeg er ellers helt enig med deg i at vi ikke skal idyllisere lidelse. Men jeg tror at mennesker som bærer ulike lidelser, har veldig mye å tilføre andre - på mange plan.
Takk, takk, Karin og Birgit for deres forbønn i dag, på en vanskelig og tung dag. Jeg setter uendelig stor pris på det.
SvarSlettJeg tror heller ikke at Jesus helbredet alle syke, men jeg tror (jeg vet jo ikke) at han helbredet alle SOM KOM TIL HAM for helbredelse... Jeg tror f.eks at vi kristne IKKE skal fly rundt i f.eks. sykehus (sammenlign Betesda dammen) og be for alle syke som er der. Men alle som KOMMER til oss for å søke legedom kan man be for i Jesu navn.. Vi ser altså at Jesus IKKE helbredet alle som var syke, men så vidt jeg kan se, så var det ingen som KOM til ham for å få helbredelse som måtte gå tomhendt hjem til sitt hus... Hvorfor det ikke "fungerer" slik i dag, har jeg ikke noe svar på, tror det kan være mange forskjellige grunner til at vi ikke blir helbredet (de fleste kristne har sansynligvis også opplevd å IKKE bli helbredet for en eller annen sykdom).. Likevel ser vi jo at enkelte ber med større "virkning" enn andre, Gud gjorde f.eks UVANLIGE kraftgjerninger ved Paulus sine hender, dvs større kraftgjerninger enn det en "vanlig" kristen opplever.. Jeg tror altså at flere ville blitt helbredet gjennom Paulus sine forbønner enn f.eks Timoteus (eller mine) sine bønner.. Vi kan likevel alle SØKE etter helbredelse hos Kristus i dag også, selv om vi ikke har en Paulus blant oss.. Uansett, helbredet eller ikke, det er viktig at man ikke overfokuserer på helbredelsen men at man forblir trofast til Ham, med eller uten sykdom/plager. Og at vi som er frelst MÅ gjennom ULIKE slags prøvelser må vi ikke være forundret over, det er faktisk Herrens vilje.. Men Han er mektig til å bevare oss like inntil enden!
SvarSlettMvh C.
C
SvarSlettDu har opplagt et veldig viktig poeng: De som kom til Jesus, ble aldri avvist, men ble helbredet. Du har helt rett, og jeg er glad for at du løfter dette frem.
Du har også aldeles rett i at enkelte har helbredelsens nådegaver i sterkere grad enn andre. Det er interessant at 1.Kor 12,9 snakker om ".. en annen nådegaver til å utføre helbredelser ved den samme Ånd." Hva tror du kan ligge i dette at Paulus her benytter seg av et flertallsord i denne sammenhengen? Og, spørsmål nr 2: Tror du at dette at helbredelsens nådegaver virker sterkere hos enkelte enn hos andre, at det har noe med salvelsen å gjøre?
Jeg deler også dine øvrige synspunkter helt og holdent. Veldig flott at du bidrar med dine synspunkter på dette. Her har jeg mye å lære, og jeg vil gjerne lære mer. Takk for tipset om Mare Monsens bok. Den skal jeg lese på nytt.
Jeg tror følgende kan være et viktig vers i denne sammenheng:
SvarSlett"For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut."
Kanskje det er slik at her på jorden får vi en forsmak på himmelen som er stykkesvis, og delt, men i himmelen vil det bli fulkomment. Også når det gjelder helbredelse?
Når det gjelder at det F. eks ble gjort uvanlige kraftgjerninger i Paulus tjeneste lurer jeg på om hensikten var kraftgjerningen i seg selv, eller at den var underordnet en annen hensikt.
Dvs. å understreke et poeng, eller å stadfeste Ordet som ble forkynt.
Når man ser på Paulus "nye" budskap om at frelsen var for alle mennesker, og at de ikke en gang trengte å bli omskjært trengte han jo en sterk stadfestelse..
En del karismatisk helbredelsesforkynnelse ser jo ut til å påstå at Gud har gitt løfter vi har svært lite erfaring av at han konsekvent holder.
Er det da ikke på tide å spørre seg om ikke det ikke er snarere vi enn Gud som har gitt løftene til folk som allerede sliter.
Jeg kjenner til svært mange frafallne, hjemmesittere, deprimerte, og traumatiserte etter trosbevegelsens teologi. (Hagin, Osborn etc.)
En bok jeg på det sterkeste vil anbefalle deg er "det gudommeligjorte mennesket, og den menneskeligjorte Gud" av Kjell Olav Sannes som er professor ved MF. Den er utgitt på Refleks-publishing.
Mvh.
Lars
Lars:
SvarSlettDu kommer med et viktig innspill. Hadde undergjerningene en bestemt hensikt, ikke minst i den apostoliske pionerforkynnelsen? Understreket de noe annet?
Jeg hører gjerne flere synspunkter på dette blant bloggens lesere.
Jeg hører ikke med blant de som tror at disse mirakler har opphørt, altså at de bare hørte den første kristne tiden til. Gud gjør fremdeles under og mirakler. Men spør gjerne - som Lars - om disse under er et tegn på noe annet.
Ellers: Takk for boktipset. Skal se nærmere på den.
Henviser forøvrig til dagens bloggpost, hvor jeg har skrevet om den kroniske sykdommen Paulus bar på.
Lars skriver:
SvarSlett"En del karismatisk helbredelsesforkynnelse ser jo ut til å påstå at Gud har gitt løfter vi har svært lite erfaring av at han konsekvent holder"
Det er akkurat denne løfteforståelsen jeg stiller spørsmål ved - men vi hadde den "modellen" for trosbevegelsen - også i lutherske bedehus.
Og så vil jeg at den måten som Bjørn Olav her reflekterer på synes jeg er bra - selv om jeg ofte kan være uenig. Kanskje ikke i sak, men i fokusering og betoning?
Ja vel, det var det. Det er godt å merke en litt spørrende reflekterende holdning hvor helheter sees og oppleves.
Og vi må vokte oss for å trekke enorme konklusjoner av enkelte bibelvers. Bjørn Olav nevnte Johannes' hilsen: "Jeg ønsker du skal være ved God helse". Forklaringen som Bjørn Olav gir er selvinnlysende - men for mange synes dette å være beviset på at Gud vil at hans barn skal ha fullkommen helse.
Oral Roberts brukte dette verset for utgangspunkt av en av sine bøker (Gud er god?) - for han var dette verset beviset på at Gud ønsker vi skal være friske. Han fikk en "stor åpenbaring" da han leste det.
Jeg har lest helbredelseslittaertur i kilovis. På 60-tallet leste jeg Osborns "Helbrede de syke" på 3 språk: Engelsk, tysk og norsk. Jeg abonnerte på hans tidsskrift. både engelsk og tysk. Jeg leste bøker av alle de "store" amerikanske predikanter. Jeg hørte taler på lydbånd og 1964 haiket jeg til Oslo for å høre Tommy Hicks i Nordstandshallen. Jeg har tolket. både med og uten glede, flere store helbredelsespredikanter. Jeg har vært med å be for tusener av syke. Og jeg har sett mange helbredelser.
Og jeg tror på helbredelse. Jeg bruker kanskje nesten 1 time til dagen i stille meditasjon og bønn - over Jesu oppstandelseskraft som er virksom i min kropp.
Og jeg er opptatt av at vi skal se mer hebredelse. Og det tror jeg vi vil, kanskje når menigheten kommer mer tilbake til røttene - og bort fra kirkesamfunnsteologi - skal jeg også si "løfteteologi" - når vi finner tilbake til det organiske og opprinnelige. Det tror Wolfgang Simson bekrefter på det sterkeste. Når vi lager mindre teorier, snakker mindre om helbredelse, gjør mer helbredelse og fokuserer på Kristus. Det viktigste for oss er ikke det spetakulære - men den innbyrdes kjærligheten.
Kanskje når vi forstår "at støst av alt er kjæerligheten"?
Paulus var ikke så opptatt av å komme ut av fengslet. Han oppfordret ikke til bønn, han bekjente ikke tro. Men hans venner beviste på mange måter sin kjærlighet til Paulus. Dette var liksom ikke en trossak
Tore Lende:
SvarSlettHar kan jeg ikke annet enn å si amen!
Og kan det ikke også være slik at en del av disse løftene har sin endelige oppfyllelse i evigheten, selv om vi ser det stykkesvis og delt her?
Nei, når det gjelder helbredelse er mitt motto:
"Mer ild, og mindre røyk"
Noe annet interessant er noe Levi Petrus sa. Han sa det at etterhvert som vekkelsen begynte å bre om seg begynte han å forkynne svært mye om vekkelse.
Men da stagnerte vekkelsen litt, etter litt helt til han gikk tilbake til å fokusere på det enkle budskapet om kristus hvor vekkelsen, og miraklene kom tilbake.
Jeg tror altså at det viktigste vi kan gjøre er å være kristussentrerte, og søke Guds rike. Så kommer alt det andre i tillegg..
Jeg har også hørt at en rekke andre av de store pionerene har pekt på noe lignende.
Mvh.
Lars
Lars,
SvarSlettdette ordet "vekkelse" er for meg er særdeles belastet ord. Jeg kan ikke finnen noe i NT om at vi skal be om vekkelse. Jeg tror faktisk at ikke noe er mer skadelig for vekkelsen enn alt snakket om den. Fokus, slik jeg ser det, blir helt feil. Jeg vil bare oppfordre til å lese Paulus brever, så ser vi straks hva som er hans hovedanliggende. Og det som jeg noen ganger må si:
"Paulus, her har du skrevet 5 sider, og du gjentar det selv hele tiden, du sier det samme igjen og igjen, men på forskjellige måter"
For meg er det frydefullt å se hvor fokusert han var på det vesentligste.
Interessant det du nevnte om Levi Petrus. Det kjennes godt å få bekreftet mine "fordommer og vranglærer".
Mer ild og mindre røk!
Dommen må begynne med Guds hus.
Hmm.. La meg slenge opp et sitat til:
SvarSlett"Før forkynte jeg mye helbredelse, og så en del helbredelser, nå har jeg sluttet å forkynne helbredelse, men ser massevis av helbredelser"
(Veldig fritt sitert Peter Youngren)
Han har også uttalt at han ikke kan huske å ha sett en person som har sagt at han/hun har tro for helbredelsen bli helbredet. Han har derimot sett mange mennesker som har sagt at de ikke har hatt tro på helbredelse bli helbredet.
Han mener "hemmeligheten" er å fokusere på kristus, og Hans nåde. (selv om han nå har tatt avstand fra "hemmelighetene", "stegene", "lovene", "nøklene", "trinnene" og metodene.)
Spesielt fokus har han på verset om Jesus som troens opphavsmann, og fullender. (og tar dermed avstand fra helbredelsesforkynnelsen hvor vi er opphavet, eller fullenderen til at troen skal forløses i en helbredelse.)
Vi har ingen annen tro enn den som blir oss gitt gjennom Guds suverene nåde, og den troen vi får i gave fullendes av Gud i Hans suverene nåde.
Vi har ingenting å rose oss av.
Det blir som når de skipforliste blir hentet av en annen båt.
Selv om de i ytterste konsekvens må gi sin tilslutning (eller ihvertfall ikke direke motsette seg) redningen så har de ingen del i det å bli reddet.
Å si at å tilslutte seg redningen er en gjerning, noe man selv har del i, eller kan rose seg av blir altså meningsløst.
Det var det andre skipet som kom til unnsetning, og det var dette skipet som fullendte redningen.
Fokuset er altså flytte til krisussentrering, nåden og den organiske relasjonen til vår Herre, og skaper snarere enn åndelige lover, øvelser og metoder.
Jeg vil foresten også anbefalle deg, Tore Lende å lese boken "det gudommeligjorte mennesket, og den menneskeligjorte Gud".
Mvh.
Lars
Jeg tror at vekkelse, i dens dypeste forstand, er knyttet til omvendelse og sønderknuselse.
SvarSlettMin gode venn Günter Krallmann har gitt følgende definisjon av ordet vekkelse:
"Vekkelse kan beskrives som et gjennomgripende guddommelig nærvær, en ny sensitivitet overfor Gud griper folks bevissthet, Gud selv som stiger ned blan mennesker. Det kan også defineres som et guddommelig gjennombrudd, en ny pinse, åndsutgytese eller ild fra himmelen. Blant kristne skaper dne ekstraordinære intensiteten i Guds nærvær en dypere ærbødighet for Ham, den fornyer den første kjærligheten til Ham, skaper en frisk hunger etter Hans ord, fordrer ny motiviasjon til kommunikasjon med ham, fremmer en dypere tiltro til Ham og den gjenoppretter gleden i Ham. Den levende senitiviteten overfor Guds nærhet vekker de sovende, konfronterer de selvtilfredse, overbeviser om frafall, det åpner for en ny nådetid."
Duncan Campbell som opplevde forvandlingen av et helt samfunn på Hebridene, har sagt følgende: "Hva er det avgjørende forhold ved gjenopprettelse og vekkelse? Den helhjertede lengsel etter å ha sin sak i orden med Gud, å bli stående for Hans åsyn i en forvandlet relasjon."
Om dette ber jeg.
Aage Samuelsen siterte en gang en kvinne:
SvarSlett"jeg prøvde, og prøvde, men fikke det ikke til. Så ga jeg opp, og da fikk jeg det til."
Mange andre vitner om det samme, og personlig er min mest effektive bønn "dette takler jeg ikke/jeg gir opp, du får ta over"
Det ser altså ut til at når vi gir opp alle forsøk på å bidra i egen kraft (positiv bekjennelse, bygge trosmuskler, takke for at du allerede har fått svaret, etc.), og legger alt over i Jesu hender har ting en tendens til å skje.
Men igjen er alt med Gud organisk, og ingenting mekanisk. Derfor virker ingen metode, og ihvertfall ikke konsekvent.
Det er nemlig ikke det at disse metodene ikke har noe sannhet i seg.
F. eks takker jeg av hele mitt hjerte når jeg får visshet om bønnesvaret. Men det er en naturlig reaksjon i min relasjon til Gud. Ikke en teknikk man kan bruke mekanisk, eller nødvendigvis levendegjøre uten at forutsetningene er tilstede.
For andre ganger driver jeg stadig å F. eks takker som en metode, bekjenner positivt som en metode etc. Og det fungerer aldri.
(alikevel så skal jeg stadig søke å bidra i egen kraft, istedenfor å ydmyke, og underordne meg ved å si til Gud: "Jeg gir opp, kan du ta over?".)
Det virker nærmest som om disse metodene jeg stadig alltid først prøver står i veien for Guds svar.
Det kan iblant også føles som om det er nødvendig å bryte med Gud, for å alltid finne ut at man må gi opp.
Bønnesvaret finner jeg alltid når jeg står fremfor Guds trone, og sier at "du er alt, og jeg er ingenting, hjelp meg, for jeg kan ikke hjelpe meg selv"
Kan det også ha noe med at Gud er nidkjær på at æren tilhører Jesus alene?
Ser vi på slaget Gideon ledet så ga Gud først bønnesvaret når det var helt klinkende klart at æren tilhørte Herren alene, og menneskene hadde ingenting å bidra med på noe sett annet enn å underordne seg Hans vilje, og søke tilflukt til Hans nåde?
Jeg kjenner at dette er noe jeg blir nødt til å preke om snart.
Desverre for dere på forumet blir jeg snakkesalig, når jeg blir salig :-)
«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»
Mvh.
Lars
Lars:
SvarSlettJeg blir "salig" av det du skriver nå, det begeistrer meg!
Her du inne på dype sannheter,og du har så rett så rett. Takk for alle innspillene Lars. I en for meg vanskelig tid, hvor sykdommen jeg sliter med har intensivert seg, betyr det mye å lese det du skriver.
Bjørn Olav, jeg har ikke noe godt svar mht dine 2 spm til meg lengre oppe.. Enkelte mener at noen får en nådegave til å be for en bestemt type sykdom, dette blir ofte forklart utfra Filip i Samaria (Apg. 8) hvor det står at en mengde "lamme og vanføre" ble helbredet. De mener da at det var disse 2 sykdommene som Filip særskilt hadde en nådegave å be for.. Ikke vet jeg...
SvarSlettOm det har med salvelsen å gjøre vet jeg heller ikke.. det står jo NÅDEgaver og at ikke alle har denne nådegaven.. Når jeg tenker på ordet "salvelsen" så tenker jeg mere på noe som alle kristne kan motta og som ikke har noe spesielt med nådegaver å gjøre.. Jeg ser for meg at alle kristne i en viss grad har salvelse på sitt liv, men ikke alle lever i hele fylden.. Mener også at det står i en engelsk oversettelse at det er "salvelsen som bryter åket". Hvis det er korrekt, så tror jeg ikke det har noen sammenheng med nådegaven til å helbrede.. Men dette har jeg lite kjennskap om..
Fint om du kunne skrevet en artikkel om salvelsen og/kontra "Åndsdåpen" en gang... Har alle kristne salvelsen og er alle kristne døpt i Den hellige Ånd? Er dette noe som alle kristne kan erfare eller er det bare for noen få utvalgte?
Må Herren gi deg av sin kraft i alle dine trengsler, Bjørn Olav! Du skal vite at det er mange som blir velsignet av det du skriver på denne bloggen!
Mvh C.
VEKKELSE
SvarSlettBjørn Olav siterer Günter Krallmann's definsjon av vekkelse og det er forsåvidt noe helt annet enn det som normalt blir kalt vekkelse. For eksempel skrev avisene, Dagen, om stor vekkelse i bygd her for noen år siden. Ja, det var mange folk på møte til Irene Krokeide og Marit Stokken. Men folk som bor på stedet, Ogna, merket ingen forandring, jeg vet ikke om gang det var noen fra stedet som overgå seg til Gud. Og ingen forandring i menighetslivet.'
Nå kan vi kanskje snakke om en vekkelse - den foregår helt i det stille - ved at noen få troende samles inn innvielse, bønn og vitnesbyrd på bedehuset. Det er en fornyet glød. Men det er ingen store møter, ingen som skriver om det, og mange er litt skeptisk og redd for at det ikke er helt luthersk????
Jeg vil heller ikke kalle det for vekkelse....? Det er det "normale menighetsliv" og det har kvaliteter i seg som jeg tror det kan vokse til en større elv? Jeg tror at de vil ødelegge mye om de gikk ut og ropte om vekkelse.
Den slags vekkelse Günter Krallmann
snakker om - er vel i stor grad det de opplevde i Pensacola og delvis Toronto. Jeg var en uke i Toronto i 1996? og gråt nesten sammenhengende, jeg var grepet og lot meg gripe av Kristus - men det er mange ting som får meg til å stille spørsmål
Det var mye bra - men synes ikke å være svaret?
Jeg har vært på mange møter med en enorm Kristus-åpenbaring - men det synes for meg ofte å bli en forbifarende og så frustrende og så lammende vind som for forbi.
Jeg tror det er noe med skinnsekkene, strukturene som ikke kan holde "ny vin"
En grunn være at vi dyrker det spetakulære, vi bruker så store ord.. vi lager mye røk til liten ild
Jeg har tror på å se det store i det små, å legge sten til sten til se.
JUST DO IT
Jeg kan vel fornemme at Herren sier til meg? "Sitt ikke dere å vent, du vet mer enn nok, just do it!"
Men andre ord, vekkelsen er ikke noe vi venter på, det er noe vi gjør. Vekkelsen er her. Yes.