Noen år før hun døde skrev Mor Basilea Schlink, en av stifterne av De evangeliske Mariasøstre, et hefte som hadde tittelen: Like før kristenforfølgelsen. For Mor Basilea var det en nød i hennes hjerte å kunne forberede menigheten på de trengselstidene som ligger foran oss. Det er ikke blitt mindre aktuelt å gjøre det. Mor Basilea skriver:"Det hviler som en tung byrde på mitt hjerte at det trekker opp til en verdensvid kristenforfølgelse... Også kristne her i Vesten opplever nå et økende press, og noen ganger direkte forfølgelse. For alle oss som elsker Jesus, er tiden nær da vi blir kalt til lide, ja, kanskje gi vårt liv for Ham som i dag blir så spottet og vanæret. Det fyller meg med dyp smerte å tenke på alle de store lidelsene på legeme, sjel og ånd som venter Hans trofaste venner."
Et anliggende for Mor Basilea var at vi trenger å forberede oss for disse trengselstidene i dag:
"Hvem er i stand til å bestå i slike trengsler? Bare de som har gjort seg rede. De vil få styrke til å være tro mot Jesus. De som nå villig bærer hverdagens motganger og prøvelser i tillit til Faderens trofasthet, vil få kraft til å holde ut. Ja, de som ufravendt fester blikket på Jesus og ber om en brennende kjærlighet til Ham, vil få nåde til å bestå i lidelsen. Gjør vi oss rede i dag, vil vi frimodig kunne møte morgendagen, og være i stand til å lide for Jesu skyld. Da får Han ære. Når vi av hjertet ber om den rette forberedelse, vil Han som har lovet å svare på bønn, gi oss den."
Mor Basilea og også skrevet dette, som jeg finner veldig relevant for vår situasjon:
Guds Lam går stille korsets vei
med alle sine etter seg,
små lam som korset favner.
Så kjærlig ser de opp til Ham,
som bærer deres synd og skam,
Hans milde blikk dem møter.
Ja, kjærlig ser Han til de små
og styrker dem så de kan gå
på korsets smale stier.
Hans dyre blod dem kraften gir
så ingen trett på veien blir,
og de for Ham kan lide.
Slik går mot himmelen små lam,
som helt forener seg med Ham
i kjærlighet til korset.
På Jesu vei de bærer sår,
velsignelse fra dem utgår.
Hvert Jesu lam er salig.
Mariasøstrene har også utgitt et annet hefte om forberedelsen til kristenforfølgelsen som Mor Basilea har skrevet. Det heter: Jesus, Du gjør meg sterk. Ønsker du å lese dette, kan jeg sende deg et eksemplar om du skriver til meg på: bolahans@online.no Sitatene av Mor Basilea på denne siden er hentet fra dette heftet.
BjornOlav,Guds frid!
SvarSlettJag tar till mej varje ord du skriver i din blogg idag!Och vilken underbar dikt.Jag vill skriva av den,och bära den i mitt hjärta.Du skrev att man kunde beställa mer av dessa dikter,och det skulle jag gärna vilja göra.
Var det i morgon,som du skulle åka till Danmark på bönekonferensen?
Du vet BjornOlav att jag ska be för dej!
Jag har en bibelvers till dej,
läs Josua kap 1: vers 8 och 9. Det ska du taga till dej BjornOlav,för det är till dej!
Jag tackar också dej för förböner för både min make och mej!
Marcos (min man) har nu ett tag
börjat att sova dåligt,och han är orolig.Jag ber till Jesus,att Han ska ge mej ledning, att få vara i Hans vilja och frimodighet att tala de ord som Han vill,att jag ska säga till Marcos.
Ja bjornOlav,jag ber att vi båda ska få vara i Herrens vilja idag och alla dagar!
Gud välsigne dej!
Hälsningar Karin
Jeg reiser til bønnekonferansen på søndag, og blir der til fredag. Jeg skal tale tirsdag og torsdag. Emnene blir sansynligvis: Foran Guds trone, viktigheten av utholdende bønn og jeg kommer også til å snakke om den kommende forfølgelsen av kristne i Europa. Takk for bibelordet, som jeg tar med meg som reisekost. Skal huske spesielt å be for Marcos. Vi tar ham med i forbønn på konferansen også.
SvarSlettJeg vet ikke jeg Bjørn Olav, dette har jeg hørt de siste 50 år - og i enda sterkere grad før enn nå. Det er og har vært en enorm forfølgelse mot kristne i tidligere østblokkland, kommunistland og i mange muslimske land. Og det var en enorm forfølgelse i middelalderen hvor 50 millioner kristne og jøder ble drept.
SvarSlettMitt inntrykk er at det i akademiske miljø er en større åpenhet for evangeliet nå en for 30 år siden.
Men jeg blir betenkt når jeg hører om New World Order. Jeg har en venn som arbeider sterkt for det. En verden - et stort verdensparlament - en representant pr 1 million innbyggere.
Dvs.
300 amerikanere
1200 kinisere
1000 indere
5 nordmenn osv.
Og det snakkes også om en religion.
Den sterke overvåkningen som Norge nå har åpnet opp for, bekymrer meg også. Av politiske partier var det bare Venstre som stemte mot de siste EU-direktivene på dette området.
Det minner meg om at bare 1 stortingsrepresentant stemte i 1934 for Loven om Rasehygiene. Alle kristne stemte for den - men det var en fra Bondepartiet, Quislings parti - som stemte mot
Vi er i ferd med å miste den personlige friheten. Argumentet er å bekjempe kriminalitet og terrorisme.
Snar vet "storebror" på meteren hvor vi til enhver tid befinner oss.
Jeg har nettopp bestilt Orwells bok 1984.
Det var litt uklart, jeg mente at alle, unntatt 1, Stortingsrepresentant stemte for Loven om Rasehygiene.
SvarSlettOgså blant folk flest synes jeg det er en større åpenhet. Men det skjer hva mine venner på 60-tallet sa - de var imot organisering - kirkesamfunn - de sa: "Tiden kommer da staten vil blande seg inn i hva menighetene skal lære og hvem som skal være ledere."
SvarSlettDerfor bl.a. er jeg fremdeles imot organisering og medlemskap.
Alle nordmenn skal overvåkes!
SvarSletthttp://www.dagbladet.no/dinside/2008/01/10/523498.html
Tack BjornOlav,för att du tar med Marcos,och specielt ber för honom!
SvarSlettjag är med er i mina böner på bönekonferensen,här hemma.
"Herren vare med dej,du tappre stridsman"
Karin
Tore:
SvarSlettI likhet med deg mener jeg vi absolutt bør være på vakt på den statlige innblandingen i frie menigheters virksomhet. Jeg har hatt mye kontakt med de uregistrerte baptistene i Russland, spesielt i den tiden jeg arbeidet i Norsk Misjon i Øst som redaktør av Ropet fra Øst. Etter jernteppets fall var det de som forventet at de nå ville registrere seg. Men våre venner var fast bestemt på å ikke gjøre det, av to årsaker:
1. Fordi prinsippielt er imot at myndighetene skal ha noe som helst med den kristne forsamlingen å gjøre.
2. Fordi de fryktet - og med rette - at situasjonen ville snu igjen, og at de ville bli utsatt for forfølgelse igjen.
Jeg tror de hadde rett den gang - og har det fremdeles.
Det er mange ting som tyder på at frimenigheter flere steder i Europa, er i ferd med å få store problemer med sin virksomhet. Ikke minst i Belgia, Frankrike og også Tyskland. I Belgia og Frankrike vil man stemple baptister og pinsevenner som sekter/kulter.
Så selv om det er blitt snakket om forfølgelse en tid nå, så tyder alt på at vi ikke er langt unna realitetene av den.
Karin:
SvarSlettJeg har bedt flere forbedere om å be for din kjære ektefelle. De kjenner selvsagt ikke hans identitet.
Jeg klarer ikke å se noen fordeler med å la seg registrere. En får noen penger av staten - javel. De pengene kan alle klare seg uten - og fører etter min mening til en uheldig avhengighet.
SvarSlettJa, så kan en få vigselsrett - men hvorfor er det viktig? En kan gifte seg borgerlig - og fellesskapet kan lage en hvilken som helst seremoni de måtte ønske.
Og begravelser er heller ikke noe problem - alle nordmenn er garantert en grav.
Men vil noen drive en virksomhet, kan disse registrere et firma eller stiftelse. Men dette vil da ikke være i menighetens navn - det vil være enkeltpersoner eller grupper som er ansvarlige eller eiere.
Men det er klart at om en ønsker å et spesielt menighetsbygg, kirke, byr det kanskje på en del problemer å ikke være registert - men eieren av bygget kan være stiftelse?
Ja, jeg vet jeg er ganske langt utenfor alfarveien.
De første kristne kalte seg for veien - og veien ble på en måte til mens de gikk. Bånd til staten eller andre ting fører til en ufrihet jeg ikke ønsker meg.
Tore Lende:
SvarSlettJeg vil anbefalle filmen "endgame - blueprint for global enslavement" som er den beste filmen på markedet om dette emnet:
http://video.google.com/videoplay?docid=1070329053600562261&q=endgame&total=2879&start=0&num=10&so=0&type=search&plindex=0
Du må bare sørge for å skille fakta som kommer fram, fra slutninger filmen kommer med som er ispedd både mye fantasi, og paranoia.
Filmen fremmer mye som strengt talt er sprøyt, men stiller mange gode spørsmål, og kommer med mye fakta som ikke kommer frem andre steder.
Alex Jones som lager filmen er konservativ kristen, men filmen som sådann har ikke et kristent perspektiv.
Nøkkelord i filmen er at en godt organisert verdenselite som jobber for en globalisert verden uten nasjoner, overvåking, løgner, og kontroll\overvåking.
Jeg tror dette er sant, og filmen dokumenterer dette godt. Men i motsetning til Alex Jones så tror jeg ikke disse gjør det i kraft av å være "the spawn of satan" (mine ord, ikke Jones sine), men at de har gode hensikter om en verden med fred, og økonomisk fremgang.
Og at de føler at de som en elite har et ansvar for å styre jorden i en retning de mener er til det beste samtidig som de nok har et syn på befolkningene som uvitende, og iblant brysomme sauer som ikke kjener sitt eget beste.
på det settet legitimeres det å ikke ha en demokratisk mandat.
Blant annet ser man Siv Jensen filmet utenfor konferansesenteret hvor det topphemmelige Bilderberger-møtet ble holdt nyligst :-)
Faste gjester fra Norge er næringslivstoppene, medietoppene (bla. alle kringkastningsjefene i NRK har vært der) lederne for de største partiene (Ap, H og FrP) og den til enhver tid sittende statsminister.
Og alle har total taushetsplikt om det som foregår der.
Willoch uttalte at den gang Anders Jahre var vertskap (på hans hotell i Sandefjord) så var sikkerheten, og tiltakene mot avlytting preget av en paranoia uten like.
Hei kjære anonym,
SvarSlettjeg er veldig godt kjent med alle disse konspirasjonsteoriene. Har lest mye litteratur.
Men jeg har aldri vært ekstremt opptatt av det - det har inspirert meg likevel til å være fokusert på Guds rike.
Om alt dette er sant, er det lite jeg gjøre med det.
Jeg har vanskelig for å forstå det er sant.
Men mange intellektuelle snakker om en verden, et verdensstyre.
Jeg kan ikke se annet enn at det blir et elitestyre - og da kan en være nær diktaturet?
Jeg har disse tankene i bokhodet.
Tore:
SvarSlettTore:
Det vi snakker om er den såkalte kirkeskatten. Penger som, istedet for å gå til Kirken, Den norske, skal tilfalle frikirker eller Human-Etisk Forbund. Hva kunne disse pengene brukes til? Organisasjoner som arbeider med fredsskapende ikke-voldelig arbeid?
Jo mer jeg tenker på framtiden anser jeg det som viktigere enn på mange år, at menigheten er totalt fri fra enhver mulighet for staten til å kontrollere.
I mitt studium av anabaptismen ser jeg virkelig betydningen av dette.
Ja, jeg har også fått mye inspirasjon fra det jeg har lest om anabaptistene - det synes som mange av disse har forstått essensen av det å leve menighet slik jeg kan se. Det er noen rare ting jeg ikke forstår - men jeg kjenner dem bare helt perifert. Jeg leste en bok og "Tienden" av Stuart Murray (Beyond Tithing) hvor han tar et fundamental oppgjør med tienden slik den praktiseres og forkynnes. Han ser tienden som en en ødeleggende praksis for menigheten og den er ukristelig - for å si det slik. Murray er redaktør for Anabaptistene sitt blad Blant annet skriver han: "No Pre-Constantine writer seems to have used Old Testament to tithing to advocate that Christians should practise tithing" S 112
SvarSlettMurray foreslår en rekke alternativer som for meg synes å være i pakt med Jesu og apostlenes lære. Og han sier også at mange under tiendens åk gir for mye.
Boken taler for om mye mer enn tienden - den taler om evangeliets radikaltet og frihet - inklusiv økonomisk frihet og frihet fra denne verden.
Tienden har forført oss slik at vi er forblindet for hva menighet er.
Jeg glemte et viktig ord:
SvarSlettReferences
"No Pre-Constantine writer seems to have used Old Testament
r e f e n c e s to tithing to advocate that Christians should practise tithing" S 112
Stuart Murray - Beyond tithing
Slik tienden forkynnes i dag, minner ofte om Teksel for 500-600 år siden: "Når pengene i kisten klinger, straks sjelen or skjersilden springer."
Bare noen spørsmål, Tore, rundt dette med tienden:
SvarSlett1. Om tienden er et prinsipp som hører under Loven, hva da med Abram som gir Melkisedek "tiende av alt." 1.Mos 14,20? Dette var jo lenge før loven.
2. Det samme med 1.Mos 29,22 hvor patriarken Jakob lover Gud å gi Ham tiende? Dette er jo også før Loven kom.
3. Og kanskje det viktigste skriftstedet av alt i denne forbindelse: Matt 23,23 hvor det nettopp snakkes om tienden, og Jesus sier veldig tydelig: "Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes." Jesus gav tiende.
Det er tydelig at de første kristne var veldig sjenerøse til å gi. I De 12 apostlers lære - eller Didache - kan vi lese: "Nøl ikke med å gi, og uten å klage for du skal få erfare hvem det er som lønner rikelig igjen. Du skal ikke avvise en nødlidende, men du skal dele alt med din bror og ikke si det er ditt eget. For har dere det uforgjengelge sammen, hvor mye mer da de ting som forgår." (Didache 4,7-8)
Bjørn Olav:
SvarSlettVille bare "blande meg inn", med et lite innspill:
Etter hva vi vet så ga Abraham 10% en, eneste gang, og da av et krigsbytte hvor jeg forstår det slik at Melkisedek hadde et slags krav.
At Abraham en gang i løpet av livet ga 10% av et krigsbytte danner vel tvilsomt grunnlag for å si at han prakiserte tienden.
Ellers synes jeg ofte at hva man til syvende og sist ender opp med når man diskuterer tienden er tradisjonen, og at det er en veldig praktisk ordning.
Men vi skal hverken (fortsette) å lage teologi av praktiske ordninger, eller tradisjoner.
Forsvaret for tienden, er litt som for barnedåp. "Vi døper barn, og tror det er riktig fordi vi alltid har gjort det, og har trodd det er riktig" (og joda, jeg kjenner bedre, og dypere argumenter for barnedåp. Men dette er det man ofte møter.)
Mvh.
Lars
Det er riktig at vi kun har et eksempel på at Abraham gav Melkisedek tiende en gang. Men du må se dette i sammenheng med det andre skriftstedet jeg viser til, fra 1.Mos 1.Mos 29. Det ser ut til at det tidlig var etablert en ordning for det å gi tiende, og den understrekes jo da også i forbindelse med Loven. Og du ser også bort fra Matt 23,23 som viser Jesu syn på tienden. Gjennom det ordet er det også tydelig at Jesus ønsker at vi skal praktisere dette.
SvarSlettMatt 23,23 var forøvrig det ordet Marie Monsen fikk da hun spurte Gud om hun skulle gi tiende eller ikke.
Dette er en stor sak.
SvarSlettDet er ikke noen tvil om vi kristne skal gi rikelig - normalt vil det si langt utover tienden - gavmildthet og generøsitet inklusiv gjestfrihet er sentrale dyder. Jeg kan ikke gå inn på en lenger diskusjon om dette, men jeg kan ha lyst til å sende deg Stuart Murrays bok. Teologisk og akademisk synes han å være sprenglærd. Han er "fundamentalist" - hva nå enn det betyr. Redaktør for de engelske anabaptister magazine "Anabaptist Today" Og han som Simson ser for seg forsamling hvor kanskje 30% mer eller mindre er satt fri til fulltidstjeneste, kanskje mest diakonalt? Skal en få det til må den kristne forslingen oppleve en revolusjon av dimensjoner i forhold til eiendom, arbeid og penger.
Han sier bl.a. "Abolishing tithing might just be the stimulus we need to engage in fresh ways with both our culture and biblical teaching and to rediscover what it means for our churches to become "good news to the poor". S. 15
Han svarer også svært inngående på alle spørsmålene du stiller.
Han sier også "Tithing not only fails to identify and challenge the culture of consumerism, but depends upon consumerist values and perspectives (especially individualism"
Han går også svært nøye inn på historien hvordan tiende-praksisen kom inn i menigheten.
Her er en interessant anmeldelse av boken.
http://www.the-next-wave.org/stories/storyReader$411?print-friendly=true
Bjørn Olav:
SvarSlettAngående ditt spørsmål nr.3 til Tor Lende er det vel stor enighet langt utenfor "nådekretsene" at her snakker Jesus til fariseerne under lovens forutsetninger (noe jeg også mener Jesus i klartekst gir utrykk for).
Og ikke minst er det eneste Jesus-sitatet tiendekremmerne har klart å finne der han gjør et retorisk poeng til bla. tiendens disfavør.
En annen sak er at forkynnelsen av tienden også har ført til en veldig åndeligjøring av konkrete tekster.
Når det F. eks står:
"Bring hele tienden til forrådshuset,
så det kan finnes mat i mitt hus,
og prøv meg på denne måten,
sier Herren, Allhærs Gud.
Da skal jeg åpne himmelens luker
og øse ut over dere
velsignelse i rikt mål."
Tolkes det til å dreie seg om alle slags velsigner seg fra himmelen hvor Gud bor.
Teksten derimot snakker rett og slett om regn fra himmelen hvor skyene er.
På samme måte tolkes forrådshuset til å være din lokale menighet hvor du får din "åndelige mat".
I virkeligheten var det snakke om å fylle prestenes "kjøleskap" for at de ikke skulle sulte.
For om tienden er videreført er det fortsatt gjort voldsomme modifikasjoner i både hvordan den skal brukes, og "kreves inn" i forhold til GT's tiendepraksis.
I GT står det bla. om å bruke tienden til, en fest, de fattige, sterk drikke, etc.
Når det gjelder ditt spørsmål nr. 4 til Tore Lende har jo dette ingenting med tienden å gjøre. De fleste av oss er vel faktisk enige om at i den nye pakt hørere alt vi har Herren til.
Og han skal stille folkene til høyre, og venstre for seg etter hvordan vi har behandlet de fattige, og forfulgte i våre land..
Men det gjør ikke læren om tienden til mer rett teologi av den grunn.
---------------------------
"Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men bryr dere ikke om det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes. 24 Blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen!"
Mvh.
Lars
Jeg vil svært gjerne lese denne boken Tore, som sagt: Dette tema opptar meg ganske mye for tiden. Du har helt rett! Jeg tror vi må tenke ganske så annerledes når det gjelder Guds rike fremover! Skal vi se en rik innhøstning av mennesker, trenger vi å frigjøre midler til misjon. Jeg tenker på noen av mine venner. De er ganske opptatt av misjon og bruker også en del midler på dette. Men samtidig bruker de minst 20.000 i måneden på å leie et hus for å holde sine møter. De er der kanskje to ganger i uka. Nå er det jo mange måter å regne dette på, men deler man 20.000 på 31 så er det ca 645 kroner dagen. For 645 kroner dagen kunne de ha underholdt veldig mange innfødte misjonærer mange steder i verden. Jeg fikk et brev fra noen venner av meg som driver med misjon rettet mot Nord Korea. De bruker MP3 spillere for å hjelpe kristne der med bibelundervisning. En spillerpluss et solcellepanel kosetr 135 norske kroner. For 20.000 i måneden kunne du få veldig mange slike spillere, og hjelpe forfulgte trossøsken. Og nå har jeg ikke nevnt alle pengene som går til skyhøye lønninger til trosbevegelsens pastorer.
SvarSlettOg gjestfrihet - vi får bessøk av fem mennonitter de 15 første dagene av februar. Det er en fallitterklæring å måtte inlosjere dem på vandrerhjem fordi det ikke finnes nok kristne familier til å huse dem!
Lars:
SvarSlettJeg tror, som du påpeker, at flere av disse skriftstedene som handler om tienden, er blitt vridd og vendt på til det ugjenkjennelige, for å få det til å passe, ikke minst med trosbevegelsens ubibelske syn på helse og velstand.
Når jeg snakker om tiende så er det mer ut fra behovet for å bevisstgjøre oss på å gi. Men du har helt rett: I den nye pakt hører alt Herren til. Men da spør jeg: Hvilke praktiske konsekvenser får det for deg (jeg mener selvsagt ikke at du skal svare) og meg? Jeg er redd for at det bare blir flotte ord. Hvis alt hører Herren til, kan jeg da disponere det som jeg vil, til hva jeg vil?
Falliterklæring:
SvarSlettJa, .Bjørn Olav, du føler det er en falliterklæring.
Den smerten kjente jeg på spesielt i fra 1980-2000 sånn ca. Jeg følte at både jeg og menigheten var fallit. Mitt liv og kanskje heller ikke menighetens liv menighetens ga meg noen legitimitet til å tale på Mesterens vegne. Jeg gråt mye.
Etter 2000 har jeg kommet litt mer på offensiven, jeg har kjent en tilskyndelse til å skrive, ta kontakt med venner - til å leve - selv om jeg må erkjenne at vi ikke lever opp til budskapet.
Murray gjør et stort nummer av det skamfulle pengemaset fra kristne kirker - hvordan Jesu hovedbudskap blir forkvaklet.
I min barndom, i mitt distrikt, gikk vi rundt til alle hustander og ba om penger. Folk kunne kjøpe lodd, og så kunnde de vinne om de var heldige.
Jeg kjenner meg skamfull over at vi ikke har klart å organisere oss slik at vi i større grad kan vise gjestfrihet - det gjelder bl.a. flyktninger i nød.
Måten mange TV-predikanter samler inn midler på synes jeg er skam. Unnskyld meg, jeg blir flau og skamfull på kristenhetens vegne.
Kanskje jeg er på ville veier? Jeg har undret meg mange ganger på hvorfor jeg så ofte er helt ensom i min forståelse av evangeliet. Hva er galt med meg?
På 70-tallet gikk jeg systematisk gjennom alle skriftsteder om tiende. Og det er rett som Lars sier at Moseboken sier den skulle brukes til fattige, til fest og sterk drikk - og at vi heller ikke skulle glemme levitten.
I 4 mos 18 står det om at hele tienden skulle gå til Levitten
5. Mos 14 (om tienden)
"Der kan du bruke dem til å kjøpe alt du har lyst på, storfe og småfe, vin og sterk drikk og alt det du ellers ønsker. Så skal du holde måltid for Herren din Guds åsyn og glede deg sammen med din husstand. 27 Du må heller ikke glemme levitten i byene dine, for han har ingen arv og del sammen med deg" Slik kunne også tienden brukes.
Jeg har sett læren om tienden som bevis på hvordan vi kristne fortolker Bibelen i hytt og vær - "det som klør oss i øret"
I NT klarer jeg ikke finne et eneste vers som antyder at Jesu etterfølgere skal gi tiende.
Jeg tror dette er noe som binder oss kristne til verden, verdslig tankegang, og det fjerner oss fra det sentrale i Jesu forkynnelse av Riket - det fjerner oss fra Veien de første kristne snakket om - jeg bare undrer meg, ber og tenker.
Hei,du får boken av Stuart Murray om noen dager
SvarSlettJo denne smerten kjenner jeg igjen, men selvsagt i mindre grad enn det du har opplevd, fordi jeg har vært en del av den etablerte kirke ganske lenge etter at jeg forlot husmenigheten vi var en del av i 10 år.
SvarSlettMen jeg kjenner mer og mer på den samme aversjon mot pengemaset og fokuset på penger i særdeleshet i amerikanske trossammenhenger, men også i en viss norsk kristen TV kanal. Den sluttet jeg å se for noen år siden.
Jeg har, i likhet med deg, aldri likt "kristne" lotterier, auksjoner eller julemesser. Som menighetspastor vet jeg jo at dette er viktige inntekstskilder, men jeg har aldri klart å forsone meg med det. Så om du kjenner deg "unormal", så er vi nok minst to!
Ellers er det interessante innspill fra både deg og Lars, når dere påpeker andre skriftsteder fra GT når det gjelder bruken av den tienden i den gamle pakt. Takk skal dere ha. Jeg lærer stadig noe nytt, og setter stor pris på deres innspill og innlegg.
Og: takk for boka. Du er raus.
Nå vet jeg ikke om det er så mye sammenheng mellom kristenforfølgelse og tiende. Men jeg vil bare si meg enig i Tore Lendes sitat "No Pre-Constantine writer seems to have used Old Testament refences to tithing to advocate that Christians should practise tithing".
SvarSlettNår jeg slår opp i "A Dictionary of Early Christian Beliefs", finner jeg ikke (kanskje med et lite unntak) noen av kirkefedrene som skrev at kristne burde gi tiende av sin inntekt. Men typisk er vel Ireneus som skriver (år 180): Isteden for loven som befalte å gi tiende, lærte Han oss å dele alle våre eiendeler med de fattige."
Flere understreker altså at alt tilhører Gud, og de kristne ble oppfordret til mer radikal givertjeneste enn tiende. Samtidig var det ingen lov, ingen prosentsats, ikke noe guddommelig prinsipp om hvor mye skulle gi og som skulle gjelde alle. Det hersket en frihet i hvilke muligheter man hadde.
Om tiende: Det er nok tydelig ut fra det nytestamentlige vitnesbyrdet om tiende at det ikke er noe som "pålegges" de troende. Men snarere - som også sitatet fra Ireneus ovenfor påpeker - er de troende pålagt å være rause i møte med nød.
SvarSlettStuart Murray (nå: Murray Williams) har mye bra, anbefaler også hans bøker "Post-Christendom" og "Church after Christendom" - begge inneholder flengende kritikk av den menighet man fikk med etablering av kristendommen som statsreligion.
Han er forøvrig hovedgjest på Baptistenes medarbeiderkonferanse etter påske...