Med unntak av Johannes døde alle apostlene for sin tro. Så gjorde også svært mange av de som hadde kommet til tro på grunn av apostlenes forkynnelse. Følger vi kirkehistorien opp gjennom tidene, ser vi at tusener på tusener av mennesker har gitt sine liv fordi de har vært overbevist om Guds ords sannhet. Spørsmålet vi må stille oss er om vi er villig til å dø for den tro og den overbevisning vi har? Mange av de som døde som martyrer for evangeliet om Guds rike, ble forfulgt og plaget av mennesker som trodde de tjente Gud. Paulus var en av disse. Han trodde han tjente Gud ved å forfølge de kristne. Det er mange eksempler på slike som Paulus gjennom den kristne forsamlingens blodige historie. Og er det fremdeles. Ikke minst har Romerkirken, den reformerte og den lutherske svært mye å svare for. Tusener på tusener av mennesker som foraktelig ble kalt gjendøpere ble drept på de mest utspekulerte og bestialske måter på 1500-1600 tallet, av mennesker som bekjente seg til Den evangelisk lutherske tro eller til Romerkirkens lære. Men disse gjendøperne - eller anabaptistene var ikke villig til å fornekte sin dyrkjøpte tro, og ga sine liv. Hva er du villig til å dø for? Hva er det som er så dyrebart for deg at du ikke er villig til å gi det opp, eller fornekte det, om du skulle bli krevd å stå til rette for din tro? Situasjonen i Norge er ikke slik ennå at en slik problemstilling er så aktuell. Vi har det så godt og så trygt. Men for tusenvis av troende er det ikke slik. Mens disse linjene leses er det et menneske, et eller annet sted i Kina, Nord Korea, i et muslimsk land, Vietnam som stilles overfor valget mellom å fornekte Jesus, eller gi sitt liv for Ham. Vi kan selv komme i slike situasjoner, og etter hvert som vi nærmer oss trengselstiden vil denne problematikken rykke oss nærmere inn på livet. Men vi stilles også i dag overfor mange utfordringer, hvor vi må fornekte oss selv, ta vårt kors opp og følge Jesus. For det er nemlig fullt mulig å gå på kompromiss i en tid preget av så mye sløvhet, materialisme og avgudsdyrkelse som vår.
onsdag, mars 05, 2008
En tro verd å dø for?
Med unntak av Johannes døde alle apostlene for sin tro. Så gjorde også svært mange av de som hadde kommet til tro på grunn av apostlenes forkynnelse. Følger vi kirkehistorien opp gjennom tidene, ser vi at tusener på tusener av mennesker har gitt sine liv fordi de har vært overbevist om Guds ords sannhet. Spørsmålet vi må stille oss er om vi er villig til å dø for den tro og den overbevisning vi har? Mange av de som døde som martyrer for evangeliet om Guds rike, ble forfulgt og plaget av mennesker som trodde de tjente Gud. Paulus var en av disse. Han trodde han tjente Gud ved å forfølge de kristne. Det er mange eksempler på slike som Paulus gjennom den kristne forsamlingens blodige historie. Og er det fremdeles. Ikke minst har Romerkirken, den reformerte og den lutherske svært mye å svare for. Tusener på tusener av mennesker som foraktelig ble kalt gjendøpere ble drept på de mest utspekulerte og bestialske måter på 1500-1600 tallet, av mennesker som bekjente seg til Den evangelisk lutherske tro eller til Romerkirkens lære. Men disse gjendøperne - eller anabaptistene var ikke villig til å fornekte sin dyrkjøpte tro, og ga sine liv. Hva er du villig til å dø for? Hva er det som er så dyrebart for deg at du ikke er villig til å gi det opp, eller fornekte det, om du skulle bli krevd å stå til rette for din tro? Situasjonen i Norge er ikke slik ennå at en slik problemstilling er så aktuell. Vi har det så godt og så trygt. Men for tusenvis av troende er det ikke slik. Mens disse linjene leses er det et menneske, et eller annet sted i Kina, Nord Korea, i et muslimsk land, Vietnam som stilles overfor valget mellom å fornekte Jesus, eller gi sitt liv for Ham. Vi kan selv komme i slike situasjoner, og etter hvert som vi nærmer oss trengselstiden vil denne problematikken rykke oss nærmere inn på livet. Men vi stilles også i dag overfor mange utfordringer, hvor vi må fornekte oss selv, ta vårt kors opp og følge Jesus. For det er nemlig fullt mulig å gå på kompromiss i en tid preget av så mye sløvhet, materialisme og avgudsdyrkelse som vår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar