Profetiske prinsipper for å forstå Norges krise, del 2

Nehemja er en mann kalt av Gud for en bestemt tid og en bestemt hensikt. Vi ser dette gang på gang i historiens løp. Gud kaller og utruster et menneske, som blir Guds redskap. Om døperen Johannes heter det: "En mann sto fram, utsendt av Gud, hans navn var Johannes." (Joh 1,6) De samme ordene kunne ha vært brukt om Nehemja.

Før vi går inn i selve historien som Nehemjas bok handler om, la meg si dette om Nehemja: Historien om hans liv er et dynamisk tilfelle av en mann som krysser hender med Den Hellige Ånd, og som i samfunnet med Ånden blir en som bygger opp igjen det som er revet ned. Den Hellige Ånd har en imponerende evne til å forene, gjenoppbygge, revitalisere, gjenopprette. Vår egen styrke er som regel utilstrekkelig når det er snakk om det guddommelige, og før eller senere oppdager vi at vår egen styrke faktisk er selve hindringen for at Ånden kan få virke fritt og med styrke. I Salme 33,16-17 kan vi lese disse visdomsordene: "En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke."

Som jeg alt har pekt på er Nehemja boken om pioneren. Den ene som blir kalt, han som ser, som kjenner på nøden og behovene. Men det er samtidig boken om teambygging. Dette er også karakteristisk for Gud. Det Gud gjør handler om samarbeid og samhandling, og fellesskap og enhet. Og i Nehemjas tilfelle - som i så mange andre tilfeller - handler det om bønn og arbeid, årvåkenhet og hvile. De som arbeidet med gjenoppbyggingen arbeidet med murskjeen i den ene hånden, og våpenet i den andre.

Gud kalte Moses, og satte han sammen med hans bror Aron. Resultatet av deres samarbeid? Israel ble utfridd fra Egypt. Josva og Kaleb var et lignende team, og Jesus kalte først 12, så 70 og sendte dem ut to og to.

Det er to ord som blir stående som nøkkelord i Nehemjas bok: håp og tro. Og det midt i håpløsheten over at så mye lå i ruiner. Her begynner vår historie.

(fortsettes)