Disiplenes kjennskap og vår kjennskap til Kristus

I går tenkte jeg på de ordene som apostelen Paulus skriver om sin egen livserfaring i Gal 1,15-16: "Men da han som utvalge meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet å åpenbare sin Sønn i meg..." Om dette skriver den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee:

"Selv om jeg kunne, så ville jeg ikke bytte med disiplene, ikke engang på Forklarelsens berg. Den Kristus de levde sammen med, var en Kristus begrenset av tid og rom. Var Han i Galilea? Da kunne Han ikke samtidig være i Jerusalem. Var Han i Jerusalem? Da lette en forgjeves etter Ham i Galilea. Men i dag er Kristus verken begrenset av tid eller rom, for Han lever i kraft av et liv uten begynnelse eller slutt, og det har vært en glede for Gud å åpenbare Ham i mitt hjerte. Han var med dem noen ganger. Meg er Han alltid med. De kjente Ham i et menneskes skikkelse, så Ham, rørte ved Ham, levde i nær kontakt med Ham. Jeg kjenner Ham ikke på det vis, og likevel kjenner jeg Ham i sannhet, for jeg kjenner Ham slik Gud ville at Han skulle kjennes. Har Han ikke gitt meg visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om Ham?" (Watchman Nee: Brød i ørkenen, side 20) Glassmaleriet viser apostelen Paulus foran kong Agrippa.