Det er et ord fra en kjent beretning i Lukas evangeliet som beskriver mitt liv ganske nøyaktig for tiden. Ordene lyder slik: "Du gjør deg strev og uro med mange ting." (Luk 10,41) Jeg er inne i en tid hvor jeg kjenner uro for dagen og morgendagen, og gjør meg mange tanker og bekymringer. Det har nok sammenheng med egen livssituasjon og med situasjonen til et nært familiemedlem. Med min egen sykdom har jeg opplevd en del skremmende ting i det siste. Hjertemedisinen jeg tar kamuflerer for følingene i forbindelse med min diabetes type 1. Av og til blir det veldig utfordrende når jeg får så kraftige følinger at jeg må ha hjelp av andre. Det skaper usikkerhet og man blir av og til redd for å være alene, eller gå ut alene. For de gangene følingene har vært så kraftige, at jeg har vært helt satt ut og hjelpeløs, da blir man litt redd, Om dette gjør jeg meg mye uro, og det blir til at jeg strever ganske så mye. Jeg vet, ut fra resten av den beretningen Jesusordene er hentet fra, og fra egen livserfaring at "ett er nødvendig". Men det er ikke alltid like enkelt å overlate alt i Herrens hender, og ikke bekymre seg for dagen og morgendagen. Flere enn meg har kjent på hvor utfordrende det kan være. For tiden leser jeg opp igjen en bok av Corrie ten Boom (bildet), som hjalp jødiske familier under 2. verdenskrig og etterpå reiste jorden rundt med evangeliet. Hun har skrevet en god sjelesørgrisk bok om å kaste alle sine bekymringer på Herren. Boken heter: "Gi deg ikke, gi deg over", og er nok bare å få på biblioteket eller på et antikvariat, om du ikke er så heldig å ha den i bokhyllen din.
I denne boken siterer Corrie ten Boom Celia D. Martin som har gitt følgende råd mot angst:
Hvorfor er jeg mismodig? Ofte om lys jeg ber! Hvorfor er hjertet ensomt, når jeg mot himlen ser? For Jesus er min hjelper! Og Han vet alltid vei! Hans øye ser til spurven, og jeg vet Han vokter meg!
'La ikke hjertet sørge!' Det har Han ofte sagt. Og all min tvil forsvinner, når jeg får se Hans makt. Han skritt for skritt meg leder, Han selv er lys på min vei. Hans øye ser til spurven, og jeg vet Han vokter meg!
Når jeg i livet fristes, og når min dag er grå. Sangen i sukk blir byttet, mørkt det som lyst jeg så. Da flyr jeg tett til Hans hjerte, all uro legger seg. Hans øye ser til spurven,og jeg vet Han vokter meg!
Hei Bjørn Olav.
SvarSlettJeg ble minnet om et Bibelvers da jeg leste din blogg i dag. Dette verset har vært til stor hjelp for meg i vanskelige tider:
”Den som vandrer i mørke og ikke ser noen lysning, han kan stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.” Jesaja 50.10
Hei Bjørn Olav
SvarSlettGuds Fred til deg og dine
Når man er veldig syk så er det ikke lett å legge alt i Herrens hender og sitte rolig å vente på Ham.Det er lett å vite det og lese det,men i virkligheten er det ikke enkelt.Og klart får man Føling så har en ingen mulighet til å klare seg selv etter ganske kort tid.Ber for deg,vil og ta med føling og din uro.Når det røyner på her,ber jeg om FRED,og den siger sakte inn fra Herren.Ønsker at du Bjørn Olav skal få sitte ved Jesu føtter en stille stund og kjenne Hans velsignelser.Du er høyt ELSKET av Gud
Bjørn Olav, her er en sang som har blitt så uendelig god for meg. Den hjelper meg når jeg er urolig og har det tøft. Det er en bekjennelse av Guds trofasthet. De gamle i menigheten vår er blitt så glade for denne sangen som jeg har hatt gleden av å få synge for dem. Må Herren velsigne deg og dine. Herren velsigne den gjerning du er satt inn i.
SvarSlettJeg gikk til Jesus av uro plaget,
Sank ned for Herren i ordløs bønn.
Da plutselig hør` jeg, Hans ord frembæres
Av englerøster i sang så skjønn.
Kor:
:/: Kjenn ingen uro, og tap ikke motet.
Vær ikke redd, se Jeg er med deg. :/:
Av glede strømmer, med kraftfull virkning
Guds Ånd oppliver min trette sjel.
Jeg møter helse i Frelserordet
Som helt forvandler og alt gjør vel.
Ja sådan er Han, ennu vår Herre,
Vår gode Hyrde, og Frelsermann.
Hans favn er åpen, Hans nåde flyter,
I grensløs omsorg Han maner enn:
Mvh.: Birgir
Takk for bibelvers, sanger, omtanke og forbønn. Det verdsettes høyt. Dette er en sårbar tid for meg og mine. Da er det godt å vite at man har venner som bryr seg.
SvarSlett