I går sendte Barne- og likestillingsdepartementet et forslag til lovendring ut på høring. Lovforslaget er nok et eksempel på hvor målbevisst denne antikristelige regjeringen arbeider for å hindre kristne til å kunne leve etter Bibelens ord. Forslaget heter "NOU 2008: Kvinner og homofile i trossamfunn." Forslaget går ut på å fjerne muligheten til å forskjellsbehandle ved ansettelser. Denne muligheten har man i dag. Bakgrunnen til at saken kommer nå er at det utredes en ny samlet lov mot diskriminering. I den forbindelse er en av målsettingene et bortfall av unntakene for religiøse trossamfunn fra forbudene mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn eller homofil samlivsform. Både likestillingsloven og arbeidsmiljøloven skal strammes inn.
Det har liksom vært et trumfkort for regjeringen dette, at selv om man nå har gått inn for store endringer i Den norske kirke med hensyn til synet på homofili der, og man arbeider med en ny "ekteskaps"-lov, så skal det fortsatt være mulig for de enkelte trossamfunn å kunne forskjellsbehandle ved ansettelser. Dermed skulle man sikre at kristne kan følge sin overbevisning. Nå ser det hele ut til å være et narrespill.
Utvalget foreslår nemlig å oppheve den utrykkelige regelen i arbeidsmiljøloven som gir trossamfunn adgang til å unngå å ansette en person som lever i homofilt samliv. Trossamfunnenes adgang til forskjellsbehandling skal i stedet hjemles i lovens generelle og strengere saklighetsregel som gjelder på alle samfunnsområder. Utvalget foreslår også at likestillingslovens unntak fra forbudet mot kjønnsdiskriminering for indre forhold i trossamfunn, strammes inn.
Til 10. mai gis det anledning for å komme med høringsuttalelser. Den bør benyttes.
Slik jeg ser det er dette er dette nok et eksempel på at bibeltro kristne går vanskelige tider i møte i vårt land, men så lever vi da også i oppløpet til Jesu gjenkomst. Vi er ikke blitt lovet bedre tider, men at Herren Den Allmektige Gud er med oss på en særskilt måte da.
Nok et eksempel på i hvilken retning dette landet går, og hvor ulykksalig det var at denne regjeringen ble valgt. Kristne som var med på å stemme for denne regjeringen bør virkelig tenke på hva de har medvirket til.
SvarSlettJohannes
Paulus gir oss disse retningslinjene for menighetens bønnetjeneste:
SvarSlettFramfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker,for konger og alle som er i høy stilling,så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsgrykt og ærbarhet. Dettte er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.
1 Tim 2:1-4.
Vi trenger virkelig å be for "alle som er i høy stilling", altså styresmaktene. Ut i fra Paulus ord så er regjeringen og de som styrer, det første spesifikke bønneemnet som Gud har lagt på hjertet til sitt folk når de møtes.
"Framfor alt" betyr ikke av til, men hver gang vi kommer sammen. Dessuten formaner han oss om å be "bønner, påkallelser,forbønner og takk."
Den viktigste tjenesten som Guds menigheten skal utføre når vi kommer sammen, er å be. La oss først og fremst be for styresmaktene i tiden framover!
Elers kan jeg varmt anbefale Derek Prince`s bok "Historien formes gennom bønn og faste". Boken har et eget kapittel om "forbønn for vår regjering". Dersom vi hadde praktisert de prinsippene som omtales i den boken, hadde vi helt sikkert fått sett et forandret Norge!
La oss i dag be for Stortinget og regjeringen:
"Gi dem, Herre, frelse, fred, enighet og fasthet for at de uten hindring skal kunne utøve den høyeste makt som du har overlatt dem. Det er du, Mester, slektenes himmelske konge, som gir menneskenes barn ære, heder og makt over jordiske ting.
Styr, Herre, deres råd, slik at de gjør det som er godt og velbehagelig i dine øyne, for at de , når de i fred og mildhet øver den makt du har gitt dem, skal forstå at du er nådig og mild."
(Bønn av Klemens av Rom, i "Kysse spor", side 62, av Peter Halldorf.)
Jeg ber om Guds fred til Bjørn Olav og alle bloggens lesere!
Stener
Hadde alle på kirkemøtet på Øyer i november visst at dette ville komme, hadde kanskje ikke forslaget om å sidestille to syn på homofile i vigslede stillinger fått flertall - eller? Jeg tror at noen på kirkemøtet stemte for forslaget fordi de ville være så tolerante og snille og greie og inkluderende. Men nå viser det seg at staten kanskje ikke vil være så inkluderende som de "nyttige idiotene" på kirkemøtet.
SvarSlettDette blir etter min mening tullete. Et trossamfunn skal da ikke være en "klubb" som alle har rett til å ha betalte stillinger i! Et trossamfunn må være for dem som tror på en bestemt måte. Gjør en ikke det, får en søke jobb et annet sted.
Dette kommer nok både kristne og muslimer osv. osv. til å protestere mot.
Helt enig med deg, Stener - vi må be! Måtte Norges kristenhet forstå hvilken skjebnetime vårt kjære fedreland er i. Måtte de søke Herren deres Gud, i faste og bønn. Jeg tror nøkkelen til en endring i denne nasjonen ligger i 2.Krøn 7,13-14:
SvarSlett"Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og jeg befaler gresshoppene å fortære landet, og når jeg sender pest iblant mitt folk, og så mitt folk, som er kalt ved mitt navn, YDMYKER SEG og BER og SØKER MITT ÅSYN og OMVENDER SEG fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land."
Det er altså knyttet betingelser til bønnesvaret.
Enig med deg: Dereks bok burde være et must for alle kristne i Norge idag.
Takk for ønsket om Guds fred. Måtte Herren rikelig velsigne deg tilbake. Veldig godt å høre fra deg igjen.
Jeg tror dette har vært bevisst spill fra Regjeringen hele tiden. De har tatt det trinn for trinn, og det er nok sikkert at de ikke ville røpe noe for delegatene på Kirkemøtet. Det kunne jo ha ført til at Regjeringen ikke fikk det som de ville. For noen av delegatene på Lillehammer må dette være litt av et tankekors.
SvarSlettProtestene vil ganske sikkert komme, men om Regjeringen vil lytte, er kanskje heller tvilsomt. De har jo makta i Kirken, Den norske, og det må jo være det helt optimale om de også kunne styre frimenighetene. Dette er virkelig alvorlig.
hva er viktigst? menneskerettigheter eller religionsfrihet? Jeg synes det er like viktig å forhindre at muslimer kan kjønnslemleste sine døtere som at kristne kan diskriminere homofile. likhet for loven rett og slett! Kristne som gruppe er ikke mer utsatt en andre. landet vårt styres nå mer utfra meneskrettigheter en gammle religiøse normer. Det ser jeg på som et stort fremskritt! historien er full av overgangsperioder, mange av dem smertefulle for noen grupper. at det denne ganger skulle betyr at vi er nær endetiden synes jeg er usakelig. alle forandringer tar tid i et tungrodd system. At det tar tid er forsåvidt greit, debatt er bra. men at dette er et angrep på kristne spesielt går jeg ikke med på.
SvarSlettAt du ikke ønsker like rettigheter for de homofile er gammelt nytt, men hvorfor vil du ha mulighet til å forskjellsbehandle kvinner og menn i religiøs sammenheng? Gi deg a!
Det vil være et direkte angrep på trosfriheten hvis trossamfunnene ikke lenger skal få lov til å gjøre sine egne vurderinger. Det kan jo ikke være slik at man får lov til å ha en tro, men at man ikke får ta konsekvensen av den. Da vil vi ligne diktaurstater vi ikke liker å bli sammenlignet med.
SvarSlettAt du reagerer på at jeg snakker om endetiden, og mener det er usakelig, er vel forsåvidt forutsigbart. Så lenge man ikke tror på Gud eller Bibelen, så sier vel det seg selv.
Gud har gitt ulike oppgaver og tjenester til menn og kvinner. Der fremgår klart av de bibelske tekstene. Tjenesten som pastor eller eldste for en kristen forsamling er forbeholdt menn. Du kan like det eller ikke, synes det er gammeldags, men slik er det. At enkelte kirker har endret på dette, har ingenting med saken å gjøre. Det eneste som kan sies om det er at de ikke lenger følger eller føler seg forpliktet av Guds ord. Det burde de.
Det bør nevnes at dette er snakk om "verslige" ansettelser som vaskedame, og vaktmester.
SvarSlettDette forslaget vil IKKE gjelde for pastorer, diakoner, barneledere, ungdomsledere etc.
Noe som heller ikke ville latt seg gjøre, selv om det hadde vært et ønske.
Først og fremst pga. Den Katolske Kirke, og muslimene.
Forøvrig må den kristne kirke gjøre som den alltid har gjort. Nemlig å følge sin overbevisning uavhengig av landets lover.
Mvh.
Lars
Vet du at det forholder seg slik, Lars?
SvarSlettJeg synes ikke det er uproblematisk om det er det du kaller "verdslige" stillinger heller. I en frimenighet er det ikke uvanlig at en del av de som utfører slike tjenester utgjør en del av "staben". Dette vil f.eks være der en frimenighet driver en egen barnehage, bibelskole etc.
Bjørn Olav:
SvarSlettJoda, men det fortjente alikevel en klargjøring.
Jeg finner forsåvidt også dette problematisk, selv om jeg også er avventende til hvordan loven konkret blir, og vil bli praktisert.
Jeg ser også for meg at man i disse tilfellene vil gjøre forandringer på stillingene for unngå denne lovgivningen.
I disse tilfellene vil man jo F. eks kunne ansette "pastor med vaktmesteroppgaver" eller andre kreative titler :-)
Og la oss snu på det. Vil F. eks "Åpen Kirkegruppe" ønske å tvinges til å ansette en vaktmester som åpent agiterer mot de interesser som fremmes av ÅK?
Men som sagt er jeg avventende. Det har jo også litt med hvilken rolle den enkelte menighet tilskriver den ansatte.
Hvis F. eks menigheten ikke vektlegger tro, og ansetter en ateist istedenfor en homofil så virker saken for meg svakere enn om de i utgangspunktet har betingelser om tro, og livsførsel.
I utgangspunktet skal samvittighetsfriheten for trossamfunn være nokså hellig uansett hva det er de måtte finne på å tro.
Selve temaet er alikevel vanskelig. Skal F. eks et trossamfunn kunne nekte fargede å bli ansatt?
Du må jo huske på at alle ikke deler et likt utgangspunkt for forståelse av rett, og galt. Det er derfor vi har generelle rettigheter.
Jeg er ikke direkte avvisende til å gi den friheten rett og slett fordi jeg finner religionsfriheten, og samvittighetsfriheten for å være nærmest hellig.
Dypest sett er jo frihet, friheten til å gjøre gale valg.
Friheten til å være enig med myndighetene, og\eller flertallet, og å gjøre de valgene myndighetene og\eller flertallet ønsker du skal gjør er i virkeligheten ingen frihet.
Mvh.
Lars
"He that would make his own liberty secure, must guard even his enemy from opposition; for if he violates this duty he establishes a precedent that will reach himself."
~Thomas Paine
Jeg synes uansett det er viktig å stille seg dette spørsmålet:
SvarSletthva er viktigst? menneskerettigheter eller religionsfrihet?
Er det greit å trosse det ene for å få til det andre? Her er ingen fasitsvar, men refleksjon rundt dette ser jeg som veldig viktig. Refleksjoner og ikke ensidig tenkning!
Undrende:
SvarSlettViktig spørsmål du tar opp, men jeg mener det ikke kan/bør være en menneskerettighet å kunne ansettes i et trossamfunn som en ikke deler tro og visjon med. Som kristen ville jeg IKKE blitt overrasket eller skuffet hvis jeg f.eks. ikke fikk en stilling som bygningsteknisk konsulent for vedlikehold av Norges moskeer. (Jeg er bygningsingeniør.)
I likhet med Leif Erik Storm er jeg helt enig i at det ikke er noen menneskerett å kunne ansettes i noe trossamfunn. Ei heller å være medlem av noen menighet, bli døpt eller få del i nattverden. Det er jo interessant at Den norske kirke får store problemer med dette pga barnedåpen.
SvarSlettDåpen er i likhet med de fleste andre kirker inngangsporten til medlemsskap i en menighet. For å bli døpt i en frimenighet som praktiserer troendes dåp, kreves det at man avlegger en bekjennelse: Man har tatt imot Jesus som sin frelser, og bekjenner seg til Ham. Det er altså et bevisst valg man tar, på bakgrunn av tro og bekjennelse.
Slikt er ikke mulig når man døper små barn. I denne sammenhengen blir man "innmeldt" mens man er totalt uvitende om det selv. Så oppstår det merkelige senere i livet: Man bekjenner ingen kristen tro, har ikke noe forhold til den lokale menigheten, men er veldig politisk interessert. Dermed velges man inn i menighetsrådet som såkalt politisk valgt. Kriteriet? Man er medlem av Den norske kirke. Men man er ikke en bekjennende kristen. Da kan man, slik det nok har skjedd i flere sammenhenger, være med på å stemme imot ting som opplagt er en del av kristen tro, fordi man er medlem av kirken.
Det finnes intet samrøre mellom kirke og stat i forsamlingens første år, det skjer først når den kristne tro blir statsreligion under Konstantin. Fra da av går det bare en vei: nedover. Det er først i forbindelse med reformasjonen at menighetens radikale tro gjenreises.
Bjørn Olav:
SvarSlettJeg er i stor grad enig.
Men som sagt kommer dette litt ann på praksis.
Jeg ville nok med statens briller på meg sett annerledes på en søknad hvor bygningsingeniøren i utgangspunktet ikke hadde noen kritierier for tro, og livsførsel.
La oss si den forrige var homofil hinduist, og så nekter de å ansette en jøde.
Eller kanskje en enda klarere sak ved at de nekter en jøde å få jobben, men gir den til en homofil hinduist.
Og det er vel hva som i utgangspunktet er hensikten til dette lovforslaget hvor nok også jeg synes de feiler.
Nemlig å kunne skille ut på den ene siden områdene hvor trossamfunnene har rett til å følge sin overbevisning, og stille krav til sine ansatte samtidig som man vil innføre samme vern mot ren diskriminering som andre steder.
Mao. vil man ha en lovregulering som skjermer der hvor det ikke dreier seg om kirkens samvittighetsfrihet, men ren diskriminering.
Og om man hadde kunnet praktisert det, ville jeg funnet det sympatisk. Problemet er at for at en slik lov ikke skal kunne omgås må den være å streng at den samtidig må gjøre hva som av enkelte oppfattes som overgrep.
Mvh.
Lars
leif erik storm:
SvarSlettjeg ser poenget ditt. men du ville kanskje blitt skuffet hvis du som krsiten ikke kunne bli ansatt i kirken som det du ser som ditt kall å være, på grunn av kjønn eller seksuell legning.
Til undrende:
SvarSlettMen hvordan kan det være Gud som kaller til noe som Han er imot i sitt eget ord?
Når du anser homofil praksis som en avskyelighet, eller en styggedom, som det heter i en annen oversettelse,så kaller Han ikke et menneske som lever i homofilt partnerskap. Han kaller heller ikke kvinner til tjeneste i tjenester som er forbeholdt menn. Da er det mer snakk om hva vi har lyst til selv. Men det er altså ikke en menneskerett å bli pastor eller prest.
Det er en menneskerett å ikke bli diskriminert ut fra kjønn eller legning. Hvilke verv kvinner og homofile kan ha er mye omdiskutert og du viser ikke mye respekt for debatten ved å være så påståelig. det interessante her for meg blir om det skal i religionsfrihetens navn være lov å diskriminere homofile og kvinner? altså hva er viktigs, menneskerettigheter eller religionsfrihet?
SvarSlettet annet eksempel. Hvis islamske røster mener at det i religionsfrihetens navn skal være lov å omskjære sine døtre her i Norge, skal vi da legge døtrenes menneskerettigheter og Norsk lov til side fordi religionsfrihet er viktigst? Jeg setter det på spissen, men det er for å få fram det jeg mener. Refleksjon rundt dette er viktig, og i henhold til dette finner jeg ikke mange refleksjoner rundt saken her, mer bastante ensretta meninger. jeg oppfordrer bare til å tenke litt utenfor sin egen lille boks... for alle parter!
for ordens skyld vil jeg si at jeg ser religionsfriheten som viktig og at når jeg stiller spørsmål ved viktighetsgraden av det i forhold til menneskrettigheter er det et reelt, og ikke et retorisk spørsmål fra min side!
For en kristen er det noe som står over menneskelige rettigheter. Gud og Hans ord. Overfor Gud har vi ingen rettigheter i det hele tatt! Det er Han som er Gud, ikke vi. Den levende Gud vi tror på og har overgitt våre liv til, er ikke skapt i vårt bilde. Det er vi som er skapt i Hans bilde. Menneskerettighetene står ikke over Guds ord.
SvarSlettDet står intet i Bibelen om omskjærelse av kvinner. Tvert imot: Gud har skapt sex mellom mann og kvinne for nytelse. Gud har ikke skapt homofili.
Å kjempe mot omskjærelse er derfor helt legitimt for en kristen. Omskjærelse er en grusom handling, en forbrytelse og en hån mot Skaperen.
Selv om det skulle være en unødvendig presisering, så snakker jeg her om omskjæring av kvinner. Et bedre ord er kjønnslemlestelse. Ordet sier jo det meste.
SvarSlett