Det er en økende interesse for å finne tilbake til menighetens røtter, og de er utvilsomt jødiske. Jesus og de første disiplene var alle jøder. Den første menighet ble etablert i Jerusalem og besto utelukkende av jøder. Dette er vårt utgangspunkt. Men det er viktig å huske at allerede i det andre århundre er de kristne av ikke-jødisk bakgrunn i stort flertall. Og det er tydelig ut fra de apostoliske brevene vi har i vårt Nye testamente, så skjer det noe i og med Kristi død og oppstandelse. Apostelen Paulus skriver om dette i brevet til den kristne forsamlingen i Efesus. Dette brevet er skrevet til de såkalte hedninge-kristne, det vil si mennesker som ikke har jødisk bakgrunn, og som er kommet til tro på Jesus Messias:
"Husk derfor at dere før var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, de som med hånd er omskåret på kjødet. Husk at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud på korset, for der drepte han fiendskapet." (Ef 2,11-16)
I Kristus forholder det seg slik at det ikke lenger er "jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle èn i Kristus Jesus." (Gal 3,28) Med Kristi død og oppstandelse fremstår det et nytt menneske, som verken er jøde eller hedning, men de er ett i Kristus, og utgjør noe nytt, nemlig Kristi kropp. Nå gav likevel menighetens jødiske bakgrunn den en god mulighet til å ekspandere raskt. Når vi leser Apostlenes gjerninger så ser vi at det misjonsarbeidet som drives var det vi kan kalle en synagogemisjon. Den enorme veksten som skjedde blant de første kristne, og som også skjedde utenfor Israels grenser, skjer ikke på tross av, men kanskje mye mer på grunn av den kristne tros jødiske opprinnelse. På den tiden vi her snakker om var nemlig jødedommen, i motsetning til i dag, en sterk og aktiv misjonerende religion. Det store flertall av jødene bodde utenfor Israels grenser. De var spredt over hele Romerriket, ja de fantes fortsatt i de persiske områdene øst for Romerrikets grenser.
Men forbindelsene mellom Jerusalem, som var sentrum for jødenes gudsdyrkelse, og de såkalte jødiske diasporamenighetene var gode. I disse synagogene, hvor det ble talt datidens kulturspråk, fantes det grupper av sympatiserende ikke-jøder, og blant dem mennesker som trodde på jødenes Gud. Disse forsøkte å leve etter jødedommens etiske bud.
Det er i denne konteksten at mange av menighetene oppstår. Via Apostlenes gjerninger og enkelte av brevene kjenner vi til at apostelen Paulus oppsøkte synagogene i hver by han kommer til, og forkynner da for både jødene og disse sympatiserende ikke-jødene som fantes der. Denne gruppen sympatiserende ikke-jøder var ikke noen hvilken som helst hedninger. De kjente De hellige Skriftene, de kjente til jødenes gudsdyrkelse blant annet gjennom synagogegudstjenesten. Dette er jo en av årsakene til at når Paulus skriver sine brev til de nye menighetene som oppstår, så kan han forutsette en stor bibelkunnskap og en fortrolighet med jødiske forskrifter og tenkemåte.
Gjennom evangelieforkynnelsen i disse diasporasynagogene kom mange mennesker til tro. Og dermed oppsto de første problemene. Blant annet dette, som er blitt aktualisert i våre dager: Måtte man bli jøde samtidig som man ble en kristen?
Svaret på dette spørsmålet var ikke opplagt. De stedene i Det gamle testamente som talte om hedningefolkenes frelse kunne nemlig godt tolkes slik at hedningene fikk del i frelsen gjennom å innlemmes i Israel.
Men det oppsiktsvekkende forhold er dette: de ledende apostlene i Jerusalem var av den oppfatning at det ikke var nødvendig at hedningefolkene ble jøder og ble innlemmet i det jødiske folk når de kom til tro! Hva var det som fikk dem til å trekke denne konklusjonen? Det var ikke først og fremst et studium av Den Hellige Skrift. Nei, men den erfaring at Ånden ble gitt også til uomskårne ikke-jøder! Du kan selv studere Apostlenes gjerninger og se om ikke dette stemmer.
Når Gud selv griper inn og gir Ånden uavhengig av omskjærelse og en rituell overholdelse av Loven, tolket apostlene dette som et tegn på at Gud hadde gitt frelsen til hedningene like uavhengig av omskjærelse og lovobservans.
For det er jo Ånden som konstutuerer den kristne forsamlingen, eller kirken. Det er ikke omskjærelsen eller overholdelsen av Loven som setter det avgjørende skille, men Åndens utøselse. Apostelen Paulus er inne på dette i det han skriver til de kristne forsamlingene i Galatia-området:
"Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød? Så meget har dere opplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves. Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?" (Gal 3,2-5)
Dette synet fikk vidtrekkende konsekvenser, og får det den dag i dag. Den første menighet i Jerusalem med Peter og Jakob i spissen hadde klart og tydelig som dagen sagt at det som var avgjørende for å få del i løftenes oppfyllelse ikke var omskjærelsen eller overholdelsen av Loven, ikke tilhørighet til det jødiske folk - men troen på Jesu død og oppstandelse og utøselsen av Den Hellige Ånd!
De første kristne, som besto av jøder og mennesker av ikke-jødisk opprinnelse, var blitt ett nytt menneske i Kristus. Det som skilte dem var revet ned, ved Jesu soningsdød.
"Husk derfor at dere før var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, de som med hånd er omskåret på kjødet. Husk at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud på korset, for der drepte han fiendskapet." (Ef 2,11-16)
I Kristus forholder det seg slik at det ikke lenger er "jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle èn i Kristus Jesus." (Gal 3,28) Med Kristi død og oppstandelse fremstår det et nytt menneske, som verken er jøde eller hedning, men de er ett i Kristus, og utgjør noe nytt, nemlig Kristi kropp. Nå gav likevel menighetens jødiske bakgrunn den en god mulighet til å ekspandere raskt. Når vi leser Apostlenes gjerninger så ser vi at det misjonsarbeidet som drives var det vi kan kalle en synagogemisjon. Den enorme veksten som skjedde blant de første kristne, og som også skjedde utenfor Israels grenser, skjer ikke på tross av, men kanskje mye mer på grunn av den kristne tros jødiske opprinnelse. På den tiden vi her snakker om var nemlig jødedommen, i motsetning til i dag, en sterk og aktiv misjonerende religion. Det store flertall av jødene bodde utenfor Israels grenser. De var spredt over hele Romerriket, ja de fantes fortsatt i de persiske områdene øst for Romerrikets grenser.
Men forbindelsene mellom Jerusalem, som var sentrum for jødenes gudsdyrkelse, og de såkalte jødiske diasporamenighetene var gode. I disse synagogene, hvor det ble talt datidens kulturspråk, fantes det grupper av sympatiserende ikke-jøder, og blant dem mennesker som trodde på jødenes Gud. Disse forsøkte å leve etter jødedommens etiske bud.
Det er i denne konteksten at mange av menighetene oppstår. Via Apostlenes gjerninger og enkelte av brevene kjenner vi til at apostelen Paulus oppsøkte synagogene i hver by han kommer til, og forkynner da for både jødene og disse sympatiserende ikke-jødene som fantes der. Denne gruppen sympatiserende ikke-jøder var ikke noen hvilken som helst hedninger. De kjente De hellige Skriftene, de kjente til jødenes gudsdyrkelse blant annet gjennom synagogegudstjenesten. Dette er jo en av årsakene til at når Paulus skriver sine brev til de nye menighetene som oppstår, så kan han forutsette en stor bibelkunnskap og en fortrolighet med jødiske forskrifter og tenkemåte.
Gjennom evangelieforkynnelsen i disse diasporasynagogene kom mange mennesker til tro. Og dermed oppsto de første problemene. Blant annet dette, som er blitt aktualisert i våre dager: Måtte man bli jøde samtidig som man ble en kristen?
Svaret på dette spørsmålet var ikke opplagt. De stedene i Det gamle testamente som talte om hedningefolkenes frelse kunne nemlig godt tolkes slik at hedningene fikk del i frelsen gjennom å innlemmes i Israel.
Men det oppsiktsvekkende forhold er dette: de ledende apostlene i Jerusalem var av den oppfatning at det ikke var nødvendig at hedningefolkene ble jøder og ble innlemmet i det jødiske folk når de kom til tro! Hva var det som fikk dem til å trekke denne konklusjonen? Det var ikke først og fremst et studium av Den Hellige Skrift. Nei, men den erfaring at Ånden ble gitt også til uomskårne ikke-jøder! Du kan selv studere Apostlenes gjerninger og se om ikke dette stemmer.
Når Gud selv griper inn og gir Ånden uavhengig av omskjærelse og en rituell overholdelse av Loven, tolket apostlene dette som et tegn på at Gud hadde gitt frelsen til hedningene like uavhengig av omskjærelse og lovobservans.
For det er jo Ånden som konstutuerer den kristne forsamlingen, eller kirken. Det er ikke omskjærelsen eller overholdelsen av Loven som setter det avgjørende skille, men Åndens utøselse. Apostelen Paulus er inne på dette i det han skriver til de kristne forsamlingene i Galatia-området:
"Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød? Så meget har dere opplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves. Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?" (Gal 3,2-5)
Dette synet fikk vidtrekkende konsekvenser, og får det den dag i dag. Den første menighet i Jerusalem med Peter og Jakob i spissen hadde klart og tydelig som dagen sagt at det som var avgjørende for å få del i løftenes oppfyllelse ikke var omskjærelsen eller overholdelsen av Loven, ikke tilhørighet til det jødiske folk - men troen på Jesu død og oppstandelse og utøselsen av Den Hellige Ånd!
De første kristne, som besto av jøder og mennesker av ikke-jødisk opprinnelse, var blitt ett nytt menneske i Kristus. Det som skilte dem var revet ned, ved Jesu soningsdød.
Dette er avklarende, og et viktig innspill i en debatt som nesten har vært fraværende i Norge. I Sverige har det, via den svenske avisen Dagen, pågått en nokså tøff debatt om det som kalles den messianske bevegelsen. Jeg har registrert at den norske avisen med samme navn, har skrevet en artikkel hvor det ble referert til den svenske debatten. Men det er alt hva jeg har sett på trykk. Bortsett fra at Hansen har publisert noen artikler på bloggen sin. Registrerer at en Lars H, som ikke kan være identitisk med en annen Lars som skriver på bloggen her, har kommet med et innlegg som tyder på at han tilhører en norsk variant av den svenske bevegelsen. I Sverige skal ca 500 kristne ha forlatt sine menigheter, særlig fra pinsebevegelsen, for å bli en del av denne bevegelsensom svenske kristenledere advarer sterkt imot.
SvarSlettKanskje litt på sidespor, men med tanke på Den Hellige Ånd, mener du Bjørn Olav at det finnes en rikere erfaring av D.H.Å. ("Åndsdåp" som en del mener at Kornelius i dette tilfellet opplevde) som man kan og bør erfare etter at man er frelst? Fint om du kunne skrevet en artikkel om dette..
SvarSlettHehe, regnet med at jeg til tross for likhet i innitialer ikke kom til å bli forvekslet med en "judaist", nei :-)
SvarSlettAndre eksempler på en slik tendens i Norge er Grete Tangen Olsen som leder Exodus Nord som gikk i Jerusalemsmarsjen, under løvhyttefesten med en plakat hvor hun ba om tilgivelse for kirkemøtet i Nicea.
Et eksempel til i Norge på en tendens er nettstedet www.bibelensier.no som også står bak en slags messiansk husmenighet\gruppe i mjøsområdet.
Legg alikevel merke til at jeg skriver "tendenser".
De jeg omtaler er altså ikke nødvendigvis utrykk for den mest ekstreme såkalte messianske bevegelsen i Sverige, men utrykk på for en vandring i samme retning.
Det er forsåvidt interessant hvordan søken mot de sunne røttene ofte har ført helt andre steder.
Et annet eksempel er Mishpachah Lev-Tsiyon (Tidligere Guds nye Pakts kirke) som i over 10 år hadde hovedkvarteret sitt i Norge inntil de flyttet til Arvika i Sverige. (www.nncg.org)
Deres leder kaller seg patriark, de følger den jødiske loven, og de praktiserer flerkoneri.
Mvh.
Lars
Jeg tror, Lars, at det er riktig å bruke ordet "tendenser", som du gjør. Det er vanskelig å finne riktige ord om det som skjer i Sverige og Norge. Personlig synes jeg det er misvisende å kalle det en messiansk bevegelse, fordi man lett assosierer dette med den messianske bevegelsen i Israel. Det mener jeg ikke er rett, selv om den messianske bevegelsen i Israel ikke er ensartet den heller. Det er ulike retninger. Den messianske gruppen i Sverige består meg bekjent bare av ikke-jøder, hvilket i seg selv er interessant. Internasjonalt er det også slik at disse gruppene består av mennesker med ikke-jødisk bakgrunn.
SvarSlettDet pågår forøvrig en debatt, ikke minst i USA for tiden, hvor en del av disse gruppene, som i hovedsak består av ikke-jøder som holder Toraen, tar selvkritikk. En av de fremste til å sette ord på selvkritikken er den messianske jøden Sid Roth.
Bjørn Olav:
SvarSlettJeg er helt enig i at det er feil å kalle dem messianske.
Som du sier har de ingenting med den "ekte" messianske bevegelsen å gjøre.
Det har F. eks vært bekreftet av det annerkjente Caspari Center i Jerusalem.
Derfor forsøker jeg å skrive "den såkalte messianske bevegelsen" så ofte som mulig ettersom at navnet egentlig er blitt stjålet. (eventuelt feilaktig tilskrevet dem.)
Mvh.
Lars
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettJeg visste ikke at Caspari Senteret i Jerusalem har uttalt seg i sakens anledning, men det er jo flott. De besitter en ekspertise på området som få andre.
SvarSlettDet er ulike "grupper", jeg skriver det bevisst i anførsel, fordi det foreløpig er snakk om få mennesker, som står for et lignende syn som den svenske gruppen. Gruppen du nevner har så vidt jeg vet ikke noe til felles med gruppen i Stockholm.
Desverre er kunnskapen om Guds Torah minimal i landet vårt. Det står faktisk hele tre steder i åpenbaringen at de hellige som Jahshua vil kjennes ved når han kommer er de som har vitnesbyrdet om og til Jahshua OG som holder Guds bud. Hvis dere tar bryet med å se etter hva Paulus egentlig sier om Loven, Torahen så ser dere at Troen bekrefter Torahen, ikke avskaffer den.
SvarSlettJahshua sier i Matteus 5:17.20 at han ikke kom for å fjerne Torahen eller GT på noen måte. Han kom for å leve den og oppfylle den. Gjennom hans liv får vi se hvordan Guds lov er ment. Jeg har svart Bjørn Olav privat før på Paulusbrevargumentet hans, men det hjalp ikke noe.
Når Paulus snakker om at de hedningetroende, eller også jødetroende for den del ikke må la seg lokke tilbake til lovgjerningen, så betyr ikke det at de ikke skal holde Guds bud, men at de ikke lenger er under Den første pakt med dens ordninger for soning for synd. Ingen gjerning kan gi oss frelse, men Jakobs brev sier jo at vi ikke derfor skal slutte å ha gode gjerninger. Er ikke Guds bud gode gjerninger? De er i hvertfall summert opp i de to store kjærlighetsbudene -
Det er viktig å vite i hvilken sammenheng ordet Loven er brukt, for Loven, som er en altfor ensidig negativ betegnelse på Guds Torah, inneholder så mange ting: Alt fra presteksapslovene, Den første pakt, de ti bud, matlovene, hygienelovene osv. Det trengs kunnskap og ikke lettbent tradisjonstenking når en omsider skal inn i dette temaet.
Hverken Jahshua eller Paulus fjernet Torahen. Det Jahshua gjorde var å ta over offerpraksisen og det levittiske presteskapet fra Den første pakt, Hebreerbrevet 5til 9. Han innstiftet deretter den nye pakten som kan føre til frelse for den som vil tro og følge Jahshua.
Bibelstedet Bjørn Olav bruker snakker om at jødene og hedningene er blitt ett i Jahshua, men det forstår vi sikkert også logisk at ikke fjerner Guds bud?!
Forøvrig er jeg innehaver av bibelensier.no. Snart vil det komme en ren side som heter messiansk.no I den forbindelse erklæres det herved at vi som bygger opp den siden ikke har noe med den svenske saken å gjøre. Vi er bibeltro og vil ikke ha noe med kirkefedre eller pavekirkelig tolkninger å gjøre, heller ikke jødiske tradisjoner om de ikke stammer fra Bibelen.
Vi skal ikke bli jøder, annet enn på åndelig vis og da som de første Jahshuatroende jødene, disiplene, som gav oss hedninger alt.
Vi vil følge Jahves sønn,jøden Jahshua som også gav Torahen i GT, slik at vi kan få kunnskap om rett og galt og også se Guds rammeverk for rett livsførsel etter hans behag. Jahshua viste oss hvordan.
Vi kler oss ikke som jødiske rabbinere, og har ikke noe med jødiske tradisjoner som er tilegnet i diasphoraen å gjøre. Det er gode gjerninger og rett levevis slik Bibelen alene viser, som er vår kledning. Jahshua er Jahves sønn og også guddommelig, ikke skapt. Han var Ordet før han ble født som menneskesønnen.
Kvinner og menn er ett og likeverdige i Jahshua, men Paulus viser oss at vi har noe forskjellige oppgaver.
Dere må gjerne spekulere på dette som skjer. Men ta ikke alle under en kam, Gud hører. Det kommer sikkert mange som vil kalle seg messianske etter hvert, men vår definisjon på begrepet er at vi troende hedninger er podet inn på samme tre som de første troende jødene, disiplene, som gav oss Bibelen, og vi har med det fått del i deres pakter og løfter og Torah.
De jøder som i dag har tatt imot Jahshua som frelser og som ikke blander inn gresk-romersk, eller talmudistisk og annen menneskelaget tolkning, men har Bibelen som en helhetlig bok,som eneste lære, er våre åndelige brødre og søstre. De kaller seg messianske med rette.
Det som kaller seg kirken har i motsetning til disse i viktige deler forkastet jødene som Guds utvalgte folk og oppfører seg stikk i strid med Romerbrevet 11.
Kan det, slik vi mener, være galt å forkaste all den hedensk vranglære som kom inn allerede få år etter at Johannes døde? Lære fra gresk-romerske filosofer som er opphøyet til kirkefedre på tross av sitt jødehat, og som ikke forsto den hebraiske Guds, JHVHs tenkemåte?
Nærmest kilden er vannet renest. Slik er det også med bibelsk lydighet. Jo nærmere Guds Ord vi står, jo renere vil læren og talen være.
Problemet med Bjørn Olavs blogg er at han synes å være mer interesset i hva som skjedde ETTER at de først øyenvitnene til Jahshuas og disiplenes liv var døde og mennesker begynte å få inn sine ønsker og tolkninger i læren. En slik blogg, som sikkert er ment å skulle føre folk til tro, burde i stedet lede folk til kilden og bli glad i den. Det er der vi kan hente Sannheten.
Kirkehistorien er en eneste stor blasfemifortelling, hvor kirken bygger seg opp til et imperium med en pave på toppen. Dette systemet pinte og brente troende eller dissentere til døde, enten de var jøder eller bibeltro hedninger. Fattigfolks penger ble skremt ut av dem og brukt til å bygge enorme gullkirker stikk i strid med Jahshuas ord. Les Jesuitterordenens charter!!
Er det noen som har lurt på hvorfor Jahshuas første advarsel var: -Se til at ingen forfører dere! Dette var en profeti og den ble gjentatt i Åpenbaringen. Og det er nettopp det som skjedde.
Forførelsen ble endelig banket og truet gjennom på Nikeamøtet, jødehatet ble satt i system. Rytteren med buen på den hvite hesten i Åpenbaringen var alt i full gallopp -
Studer og lær, vær som Berøamenigheten!
Lars H.
Samtidig er det jo nettopp "Messianska Foreningen Shalom" som Lars Enarson, og "Watchman international" arrangerte felles sommerkonferanse med.
SvarSlettEtter hva jeg har lest har heller ikke Lars Enarson senere villet tatt avstanden fra disse, men derimot uttalt seg avvisende til kirkefedrene, og kritisk til treenighetslæren.
Enarson sender jevnlig programmer på Visjon Norge som heter "På Jerusalems Murar".
I Sveriges Kanal10 er derimot programmet tatt av plakaten.
Mvh.
Lars
Jeg kan bekrefte at Lars Enarson støtter opp om Den Messianske foreningen Shalom.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDet er interessant å merke seg at den "messianske" gruppen rundt Lars H. Alhaug, nok er forskjellig fra Messianska Församlingen Shalom. Så tar han også avstand fra den i dette innlegget. Det er en klargjøring jeg setter pris på.
SvarSlettMen jeg synes innlegget bærer preg av å konstruere en avstandstagen til andre kristne. Det skjer ved bruken av det merkverdig sammensatte Jahshua. Er det et slags forsøk på å snakke hebraisk? Vil de få jødene i Norge forstå hvem dere mener, når dere bruker det? Eller er det fordi vår Frelser ikke anerkjenner navnet Jesus, som er brukt om Ham av millioner av troende verden over? En av de nye "messianske" troende jeg tolket for en tid tilbake, hevdet nemlig det. Men han sa Yeshua. Hvem var dere har rett? Hva med alle de som sier Jesus? Jeg legger merke til at Alhaug ikke er konsekvent. På hans nettside bruker han navnet Jesus rett ofte.
Jeg tror du også konstruerer en uenighet om forståelsen av lov og evangelium, som jeg tror du ikke finner så mye av blant bibeltro konservative kristne. Jeg har ingen problemer med å følge deg i mye av det du sier. Selv mener jeg at Jesus forsterket mye av Loven gjennom sin undervisning, ikke minst gjennom Bergprekenen, men det er ingen frelsesvei.
Jeg synes også du gjør urett mot deler av den tidlige kirkehistorien, og jeg undres på hvor mye du har studert den. Har du satt deg ned og lest kirkefedrene og Eusebius sin kirkehistorie, eller er det bare sekundærlitteratur - og da særdeles kritisk sekundærlitteratur du har lest? Når jeg ser noen av de linkene du henviser til på nettsiden din, så finnes det en der av Abel Struksnæs. En ikke ukjent (tidl?) adventist, med hang til svært konspiratorisk tankegang. Når jeg ser det får jeg ikke akkurat tillit til seriøsiteten i det som har med hans meget tvilsomme kildemateriale. Det er forøvrig interessant at Messianska Församlingen Shalom benytter noe av det samme kildematerialet. Dere bør passe på så dere ikke havner i samme grøfta som en viss predikant som brukte Sions vises protokoller som sitt kildemateriale. Noe av det Abel Struksnæs benytter ligger farlig nært.
Jeg blir usikker ut fra det du skriver, Lars H, om vi som ikke bruker navnet Jahshua, eller feirer sabatten, kan regnes med blant de som er podet inn på oljetreet apostelen Paulus omtaler i Rom 11? Er det bare dere som er det?
Jeg vet ikke hvor mye du kjenner til meg, og min bakgrunn, men jeg har aldri vært for noen pave. Jeg skriver mye om den tidlige menighetens historie, noe du vil se av den artikkelen jeg har skrevet her om menighetens jødiske røtter. Jeg skriver mye om den udelte kirkens historie, og jeg skriver mye om de frie menighetens historie. og ikke minst om anabaptistenes historie på 1500-tallet. Pass på så du ikke trekker en for rask konklusjon om hvor du har meg, eller denne bloggen.
Jeg har merket meg spørsmålet om å skrive om Åndens dåp, og kommer tilbake til det i en senere bloggartikkel.
SvarSlettJeg tror det er lett å havne feil når man søker andre enn Jesus selv. Men om man søker Jesus så kan man finne mye lærdom gjennom hele kikehistorien. Ja, før det også.
SvarSlettØnsker deg et godt nyttår Bjørn Olav!
Hei Bjørn Olav.
SvarSlettDu refererer til den messianske jøden Sid Roth. Gikk derfor på nettet og fant to videor som gir meg noen spørsmål å tenke over.
"One New Man"
http://www.sidroth.org/asx/sn11-5-07.asx
og
"The history of the Jewish church."
http://www.sidroth.org/asx/sn4-24-06.asx
May His kingdom come!!
Avslutningsvis, om noen vil vite mer om den messianske retningen som begynner å slå rot I NORGE, ikke Sverige eller andre steder, så vil det om ikke lenge komme en hjemmeside om dette.
SvarSlettMin side, bibelensier.no ble laget før navnene i Bibelen ble tatt på alvor og har derfor artikler med forskjellige navn på Guds Sønn. Det er ikke galt å si Jesus om Jahshua, men det betyr ikke det samme. Jeg vil jo ikke presentere meg med noe annet navn enn Lars hvorhen jeg så er i verden.
Det er ekstra givende å bruke Jahshuas egentlige navn fordi det var dette navnet som ble brukt av hans egen familie og disiplene. Kan godt hende det var Jehshua. Det kommer an på om vi kaller Faderen for Jahve eller Jehova.
Jahshua kommer av Jahve-jeshua som betyr Gud frelser. Den som er interresert i de riktige navnene i Bibelen kan kjøpe seg The complete Jewish Bible. Der står også rekkefølgen i Tanakh, GT, riktig. Veldig interresant!
Hva gjelder kirkehistorien så ser 'Bjørn Olav sin del, den glatte og jeg min, den blasfemiske og grusomme. Jeg fester meg ved det som er lagt til og ikke har noe med Jahshuas Ord å gjøre.
Johannes sa i sitt 1 brev 2. kap. at den som sier han er i Jahve må leve slik Jahshua levde. Les hele kapitlet!
Man kan ikke starte en helt ny religion og kalle den bibelsk når den har laget helt nye høytider og helt nye tradisjoner og et imperielignende kirkesystem for deretter å sette Jesus (helt nytt navn) inn i dette systemet sammen med døde folk og himmeldronningen Maria! Gud lar seg ikke spotte.
Selvsagt er det unntak også i kirkens historie, men det er da heller ikke folk og enkeltpersoner som har skylden for vranglæren, det er systemet Skjøgen og hennes døtre sin skyld.
Og jeg gjentar, Bjørn Olav ser for meg ut til å være mer opptatt av hva som skjedde etter at den første Menighet i Jødeland var død og hedensk gods begynte å trenge inn i læren.
Den messianske bevegelsen vil ikke ha noe med denne tiden å gjøre for jesaja sa i en profeti på Jahves vegne:Isa 8, 16 Bind up the testimony, seal the law among my disciples.
Jesaja 8,16
Jeg vil binde vitnesbyrdet sammen og forsegle budskapet, Det står faktisk Torahen i grunnteksten, hos mine disipler.
Og 3 ganger i Bibelen står det at vi ikke skal legge noe til eller trekke noe fra Torahen og budskapet ellers som Bibelen inneholder. Kirken har ikke gjort noe annet enn å gjøre nettopp dette. Statskirken i Norge og den økumeniske bevegelsen holder på til denne dag!
Bibelen er altså en ferdig bok, skrevet under inspirasjon av guds Ånd og den kan kun forstås i dybden av dem Jahve har gitt denne sin ånd (2 tim 3:16 1930 utg. og 2 Peter 1:20-21).
Jeg sier heller ikke at kirkefedrene sa alt galt, men de forkastet det "jødiske", deres egenproduserte tradisjoner, som ikke er bibelske og dermed ikke er for Troende, men også Bibelens lover Torahen ble forkastet, enda den er for alle troends mennesker. Det å være frelst av nåde betyr jo ikke at Guds bud er tatt bort. Det har jeg vist til flere steder, men Bjørn Olav unngår disse stedene like glatt
Jeg tror jeg får gi meg der. Det er mange som gleder seg over at det skjer noe de har lengtet etter lenge, nemlig at noen vil tilbake til Bibelens lære og ikke kirkens mennesketradisjoner. Minner igjen om Markus 7:6.
Jahshua ba disiplene gå videre når en dør var stengt. Det er mange som er åpne og venter på besøk.
Lars H.
Helt til slutt
SvarSlettAnonym sa at han har vært inne på Sid Roth sin side. Jeg går ikke god for alt Roth har fore for der er de svært opptatt av signs and wonders. Det er ikke slikt som vil avgjøre om Jahshua vil kjennes ved oss når han kommer, men de som tror uten å måtte se tegn vil han ha behag i.
Vel, anonym har likevel funnet et for oss messianske kjent innslag som er selve essensen i det den messianske bevegelsen står for i Norge, i hvertfall de jeg kjenner fra Øslandsområdet.
I stedet for å bruke masse spalteplass på å forklare oss kan jeg anbefale en halvtime foran PC,n med dette innslaget. Dette er stoff for alle som tror på Jesus, Jahshua, men ikke har den store tilliten til kirken og dens forehavender. Spre denne adressen til opplysning for alle deres troende venner!
http://www.sidroth.org/asx/sn4-24-06.asx
Lars H.
Lars H unngår å svare på mitt spørsmål, så jeg gjentar det:
SvarSlettJeg blir usikker ut fra det du skriver, Lars H, om vi som ikke bruker navnet Jahshua, eller feirer sabatten, kan regnes med blant de som er podet inn på oljetreet apostelen Paulus omtaler i Rom 11? Er det bare dere som er det?
Dernest spurte jeg:
Jeg synes også du gjør urett mot deler av den tidlige kirkehistorien, og jeg undres på hvor mye du har studert den? Har du satt deg ned og lest kirkefedrene og Eusebius sin kirkehistorie, eller er det bare sekundærlitteratur - og da særdeles kritisk sekundærlitteratur du har lest?
Rudie:
SvarSlettTakk for hyggelig nyttårshilsen: Måtte Herren rikelig velsigne deg i det nye året. Følger spent med på bloggen din! Fortsett - du har veldig mye å tilføre oss.
De som er/blir podet inn på Jahshuatreet er og vil bli de som Bibelen kaller hellige, som betyr utvalgte. Definisjonen på hvem som er hellig i Guds øyne er, som før sagt, nevnt mange ganger, 3 ganger i Åpenbaringen. Dette er den avsluttende boken i Bibelen og noen kaller den det 5. evangelium. Står en ting der må vi trygt kunne si at det ikke kan ha endret seg senere i Skriften!
SvarSlettDe hellige er de som har Jahshuas vitnesbyrd (er også oversatt med har vitnesbyrdet om Jahshua) og som holder Jahves bud, underforstått hans Torah. Det er Jahves Torah som dømmer oss og forteller hva synd er.
Det er synd å erstatte Jahves bud (her det 4.) med menneskebud (Markus 7:6-9)og det har følger for frelsen å forandre selv det minste bud i Tanakh, Det gamle teatamente sier Jahshua i Matt. 5:17-20.
Å erstatte sabbaten som Jahve har helliget og velsignet og satt av for oss som hviledag, altså et av hans kjærlighetsbud, med en opprinnelig hedensk dag, og ved det forandre hele Jahves husholdning og opplegg for uken, er synd og blasfemisk. Men er det gjort i vankunne, i uvitenhet om sannheten, er det håp, hvis de som har stått for dette angrer og retter opp sin synd når de får sannheten lest opp for seg.
Et kontrollspørsmål kan jo være: Er det søndag (soltilbederdagen)som vil bli feiret i Guds Rike eller vil det bli Jahves dag?
Det er ikke bare det at dagen for hvile fra sitt yrke er forandret med kristendommens inntog, men i Jahves skaperuke ligger det også profetier og åndelige dybder som også blir ødelagt ved at vi velger en annen dag enn den han har gitt oss.
Det koster å gå i Jashuas fotspor, advarte han oss. Det koster mye å stå verden og systemene i mot. Men det er nødvendig for frelsen. Verden er av satan, Guds Riker er av Jahve.
Om navnebruk
Jeg har nylig begynt å bruke Jahshua (eller Jehshua) som navn i stedet for det greske Jesus. Han het Jahshua, som betyr Jahve-frelser. Det er et godt og gudvillet navn på verdens Frelser.
Jesus er et gresk navn som ligner, men betyr ikke det samme. Jeg fikk høre her om dagen at greske a-endelser i navn er kvinnenavn, derfor tok de nanvnet Jesus. Dette vet jeg ikke noe om, men tror ikke det er årsaken. Alle de andre navnene er også omskrevet til gresk.
Foreløpig har jeg kun tatt tilbake Jahshuas navn når jeg snakker om ham og det blir nok med det i vanlig tale. Det er selvsagt ikke noe frelsesspørsmål om en vil bruke Jesus som navn på vår Frelser. Men, jeg vil i hvertfall like at mitt navn blir sagt slik det skal, hvorhen jeg er i verden.
De hebraiske navnene har alltid betydninger som ligger i dem. Oversettes navnene etter lyden på navnet, faller denne verdifulle informasjonen bort. Bjørn Olav vil ikke like å bli hetende Bjam Alif på kaudervelsk heller, spesielt med tanke på at begge navnene hans har konkret betydning -
Lars H.