Tittelen på dagens bloggartikkel kan kanskje virke provoserende, men tenk deg følgende: Om det er slik at Gud har forlatt de løftene Han en gang gav til Israel, hvilken garanti har du da for at Han kommer til å holde de løftene Han har gitt til deg? Hvis Han, som enkelte påstår, ikke lenger står ved sitt ord til Israel, men har forlatt sine løfter, hvorfor skulle ikke da Jesus forandre mening, når Han har sagt at Han vil være med oss alle dager inntil verdens ende?
Hvilke løfter er det Han har gitt til Guds utvalgte folk, jødene? Før jeg svarer på det, la oss slå fast følgende: Israel er paktens folk.
I Bibelen er det kun to folkegrupper som Gud har laget en særskilt pakt med. Den første pakten ble gjort med Israel, Hans utvalgte folk, og den andre er gjort med menigheten, "de som er kalt ut". Det er veldig viktig at vi forstår dette, fordi det har betydning for hvordan vi forholder oss til Israel. Det er nemlig ganske annerledes å ha med et paktsfolk å gjøre enn med et hvilket som helst annet folk.
Nå må vi ikke misforstå. Gud har skapt alle folkegrupper, og Han elsker alle mennesker, men de menneskene som ikke har et paktsforhold til Ham, har en helt annen status overfor Ham.
En av årsakene til den såkalte erstatningsteologien er at man ikke har sett dette. Den har fratatt Israel sin enestående stilling innfor Gud og overført alle løftene gitt til Israels land og folk, ikke bare til "kirken" men også til samtlige hedenske folk på jorden.
Når vi leser om Israel i Bibelen, finner vi en stor mengde skriftsteder som har med Guds pakt å gjøre. I 1.Mos 17 er et eksempel:
"Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt - EN EVIG PAKT. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi til deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til EN EVIG EIENDOM. Og jeg vil være deres Gud." (versene 7-8)
Dette er et bemerkelsesverdig ord. Hvis vi tror - som jeg gjør, at Den gamle pakts Gud er den samme, som Den nye pakts Gud, og at hele Bibelen - både Det gamle og Det nye testamente, er innåndet av Gud, så står vi her overfor noe helt utrolig:
Herrens pakt med Abraham og alle generasjonene som fulgte etter ham er etterkommere etter en EVIG pakt. Den er evig gyldig. Det er ikke en midlertidig pakt som kun gjelder et visst tidsrom i historien. Det burde overbevise folk om, hvorfor det jødiske folk, til tross for flere tusen års forfølgelse og forsøk på utryddelse, stadig lever i beste velgående her på jorden. Intet annet folk i menneskehetens historie har overlevd og overvunnet hva det jødiske folk har og stadig eksisterer som nasjon i det internasjonale samfunn. Opprettelsen av staten Israel i 1948 var ikke fordi de andre nasjonene synes så synd på jødene etter grusomhetene i forbindelse med 2. verdenskrig. Årsaken har sammenheng med den pakt Gud en gang inngikk med Abraham. Selve jødenes eksistens ansees blant mange historikere som et eneståede mirakel i menneskehetens historie. Andre folkeslag, som har stått overfor lignende hat og alvorlige forfølgelser, har forsvunnet fra jordens overflate for lenge siden. At jødene har overlevd, skyldes ikke deres særskilte evner, men en kjensgjerning: Gud har inngått en pakt med dem - som har evig gyldighet.
Men Herren - Israels Gud nøyde seg ikke med å inngå en pakt med Israels folk. Han inngikk også en pakt med landet. Dette er jo enda mer utrolig, når man tenker på at spørsmålet om landet Israel er blitt det sentrale fokus for verdens politikk i dag.
Nå er det ganske mange kristne som vil akseptere at Gud har holdt det jødiske folki live, og at de er det utvalgte folk. Men når det dreier seg om landet, har man derimot en helt annen holdning. Plutselig blir det et spørsmål om politikk, og noe vi som kristne ikke bør blande oss borti.
Dette er da svært selvmotsigende! Man aksepterer på den ene siden hva Gud har å si om Israels folk, men ikke hva Gud har å si om landet Israel.
Men Bibelen er krystallklar den. Han har gitt Kana'ans land til sitt utvalgte folk i EVIG EIE. Hvis vi altså tar Guds ord om Hans utvalgte folk på alvor, er vi også nødt til å ta Hans ord om deres land alvorlig. Hvem er vi som kan sjalte og valte med Guds ord som det passer oss?
I Salme 105 kan vi lese følgende:
"TIL EVIG TID MINNES HAN SIN PAKT, det ord han fastsatte for tusen slekter, hans pakt med Abraham og hans ed til Isak. Han STADFESTET den som EN RETT for Jakob, som en EVIG PAKT for Israel. Han sa: Til deg GIR JEG KANAANS LAND TIL ARV OG EIENDOM." (versene 8-11)
Det kan da ikke sies tydeligere, kan det vel? Guds pakt er like mye en pakt med landet, som det er med folket. Det er en uomtvistelig historisk kjensgjerning, at Israels skjebne som distinkt nasjon er å fylle et bestemt geografisk landområde, slik som Gud utrykkelig har lovet dem.
La meg spørre til slutt: Hvor lenge er evig?
Hvilke løfter er det Han har gitt til Guds utvalgte folk, jødene? Før jeg svarer på det, la oss slå fast følgende: Israel er paktens folk.
I Bibelen er det kun to folkegrupper som Gud har laget en særskilt pakt med. Den første pakten ble gjort med Israel, Hans utvalgte folk, og den andre er gjort med menigheten, "de som er kalt ut". Det er veldig viktig at vi forstår dette, fordi det har betydning for hvordan vi forholder oss til Israel. Det er nemlig ganske annerledes å ha med et paktsfolk å gjøre enn med et hvilket som helst annet folk.
Nå må vi ikke misforstå. Gud har skapt alle folkegrupper, og Han elsker alle mennesker, men de menneskene som ikke har et paktsforhold til Ham, har en helt annen status overfor Ham.
En av årsakene til den såkalte erstatningsteologien er at man ikke har sett dette. Den har fratatt Israel sin enestående stilling innfor Gud og overført alle løftene gitt til Israels land og folk, ikke bare til "kirken" men også til samtlige hedenske folk på jorden.
Når vi leser om Israel i Bibelen, finner vi en stor mengde skriftsteder som har med Guds pakt å gjøre. I 1.Mos 17 er et eksempel:
"Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt - EN EVIG PAKT. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi til deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til EN EVIG EIENDOM. Og jeg vil være deres Gud." (versene 7-8)
Dette er et bemerkelsesverdig ord. Hvis vi tror - som jeg gjør, at Den gamle pakts Gud er den samme, som Den nye pakts Gud, og at hele Bibelen - både Det gamle og Det nye testamente, er innåndet av Gud, så står vi her overfor noe helt utrolig:
Herrens pakt med Abraham og alle generasjonene som fulgte etter ham er etterkommere etter en EVIG pakt. Den er evig gyldig. Det er ikke en midlertidig pakt som kun gjelder et visst tidsrom i historien. Det burde overbevise folk om, hvorfor det jødiske folk, til tross for flere tusen års forfølgelse og forsøk på utryddelse, stadig lever i beste velgående her på jorden. Intet annet folk i menneskehetens historie har overlevd og overvunnet hva det jødiske folk har og stadig eksisterer som nasjon i det internasjonale samfunn. Opprettelsen av staten Israel i 1948 var ikke fordi de andre nasjonene synes så synd på jødene etter grusomhetene i forbindelse med 2. verdenskrig. Årsaken har sammenheng med den pakt Gud en gang inngikk med Abraham. Selve jødenes eksistens ansees blant mange historikere som et eneståede mirakel i menneskehetens historie. Andre folkeslag, som har stått overfor lignende hat og alvorlige forfølgelser, har forsvunnet fra jordens overflate for lenge siden. At jødene har overlevd, skyldes ikke deres særskilte evner, men en kjensgjerning: Gud har inngått en pakt med dem - som har evig gyldighet.
Men Herren - Israels Gud nøyde seg ikke med å inngå en pakt med Israels folk. Han inngikk også en pakt med landet. Dette er jo enda mer utrolig, når man tenker på at spørsmålet om landet Israel er blitt det sentrale fokus for verdens politikk i dag.
Nå er det ganske mange kristne som vil akseptere at Gud har holdt det jødiske folki live, og at de er det utvalgte folk. Men når det dreier seg om landet, har man derimot en helt annen holdning. Plutselig blir det et spørsmål om politikk, og noe vi som kristne ikke bør blande oss borti.
Dette er da svært selvmotsigende! Man aksepterer på den ene siden hva Gud har å si om Israels folk, men ikke hva Gud har å si om landet Israel.
Men Bibelen er krystallklar den. Han har gitt Kana'ans land til sitt utvalgte folk i EVIG EIE. Hvis vi altså tar Guds ord om Hans utvalgte folk på alvor, er vi også nødt til å ta Hans ord om deres land alvorlig. Hvem er vi som kan sjalte og valte med Guds ord som det passer oss?
I Salme 105 kan vi lese følgende:
"TIL EVIG TID MINNES HAN SIN PAKT, det ord han fastsatte for tusen slekter, hans pakt med Abraham og hans ed til Isak. Han STADFESTET den som EN RETT for Jakob, som en EVIG PAKT for Israel. Han sa: Til deg GIR JEG KANAANS LAND TIL ARV OG EIENDOM." (versene 8-11)
Det kan da ikke sies tydeligere, kan det vel? Guds pakt er like mye en pakt med landet, som det er med folket. Det er en uomtvistelig historisk kjensgjerning, at Israels skjebne som distinkt nasjon er å fylle et bestemt geografisk landområde, slik som Gud utrykkelig har lovet dem.
La meg spørre til slutt: Hvor lenge er evig?
Dette er en veldig bra artikkel Bjørn Olav...
SvarSletthebr.6.13 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14 Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15 Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17 Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18 Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19 Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen
Gud har gjort Abrahams ætt uendelig tallrik...
Det er de menneskene som regnes rettferdige på samme grunnlag som Abraham ble regnet rettferdig...
dvs. rettfedighet ved tro og ikke gjerninger. Jøde først så greker.
rom.4.3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger:7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.9 Gjelder så denne saligprisningen bare de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sa at Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde. 10 Når skjedde det? Var det før eller etter at han ble omskåret? Det skjedde før han ble omskåret. 11 Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige. 12 Men han ble også far til de omskårne, når de ikke bare er omskåret, men også går i vår far Abrahams fotspor og har den tro han hadde før han ble omskåret.
I kraft av ed og en pakt er Abraham far både for de omskårne og de uomskårne...de omskårne er det i kraft av de løfter Abraham fikk som hans utvalgte, også hans barn regnes inn som eiendomsfolk og at Abraham ble lovet av den allmektige Gud at det land han stod på skulle han få til evig eie.
Abraham trodde Gud derfor står dette ved lag fortsatt...slik Paulus også sier.
rom.11.28 På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld. 29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
For fedrenes skyld Abraham, Isak og Jakob.
apg.3.13 Nei, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus. Dere utleverte ham og fornektet ham for Pilatus, som hadde besluttet å gi ham fri.
Velsign Israel...det er viktig.
Jeg er enig i at Israel har rett til landet sitt. Kan ikke se annet enn at dette bibel-løftet fortsatt gjelder. Men det gir naturligvis ikke Israel rett til å gjøre hva som helst for å innta landet. Det er jeg sikker på at du er enig i, Bjørn Olav.
SvarSlettI GT (Josvas bok) ser vi hvordan Gud krevde at Israel måtte respektere inngåtte avtaler med andre folk, og både i Josvas bok og senere ser vi at Israel gikk til krig bare for å forsvare seg eller når Gud gjennom sine profeter ledet dem til det.
La meg legge til at jeg har inntrykk av at Israel prøver å være prinsippfaste og vise nabofolkene (inkl. palestinerne) respekt. Men hvis/når Israel begår overtramp, bør ikke israelvenner lukke øynene for dette!
Forøvrig er mitt inntrykk at verden mener at Israel må tåle mye mer terrorisme og aggresjon enn noen andre ville tålt. Hamas, som når har kontroll over Gaza, er helt ekstreme! Hvorfor rykker ikke FN inn i Gaza og oppretter kontroll og orden der? Nei, det virker som at andre regler gjelder for Israel enn ellers i verden.
Herren kan ikke lyve og gå ifra det Han har sagt,derfor kan vi være trygg på de løftene Han har gitt til oss og til Israel.Vi velsigner Israel
SvarSlettSelvsagt kan vi ikke forsvare alt det en politisk valgt regjering gjør eller bestemmer. Og selvsagt har Israels regjerning gjort feil, og kommer til å gjøre feil. Problemet med mediedekningen vi får fra Israel er at den ofte er veldig fordreid og løgnaktig.
SvarSlettOg er jeg helt enig med deg, Leif Erik, når du sier at det ser ut som om det gjelder en annen standard for Israel enn for andre folk.
Helt enig, Jone. Gud holder sine løfter. Derfor er det ikke sant at Han har oppgitt Israel og gått fra de løftene Han har gitt henne. Han står bak sitt ord, og vil fullbyrde det!
SvarSlettEn alternativ vinkling til kristen sionisme finner man bl.a. her: http://www.christianzionism.org/Articles.asp
SvarSlett