Den kristne familien, del 3

Familien tilhører Gud. Det er Han som skapte den. Da er det også Han som bestemmer familiens indre struktur, dens hensikt og mål. Etter guddommelig tillatelse kan altså en mann og en kvinne samarbeide med Guds hensikt og bli en del av den. Men det er slik at det hjemmet de bygger blir Hans eiendom. Salme 127,1: "Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves." Det er derfor ikke "vårt ekteskap", men Hans ekteskap, ikke "vårt hjem", men Hans hjem, ikke "vår familie", men Hans familie. Nå kan alt dette bare bli åndelige klisjeer, men er Jesus Herre i våre liv, og tar vi dette på alvor, så viser det seg på en veldig jordnær måte. Hvis Jesus er Herre i vår familie vil det influere på absolutt alt. Fra måten vi pynter våre hjem på til måten vi tilbringer livene med hverandre. En kristen familie er en familie som lever sammen med Jesus Kristus. Og hemmeligheten til et godt familieliv - enten det er med eller uten barn - er enkelt: La familien stå i et godt forhold til Jesus Kristus. Det er ikke noen del av familielivet som faller utenfor dette forholdet.

Noe av det viktigste om er sagt om mann og kvinne finner vi på Bibelens første blader:

Vi er likeverdige, både mann og kvinne er skapt i Guds bilde (1.Mos 1)Vi er ulike, skapt for å utfylle hverandre (1.Mos 2)Vi er like syndige og skyldige, med ulydige hjerter (1.Mos 3)Vi er like elsket av Gud og avhengige av Ham (1.Mos 4)

Det er viktig å legge merke til at mennesket er det siste Gud skaper. Det innebærer at menneske er det høyeste skapte vesen. Bare om mennesket heter det at det er skapt i Guds bilde. Derfor er mennesket enestående.Ved lesningen av Bibelens første blader kan vi merke oss at mann og kvinne er forvaltere av Guds skapte jord. Men vi er skapt forskjellig. Kjønnsforskjellen er en forutsetning for forplantningen, og kjønnsforskjellen, det mannlige og det kvinnelige er villet av Gud, og er en del av det Gud karakteriserer som «overmåte godt».

Gud skaper oss altså som mann og kvinne. Og fra Guds evige hensikt er det at mann og kvinne knyttes sammen i en ekteskapelig pakt. Som mann og kvinne er vi skapt forskjellige, men likevel avhengige av hverandre. Dette er noe av hovedbudskapet i det andre kapitlet i 1.Mosebok. Gud ser at det ikke er godt for mannen å være alene (se vers 18). Derfor vil Han finne en hjelper som er hans like. Det sies om kvinnen.

Noen vil ha det til at dette er nedsettende tale om kvinnen, men det er langt fra det. Ordet for hjelper brukes flere steder i Det gamle testamente om Guds forhold til Israel. Ordet er for eksempel brukt i Salme 20,3: «Måtte han sende deg hjelp fra helligdommen og støtte deg fra Sion.» Gud er Israels støtte og hjelper som folket trenger. Det er med dette utgangspunktet at kvinnen føres inn i mannens liv. Hun representerer noe nødvendig, ikke bare som praktisk hjelp til arbeidet eller hjelp i forbindelse med barn og oppdragelse. Det dreier seg om en hjelp i en omfattende betydning av ordet.

Så kalles da også kvinnen mannens like! Det hebraiske ordet betyr flere ting på en gang. Kvinnen er hans like ved at hun både er mannen likeverdig og av samme kjøtt og blod; det vil si av samme vesen. Men ordet betyr også det som utfyller, legger noe annet til som ikke var der fra før. Hun er av hans kjøtt og blod, men samtidig forskjellig. Gud gir altså ikke mannen en annen mann, men en kvinne. Ikke minst i vår forvirrede tid med en ny kjønnsnøytral såkalt «ekteskaps»-lov på trappene er det viktig å understreke dette enkle faktum!

(fortsettes)