Det er skrevet historie i Europa i dag. En ny nasjon har sett dagens lys. Kosovo har løsrevet seg fra Serbia. I skrivende stund danses det i gatene, det nye flagget er presentert hvor alle landets ulike folkegrupper er representert med en stjerne. Blåfargen og stjernene minner jo om EU flagget, og viser vel i hvilken retning den nye republikken vil plassere seg. Ikke uventet protesterer Serbia mot den nye statsdannelsen, og blir støttet av sin gode samarbeidspartner Russland. At Serbia og Russland er bekymret for det som nå skjer, er ikke uten grunn. Det åpne spørsmålet er jo hva som nå vil skje med serberne og montegrinerne som utgjør 5,3 prosent av befolkningen. Det er allerede varslet demonstrasjoner i det nordlige Kosovo, hvor flertallet av den serbiske befolkningen befinner seg. Flertallet av landets befolkning, er Kosovo-albanerne som utgjør 92 prosent. De er i alt vesentlig grad muslimer. Muslimene i den nye republikken utgjør 70 prosent. De er i all hovedsak nominelle.
Det jeg synes er interessant å se nærmere på er den kristne tros stilling i Kosovo, og da tenker jeg i særlig grad på de evangeliske kristnes situasjon. Men la meg nevne først at 15 prosent av befolkningen er ortodokse, fire prosent er romersk-katolske. Elleve prosent finnes i gruppen "andre" i den statistiske oversikten. Det er i denne gruppen de evangeliske kristne befinner seg.
Før den siste krigen på Balkan fantes det en håndfull evangeliske grupper i Kosovo. Etter krigen har disse vokst til ca 45. Det finnes derimot ingen bibelskole, slik at trosopplæring og ledertrening er en utfordring. De evangeliske menighetene driver i hovedsak sitt arbeid i Pristina og Peja. Kristne radiosendinger er et viktig hjelpemiddel for å nå landets befolkning med evangeliet. Det har vært drevet kristen radio rettet mot Kosovo siden 1968. Det er også sendt evangeliseringsteam inn i disse områdene, med deltagere fra både Nord-Irland og USA. Det er et stort behov for høstarbeidere! La oss be for de få som driver med aktiv evangelisering og menighetsplanting, for radiosendingene og for de små, kjempende menighetene. I hele Serbia/Montenegro, som Kosovo har vært en del av, finnes det kun 1800 baptister fordelt på 55 menigheter. Pinsevennene teller 6200 fordelt på 65 menigheter, bare for å nevne to eksempler.
Det jeg synes er interessant å se nærmere på er den kristne tros stilling i Kosovo, og da tenker jeg i særlig grad på de evangeliske kristnes situasjon. Men la meg nevne først at 15 prosent av befolkningen er ortodokse, fire prosent er romersk-katolske. Elleve prosent finnes i gruppen "andre" i den statistiske oversikten. Det er i denne gruppen de evangeliske kristne befinner seg.
Før den siste krigen på Balkan fantes det en håndfull evangeliske grupper i Kosovo. Etter krigen har disse vokst til ca 45. Det finnes derimot ingen bibelskole, slik at trosopplæring og ledertrening er en utfordring. De evangeliske menighetene driver i hovedsak sitt arbeid i Pristina og Peja. Kristne radiosendinger er et viktig hjelpemiddel for å nå landets befolkning med evangeliet. Det har vært drevet kristen radio rettet mot Kosovo siden 1968. Det er også sendt evangeliseringsteam inn i disse områdene, med deltagere fra både Nord-Irland og USA. Det er et stort behov for høstarbeidere! La oss be for de få som driver med aktiv evangelisering og menighetsplanting, for radiosendingene og for de små, kjempende menighetene. I hele Serbia/Montenegro, som Kosovo har vært en del av, finnes det kun 1800 baptister fordelt på 55 menigheter. Pinsevennene teller 6200 fordelt på 65 menigheter, bare for å nevne to eksempler.
Erklæringen den nye staten bygger på er svært lovende.
SvarSlettKortfattet, om jeg har forstått rett går den inn for en sekulær stat hvor minoriteter skal likestilles, og sikres sine rettigheter.
Mao. kan situasjonen for evangeliske kristne i Kosovo faktisk bli langt bedre mht. myndighetene enn i Serbia.
Så gjenstår det å se om fagre ord, og store løfter på nasjonens stiftelsesdag vil komme til å samsvare med virkeligheten.
Mvh.
Lars
Det skal bli spennende å se, Lars. Jeg har fulgt med på sendingene fra CNN fra kunngjøringen kom, og i en del timer. Det er blitt brukt mange flotte ord, det gjenstår å se om disse ordene betyr så mye når det kommer til stykket. Evangeliske kristne har som oftest veldig dårlige kår i land som blir styrt av muslimer. Men mange av disse er nominelle muslimer, så vi får håpe og be! Et annet forhold er at den nye statsdannelsen kanskje er en åpen dør, som Gud har gitt, for en tid, som vi virkelig burde benytte oss av. La oss be om at Gud kaller arbeidere og at menigheter kan sende dem ut. Tenk om vi kunne se en gjennomgripende vekkelse i denne nye nasjonen på europeisk jord. Det ville ha vært herlig.
SvarSlett