Den udelte kirkes tro - landet med de vide grenser

På vei hjem fra Oslo idag kjøpte jeg med meg Peter Halldorfs (bildet) nyeste bok, som nettopp er oversatt til norsk: "Duften av de hellige". Jeg har ikke rukket å lese mer enn forordet, men jeg finner innholdet så interessant at jeg vil dele noe av det Peter skriver der med bloggens lesere.

Peter Halldorf skriver om sin egen trosvandring: "Den som ferdes tilstrekkelig langt på en vei, passerer til sist a point of no return. For min egen del ligger dette punktet bak meg. Jeg er visselig bare i begynnelsen av min pilegrimsferd, likevel har mye falt på plass. Den udelte kirkes tro for meg er blitt landet med de vide grenser. I kirkens første årtusen, før bruddet mellom øst og vest i 1054, finnes vår felles trosarv. Den grunn som fremtidens kristne enhet kommer til å hvile på."

Peter understreker også betydningen lesningen av Kirkefedrene har fått for ham: "I dette møtet har lesningen av kirkefedrene, samt de teologer som i de siste århundrene har vitalisert den åndelige arv etter dem, vært avgjørende. Enda viktigere har likevel møtet med den levende tradisjon vært, først og fremst i klostre og kirker i den orientalske og østlige kristenhet.... Våre forsøk på å gestalte Kristi etterfølgelse, i liv og fellesskap, må trolig baseres på lenge prøvet erfaring for ikke å smuldres opp i den dyptgående krise vår vesterlandske sivilisasjon, og med den dens kristenhet, bare befinner seg i begynnelsen av. Kanskje er vår stilling i dag like utsatt som i de mørke epoker da en fornyelse av klosterlivet reddet evangeliet for kommende generasjoner."

Jeg deler Peters synspunkter helt og fullt. Lik Peter har jeg passert punktet hvor det er "no return". Jeg har funnet hjem.