Aftenposten gjenga en meget interessant undersøkelse i gårsdagens morgenutgave. Det dreier seg om den største helseundersøkelsen som er gjort i Norge, og omfatter alle innbyggerne over 13 år i Nord-Trøndelag fylke. I undersøkelsen har man sett på forholdet mellom religiøs aktivitetpå den ene side og folkehelse, mestring og sosial tilhørighet på den andre siden. Undersøkelsen viser at skillet mellom kristne og ikke-kristne er i ferd med å bli visket ut. Så kan en jo spørre om det er positivt eller negativt. Kanskje er svaret begge deler!
I Aftenposten blir religionsforsker Idar Kjølsvik intervjuet, og han sier noe veldig interessant i denne sammenhengen:
"Det er lettere å kalle seg kristen nå enn før, fordi vi selv får definere hva det betyr."
Jeg tror religionsforskeren med dette utsagnet på mange måten tar pulsen på det moderne samfunnet. Bibelen er mer eller mindre lagt på hylla, i livssynsmarkedet plukker vi det som passer det sterkt individualistiske mennesket aller best, og lar det vi ikke synes noe om på hylla. Kjølsvik har også registrert at det er lettere å finne seg til rette i en menighet "når rammene ikke er så strenge. Samtidig har vi fått flere menigheter, slik at enhver kan velge etter egen smak."
Det slår meg: Hvor annerledes dette er fra nytestamentlig kristendom! Apostelen Johannes, som var en av Jesu nærmeste disipler skriver i sitt første brev: "Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham." (1.Joh 2,15) Når menigheten ble grunnlagt ble de kristne forfulgt, fordi tro på Jesus betydde et radikalt brudd med det livet de hadde levd. Sann kristen tro er radikalt annerledes.
De menighetene som vokser, i følge undersøkelsen, er de som "tilbyr mest opplevelser", og her nevnes Romerkirken og karismatiske eksempler på dette. De andre menigheten blir for kjedelige. På et etiske området er nordmenn blitt mer liberale enn noensinne. Store deler av kristenfolket aksepterer skilsmisse, gjengifte og samboerskap.
Undersøkelsen stemmer i grunnen godt med apostelens ord om tiden før Jesu gjenkomst:
"Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme farlige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, slik som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra." (2.Tim 3,1-5)
Mer enn noen gang trenger vi menigheter som representerer sann kristen tro, og som kan forkynne evangeliet med ånds og krafts bevis. Sann kristen tro handler hver dag om å ta opp sitt kors, fornekte seg selv og følge Jesus. Noen annen form for kristen tro finnes ikke.
Å stå på ordet er like vanskelig idag som før, men det vi ser idag er en tannløs kristendom pakket inn i humanisme.
SvarSlettEn kristendom uten korsets dårskap er en kristendom uten brodd.
1.kor.1.18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.
Ja det har vel blitt vanlig hos mange å tenke:Hvor langt ut i verden kan jeg gå uten å kalles frafallen.Vi må nok heller tenke:Hva må jeg gjøre for å komme nærmere Jesus.Hørte netopp om en menighet hvor de skulle ha ungdoms samling.For ikke å støte de som ikke var frelste dekket de over korset.
SvarSlettDet er jo tragisk at en menighet må dekke til korset! Det sier i grunnen det meste.
SvarSlettDet er i grunnen et ganske interessant fenomen dette, at vi er så livende redd for at vi er til anstøt.
Vi vil nødvendigvis bli til anstøt! "For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. For de siste en duft til død, for de første en duft til liv." (2.Kor 2,15-16)
Og: "Ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt..." (1.Kor 1,17)
Før snakket man om at mennesker ble vakt. Det var ofte en tilstand av mye sjelekval. Man kom i syndenød og fryktet for at man gikk fortapt. Man opplevde det tilhørerne av Peters pinsepreken opplevde: "Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet." (Apgj 2,37)
Når mennesker opplever det samme i dag trøster vi dem, klapper dem på skuldra, og sier: Du må ikke ta det så tungt. Jeg skal be om at du får oppleve Guds fred!
Nei, nei, nei! Det fører ikke mennesker til gjennombrudd. La Den Hellige Ånd få gjøre sin gjerning. La Han få "overbevise om synd, rettferdighet og dom", slik at Han driver dem til korset, og de får se det blødende Guds Lam, som bærer verdens synd. Dette er den eneste veien som fører fram.
La oss be om at mennesker kommer i god, gammeldags syndenød.
BjornOlav:
SvarSlettJa Ja,jag haller totalt med dej om att vi maste be ennu mera om att menniskor ska komma in i syndanod.Som det er idag,so tycker jag att man hor inte alls nagot om syndanod.
Jag drar mej till minnes,ner jag var nyfrelst,och vi hade bone,och veckelsemoten i byn oppe po vinden hos en broder.Vi spelade och sjong de herliga andefyllda songerna.
Hela rummet var fyllt med ofrelsta ungdomar,och ner motet led mot sitt slut,bjod vi in till frelsning.Jag horde manga ungdomar som med graten i rosten,och tarar
sa till varandra :"Gar du fram,so gar even jag fram och tar emot Jesus.
Jag har tenkt pa en sak,och det er att de hor man inte so mycket idag.
De var ungdomar som hade syndanod,och kende att de enda som gellde var att oppna sitt hjerta for Jesus!
En annan gang so hade vi bonemote nestan en hel natt.Och po andra sidan byn,so var det logdans.
So den natten blev tva syskon frelsta.Systern sa senare :den natten so gick det inte dansa,for det var nagot som hende,och morgonen derpa so tog jag bussen in till Stan till pingstkyrkan,och lemnade mej till Gud.
So BjornOlav lat oss be att dessa veckelser ater ska begynna ske ibland oss.
Men, forst och fremst att Vi later Jesus borja i vara liv forst!Att tillbedjan till Jesus ska bli starkare och starkare for varje dag.
Ja ha en bra dag BjornOlav
Helsar Karin
Jeg vet et eksempel fra en pinsemenighet i Norge hvor de hadde ungdomsmøter. I tre år var det ikke lov å nevne Jesu-navnet på de ungdomsmøtene. De var redde for at det som var ufrelste skulle bli fornermet. Det mener jeg er både å Håne og spotte Gud. I tre år hadde hverken forstanderen eller noen av elstebrødrene vært på ungdomsmøtet. En forferdelig skam for menigheten. Det virker som om vi skal være mest mulig LIK denne verden, enda det står det motsatte i Bibelen.
SvarSlettMvh.: Birgir
Ikke skal korset sees eller prates om,og ikke må vi nevne navnet Jesus.Vi må jo tenke på at folk bli støtt av det.Huff
SvarSlettEr det rart vi ikke får vekkelse??
Nei vi må få dette på programmet igjen.Jesus og korset er jo det som frelser og renser.Ja god gammeldags syndenød trengs