Erstatningsteologi i sin grelle form i dansk NT

Til tross for at Det nye testamente bruker ordet Israel ca 65 ganger, har Bibelselskapet i Danmark valgt å fjerne ordet, med ett eneste unntak! Bibelselskapets nyoversettelse av Det nye testamente, er en såkalt meningsoversettelse. I denne type oversettelser legger man vekt på, at meningen med teksten kommer frem. Men i hvilken grad fremmer det forståelsen av innholdet i Det nye testamente, at man har valgt fullstendig å fjerne ordet "Israel" fra oversettelsen. Den nye danske oversettelsen av NT, som har fått navnet "Den nye avtale" viser hva erstatningsteologene er i stand til å gjøre. Spør du meg vil jeg si at dette slett ikke er noen god avtale. Dette er å forvrenge Guds ord, hvilket er svært alvorlig.

I den nytestamentlige teksten brukes ordet "Israel" både om folket Israel og landet Israel. I Den nye avtale oversetter man med "jøde" og "jødisk". For å gi dere et eksempel: Josef flykter med familien sin til Egypt, men han tar ikke lenger med seg Maria og Jesusbarnet tilbake til Israels land - slik det står i De nytestamentlige tekstene. Han tar dem "med hjem". Nyoversettelsen er konsekvent i denne omskrivingen, med unntak av et sted, hvor det er et direkte sitat fra Det gamle testamente. Heller ikke i noteapparatet bak i boken finnes ordet Israel. Her omtaler man f.eks Davids by, Jerusalem, ikke som Israels hovedstad, men som "den jødiske hovedstad." Oversetterne har forsøkt å tilsløre et ord, som ingen har problemer med å forstå. De mener åpenbart, at ordet forstyrrer en rett teologisk forståelse av NT, nemlig at det Israel, som vi kjenner i dag, ikke skal forbindes med det bibelske land Israel.

Det virker som Det danske Bibelsselskap ikke bare har latt seg lede av ikke bare bestemte teologiske motiver, men i virkeligheten også av en bestemt, aktuell politisk holdning til sammenhengen mellem jødene og det landområde, som både på Bibelens tid og i dag heter Israel.