Det finnes et veldig interessant skriftavsnitt om bønnens betydning i 2.Korinterbrev. Til den kristne forsamlingen i Korint taler apostelen om de harde prøvelsene han og hans misjonsteam har vært igjennom. Vi finner dette i 2.Kor 1,8-11: "For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengsel som møtte oss i Asia. Vi ble i den utstrekning nedtynget, mer enn vi maktet, slik at vi til og med tvilte på om vi skulle berge livet. Ja, vi hadde felt dødsdommen over oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv,men på Gud, som oppvekker de døde. Han som utfridde oss fra en så stor død, og som fortsatt frir oss ut. Vi stoler på Ham, at Han fremdeles vil utfri oss, når også dere hjelper oss i forbønn, for at det kan komme takk for oss fra mange mennesker; for den nådegaven som er er gitt oss ved manges forbønn." Det er ikke "vanlig" bønn apostelen beskriver her. Dette er ikke en fortelling om at han har vært på en misjonsreise, og i den forbindelse har det vært noen som har bedt for dem. Det han forteller om er at det har pågått en åndelig strid i den himmelske verden for Paulus og hans reisefølge, som har krevd en annen form for bønn - bønn lik den Jesus taler om i Matt 11,12: "Og fra døperen Johannes' dager og til nå trenger de seg inn i Himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg."
Det er sterke ord som brukes her: "trenge seg inn", "rive til seg". Dette er mennesker som har viet sine liv til forbønn, de har revet Guds rike til seg, og de overvinner helvetes porter, gjennom bønn. Det Paulus sier til forsamlingen i Korint er at da han var på denne prøvsomme og veldig farefulle misjonsreisen var det noen blant de troende i forsamlingen i Korint, som tok tak i en annen strid, en strid i bønn, som hadde direkte innvirkning på det som skjedde med de som deltok på misjonsreisen. De hjalp bokstavelig til med å hindre at Paulus og hans reisefølge døde! Hvordan kunne de gjøre det? Ved å stride i bønn! Ved å hjelpe. Ved å trenge seg inn i Himlenes rike og rive det til seg!
Paulus oppmuntret, ja formante ofte mennesker til å være i bønn, og stride i bønn. Hvem formaner folk til å be idag? Til den kristne forsamlingen i Rom skriver han: "Nå formaner jeg dere, søsken, ved Herren Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet, til at dere kjemper sammen med meg i bønn til Gud for meg, så jeg kan bli fridd ut fra dem i Judea som ikke tror, og at min reise til Jerusalem kan være velkommen blant de hellige..." (Rom 15,30-31)
Paulus møtte motstand, ofte kraftig motstand på grunn av sin forkynnelse. Det er tydelig ut fra dette skriftstedet at i Judea fantes det mennesker - ikke troende - som ikke ville ham vel. Derfor formaner han forsamlingen i Rom, ikke bare til å støtte ham i forbønn og nevne hans navn i sine bønner når de husket det, men KJEMPE sammen med ham i bønn. Da snakker vi om et annerledes stadium av bønn, - stridende bønn. Vi snakker om åndelig krigføring. Til de hellige i Kolossæ, forteller han om Epafras: "som er en av dere, en Kristi tjener, hilser dere, Han strider alltid med iver for dere i bønn, for at dere kan stå fullkomne og fullendte i all Guds vilje." (Kol 4,12)
Epafras var en som stred i forbønn, han bedrev åndelig krigføring. Han tok på alvor den åndelige tilstanden som forsamlingen i Kolossæ var i, men nøyde seg ikke med å bare kartlegge den. Han gjorde noe med det! Han ba, han stred, han kjempet i bønn. Tenk hvor annerledes mye hadde vært i våre forsamlinger rundt om i dette landet, om vi hadde en del slike Epafras'er!
(fortsettes)
Kjære Bjørn Olav!
SvarSlettHar du lest min kommentar til artikkelen " 40 dager i bønn for Norge"?
Stener
Denne kommentaren hadde jeg dessverre ikke sett, så jeg er veldig glad for at du minnet meg på den.
SvarSlettDen er så viktig at jeg vil oppmuntre alle til å lese den!
Da jeg talte på Den nasjonale bønnekonferansen for Danmark traff jeg Elizabeth Jordaan fra Sør Afrika. Det er hun som reiser rundt for å inspirere menigheter til å ta del i Global Day of Prayer. Det var veldig inspirerende!Vi fant hverandre i mangt og mye når det gjelder bønn. Fra Danmark dro Elizabeth til Egypt for å leve noen uker i bønn i den egyptiske ørkenen. Hun ville blant annet lære mer om Jesusbønnen. Selv ble jeg invitert til Sør Afrika for å tale i hennes hjemmemenighet om bønn. Da dette bønnekonseptet ble introdusert første gang ble jeg spurt om å være koordinator for dette i Norge. Dessverre fikk vi altfor kort varsel på oss. Men jeg ser ikke bort fra at vi fra neste år kan få dette på plass i Norge.
Materialet du henviser til ble jeg så interessert i, at jeg skal se om jeg ikke skal få skaffe meg det. Ha en velsignet helg med Jesus, Stener. Jeg gleder meg slik over ditt bønneengasjement! Du er en Epafras!
PS.
SvarSlettJeg satser på å invitere Elizabeth til Norge snart. Kanskje det hadde vært en ide å få henne til hjembyen din?
Jeg blir så inspirert av bildet som følger denne viktige artikkelen. Bildet viser en slik hengivelse, ærbødighet og intensitet som preger virkelig forbønn. Dette er virkelig byrdebærere, slik du beskriver i din bok, Bjørn Olav. "Å leve i bønn."
SvarSlettJohannes
Ved denne artikkelen fikk jeg et behov å dele noe med bloggens lesere.
SvarSlettJeg er med og arrangerer Alphakurs på Lillehammer. Alphakurs er et kurs om sentrale emner innen kristen tro og er for søkende mennesker i ulike faser, og spesielt i tidlig søkefase. Kurset går over 10 kvelder samt en weekend.
Alphakurs fikk en oppblomstring igjen for 4-5 år siden i Norge. På Lillehammer er det arrangert kurs hvert år siden. De 2-3 siste år har vi sett en dramatisk nedgang i antall arrangementsteder, og Lillehammer er faktisk ett av få steder som står igjen på arrangørsiden. Tror det er Oslo i sør og Oppdal eller Trondheim i nord som er nærmeste arrangørsted nå.
Hvorfor står Lillehammer igjen?
Innen Alphakonseptet står bønn og forbønn sentralt. En konkret side ved dette er at det er noen som skal be for kurset i forkant og mens kurset går hver kveld. Dette er noe som er tatt seriøst hele veien på Lillehammer. Vi har en liste med forbedere på mellom 20 og 30 mennesker som er viet i bønn for Alphakurset. Alle får brev 1-2 ganger i løpet av et kurs med informasjon om bønneemner m.m. Når spesielle behov oppstår blir enkeltpersoner på bønnelisten kontaktet for å be for spesielle emner.
Vi på Lillehammer som arrangerer Alphakurs føler stor hjelp ved forbønnstjenesten som vi har etablert. Jeg kjenner meg igjen i Paulus her faktisk (ikke at vi er truet på livet da.....), og tror at den oppmerksomheten den tverrkirkelige arrangørgruppen på Lillehammer alltid har hatt på bønnesiden er en viktig forklaring til hvorfor Lillehammer står igjen som en av få arrangører av kurset i dag.
Hilsen
Thomas i S.
Jeg er veldig imponert over det grundige arbeidet som er utført på Lillehammer når det gjelder Alpha. I likhet med Thomas tror jeg at "suksessen" skyldes at det har vært satset målbevisst på bønn. Så har dere da også fått se at dette har båret "rik frukt", i form av egne velsignelser, også at mennesker har kommet til tro.
SvarSlettVi har et problem i Norge. Det er at vi lett "hopper på" nye ting. Alpha var noe nytt og spennende og det tok litt av i begynnelsen. Vårt andre problem er at vi ikke holder særlig lenge på ting vi begynner med. Når neste nye ting kommer hopper vi på det også, og så er vi begeistret en stund til, for så å hoppe av igjen og hoppe på nye annet.
Slik har Alphas skjebne også vært. Dessverre. Alpha er et godt redskap for å nå nye mennesker med evangelet. Vi har ikke oveflod på slike redskaper. Det er heller ikke så mange som satser på utadrettet virksomhet. Derfor er det ekstra stor glede over at man på Lillehammer velger å fortsette å så - og høste! Og det er snakk om et ganske unikt samarbeide mellom flere av byens menigheter. Det vil si ildsjeler i disse menighetene. For jeg er ikke så sikker på at byens menigheter virkelig har oppdaget hva dette er, og hva dere gjør?
Thomas - du er en sjelevinner, du får med deg folk på himmelveien, og du følger dem også opp. Tenk, tenk om vi hadde hatt mange flere av deg i Norge.Vet du - da hadde det blitt enda flere himmelborgere også!