Nair tamid - Det evige lys

I hver eneste synagoge vil du finne en lampe som kalles Nair tamid, som henger over alteret. Den lysende lampen symboliserer det evige lyset som aldri går ut. Å være en flamme som aldri sluknet men som brant dag og natt, hører med til det kall Israel fikk som nasjon. Ansvaret for å holde denne flammen vedlike var tilfalt levittene. Etterkommerne av Levi stamme ble kalt til å være Israels barns prester.


I 3.Mosebok 6 leser vi om de ulike forskriftene som Gud gir levittene. Jeg har de siste dagene merket meg det som står i vers 6:


"En stadig ild skal holdes tent på alteret, den må ikke slokne."
For at ilden skal holdes brennende får levittene beskjed om at "brennofferet skal ligge på ildstedet på alteret hele natten til om morgenen. Slik skal alterilden holdes brennende." (v.2)


For at ilden skal holdes brennende må det til et offer. Jeg tror ikke det er annerledes i den nye pakt. Skal ilden brenne i våre liv, må det til offer. Et offer er kostbart. Hebreerbrevets forfatter skriver:


"La oss derfor ved ham alltid bære fram lovprisningsoffer til Gud, det er : frukt av lepper som priser hans navn." (Hebr 13,15)


Apostelen Paulus formaner sin unge medarbeider Timoteus, at han må "opptenne den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse." (2.Tim 1,6)


Flammen må vedlikeholdes, om den skal brenne. Jeg blir påminnet om det omtrent daglig, når vi nå er avhengige av å tenne opp i ovnen vår, for å holde det varmt her hjemme. Jeg må passe på ilden, hvis ikke brenner den ut, og det blir kaldt i huset. Slik er det også i vårt forhold til Jesus. Ilden, den første kjærligheten til Ham, må holdes ved like, ellers blir vi lunkne. Lyset vårt må holdes brennene, det må være olje på våre lamper i denne tiden før Brudgommen kommer. En måte å holde ilden brennende på er å lese din Bibel og bruke tid i bønn. Da tennes ilden på nytt og på nytt.