Gjenoppdagelsen og gjenopprettelsen av våre jødiske røtter, del 1

Gjennom mange år nå har jeg vært interessert i kirkehistorie, og har brukt mye tid på å lese og studere de ulike fasene og utfordringene til den kristne forsamlingen opp gjennom tidene. Parallellt med dette har jeg hatt like stor interesse for forsamlingens jødiske røtter, men det er først i de senere år at jeg har sett betydningen av et nærmere studium av de forbildene som ligger i Den gamle pakt, for eksempel betydningen av de jødiske høytidene. En av de som vekket min interesse for dette var bønnepioneren og pinsepastoren Kjell Sjöberg fra Sverige. I august 1995 utgav Sjöberg en bok som heter: "Guds plan för upprättelse", med undertittelen: "Profetisk innriktning för bön i den sista tiden." Det er en bok som tar for seg ulike sider av den gjenopprettelse som Guds ord profeterer skal skje for Jesus kommer igjen. I Apgj 3,21: "Han som Himmelen skal ta imot, inntil de tider kommer da alt skal gjenopprettes, det som Herren deres Gud har talt om ved sine hellige profeters munn, siden begynnelsen på denne tidsalder." I denne boken skriver Kjell Sjöberg blant annet følgende. (Den norske oversettelsen er gjort ved meg):


"Forsamlingen ble født på pinsedagen i Jerusalem blant jøder og deres ledere var alle jøder. Men ganske tidlig ble disse røttene til Jerusalem skåret over. Den første forsamlingen måtte tåle forfølgelse på grunn av de religiøse jødene. I stedet for Jerusalem ble forsamlingens hovedstad Rom, som var fortsettelsen av Athen, med dens hellenistiske kultur, tradisjonsmønster og fornuftstro. Nå står forsamlingen ved veikrysset mellom Athen eller Jerusalem, humanismen eller Gudsåpenbaring. Gud har utvalgt Jerusalem og festet sitt navn der til evig tid. Det er til Jerusalem Jesus skal komme tilbake, og Jerusalem kommer til å bli verdenshovedstaden, der Jesus skal samle folkene i sitt verdensrike. Vår fremtid er knyttet til den dag Jerusalem skal bli en emne til lovsang på jorden, når alle profetier om Israel og Jerusalem har gått i oppfyllelse."


Sjöberg gir uttrykk for at denne gjenopprettelsen av den jødiske forbindelsen involverer mye mer enn bare å lære å kjenne den jødiske verden, historie og kultur på en abstrakt måte. Det handler i stedet om å opprette relasjoner. I denne forbindelse henviser han til en bok som er skrevet av Marvin R. Wilson, med tittelen: "Our Father Abraham." Her heter det:


"Om man skal forholde seg til dette emne på en rent akademisk måte, så kommer det aldri til å gripe tak i en. Det går ikke an å være involvert i dette emne på en upersonlig eller uengasjert måte. Det må finnes noe virksomhet på dypet på det subjektive eller personlige planet. Kanskje vi skulle kunne kalle denne innretning for "å ha et jødisk hjerte", en levende følelse for jødedommens verden. Det må finnes en ild som er tent innenfra. Denne følelse kan ikke overføres på kun en objektivt eller programmert måte. I korthet: det må antennes; det går ikke bare gjennom undervisning. En dyp og blivende forståelse for den jødiske kulturen og for det jødiske folket kommer utenfra, at man kjenner i sitt innerste at min dypeste åndelige identitet er med en Herre som er jødenes Gud, og at "frelsen kommer fra jødene." (Joh 4,22) Det fornemmes, som om man har gjennomgått en åndelig hjertetransplantasjon om at man åndelig er "innpodet i Israel", det jødiske folket. Det er å oppdage, at gjennom vår far Abraham har vi blitt en del av en ny familie og en ny verden av relasjoner til mennesker. (Gal 3,29) Denne personlige fornemmelsen får næring av bevisstheten om at vi står i en enorm takknemlighetsgjeld til det jødiske folk. En av de mest takknemlige og selvpålagte ansvarsoppgavene er at vi ikke bare erkjenner sin skyld, men også å søke menigsfulle og konstruktive måter å betale tilbake det vi skylder."


Vi skal i kommende artikler se nærmere på hva denne gjenopprettelsen av våre jødiske røtter innebærer for Kristi forsamling.


(fortsettes)