Åndelig kraft og stabilitet kommer fra virkelig å kjenne til det som Jesus utførte på korset. Holder vi oss til korset vil vi kunne motstå tidens trang etter å holde seg til nye trender og falsk lære. Korset uttaler død over alt som har mindre verdi.
Men budskapet om korset er ikke populært, selv ikke blant kristne. I mange menigheter er det helt fraværende. Man er mer opptatt av å forkynne budskap om selvrealisering, hvordan vi skal tenke positivt, om fremgang og sukess og Guds velsignelser, men ikke om korset. Det er gjort undersøkelser som viser at i enkelte menigheter forkynnes ikke budskapet om Jesu Kristi kors en eneste gang i løpet av et år. Kan man da egentlig kalle seg en kristen menighet?
Det er så mange andre budskap, celebriteter og programmer som fanger og opptar vår oppmerksomhet. Men berømthetene vil komme og gå. Det vil også de ulike trendene, og programmene og det vi legger vekt på som så viktig. Kristne ledere med alle sine visjoner vil også blusse opp og så slukne hen. Ja til og med kristne bevegelser vil vokse opp, og så dø hen. Bare korset vil bli stående!
Det nye er at det gamle holder! Kristus som dør på korset. Og som står opp igjen fra de døde, og seier over synd, død og grav. Som forsoner Gud og mennesket. Det finnes ikke noe større, ikke noe herligere enn dette.
Hva vi virkelig trenger blant de som kaller seg kristne i dag er en tydelig adskillelse fra verden. Noe som tydelig viser at det er forskjell på Guds barn og verdens barn. Den forskjellen utgjør korset! Det er korset som ødelegger de ubibelske båndene som binder meg til verden. Hvis jeg tror på hva korset innebærer og anvender denne kunnskapen på mitt eget liv:
"Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi også at vi skal leve med ham." (Rom 6,6-8)
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar