Ved siden av Jerusalem er det Hebron som i dag tiltrekker seg medias oppmerksomhet. Ikke minst i norske massemedier er det vanlig å fremstille jødene i Hebron som ekstremister som trakasserer palestina-araberne blant annet med å kaste søppel på gårdsplassen deres. Merkelig egentlig: I Hebron finnes det kun en jødisk minoritet, selv om dette området utvilsomt hører jødene til, og de opplever økende vold. Dette skjer samtidig som de kjemper mot israelsk byråkrati. Faktum er at jødene har kun adgang til tre prosent av Hebron. Araberne har adgang til 95-96 prosent av byens areal. Og de ønsker samtidig å fjerne alle jødene fra byen. Lyder begrepet "Juden rein" kjent? Det er ikke så lenge siden vi hørte det ordet brukt i forbindelse med Gush Katif. Og før det - vel, de fleste kjenner til hva begrepet "Jøde rent" førte til i kulturlandet Tyskland.
Det bor 90 jødiske familier med 350 barn i Hebron. I tillegg kommer 250 studenter ved Torah-akademiet. Tilsammen snakker vi om 800 jødiske sjeler. I den delen av byen hvor jødene er bosatt, bor det ca 5000 palestina-arabere. Tar vi med hele Hebron-området, og inkluderer bosetningen i Kiryat Arba, er tallene ca 8000 jøder og 166000 palestina-arabere.
Det bør være interessant å kjenne til den bibelske bakgrunnen for Hebron. I 1.Mos 23 finnes det et skriftlig skjøte på at Hebron tilhører jødene til evig tid.
La oss lese det slik det står i Guds ord:
"Sara levde i hundre og tjuesju år. Dette var Saras leveår. Så døde Sara i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kanaans land, og Abraham kom for å sørge over Sara og gråte over henne. Så sto Abraham opp og forlot sin døde, og han talte med Hets sønner og sa: Jeg er en fremmed og en innflytter i blant dere. Gi meg en eiendom jeg kan ha til mitt gravsted blant dere, så jeg kan begrave min døde et sted ute av syne. Hets sønner svarte Abraham og sa til ham: Hør på oss, min herre! Du er en Guds høvding blant oss. Du kan begrave din døde på det beste av gravstedene våre. Ingen av oss skal nekte deg gravstedet sitt; du skal få begrave din døde. Da sto Abraham opp og falt på kne for folket i landet, Hets søner. Han talte til dem og sa: Hvis det er deres ønske at jeg begraver min døde et sted ute av syne, så hør på meg! Legg inn et godt ord for meg hos Efron, Sohars sønn, så han kan gi meg Makpelahulen, som er hans, og som ligger ved enden av jordeiendommen hans. La ham selge den for full pris, som en eiendom jeg kan ha til gravsted blant dere. Efron bodde blant Hets sønner, og hetitten Efron svarte Abraham, så Hets sønner, alle som kom inn gjennom byporten, hørte det, og sa: Nei, min herre, hør på meg! Jeg gir deg jordstykket og hulen som er på det. Jeg gir det til deg i nærvær av mitt folks sønner. Jeg gir den til deg. Begrav din døde! Da falt Abraham på kne for folket i landet, og han talte til Efron så folket i landet hørte det, og sa: Hvis du vil gi meg den, så hør på meg! Jeg vil gi deg penger for jorden. Ta imot dem fra meg, så vil jeg begrave min døde der.
Efron svarte Abraham og sa til ham: Min herre, hør på meg! Landet er verd fire hundre sekel sølv. Hva er det mellom meg og deg? Begrav du din døde! Abraham hørte på Efron, og Abraham veide opp for Efron så mye sølv som han hadde nevnt mens Hets sønner hørte på, fire hundre sekel sølv, etter den pengeverdien handelsmennene bruker.
Slik ble det bekreftet i nærvær av Hets sønner, i nærvær av alle som gikk inn gjennom byporten, at Efons jord i Makpela, den som var rett overfor Mamre, jordstykket og hulen som var på det, og alle trærne som var innenfor grensene av jordstykket, ble overdratt til Abraham. Etter dette begravde Abraham sin hustru Sara i hulen på Makpelajordet ved Mamre, det er i Hebron, i Kanaans land. Jorden og hulen som er på den, ble overdratt til Abraham av Hets sønner, som en eiendom han skulle ha til gravsted." (Bibelen Guds Ord 05/07, 2.utg)
La du merke til at kjøpskontrakten i aller høyeste grad var offentlig. Her var det ingen som tilsnek seg et landområde, kontraktsummen ble avtalt offentlig og betalt offentlig. Og det ble heller ikke gitt noen prisreduksjon. Abraham betalte hva Efron forlangte.
Her i Makpelahulen (bildet) hviler levningene etter Sara, Abraham, Isak, Rebekka, Jakob og Lea. Det er ingen tvil om at dette stedet tilhører jødene. Det har bodd jøder i Hebron uavbrutt i ca 3800 år!
Det bor 90 jødiske familier med 350 barn i Hebron. I tillegg kommer 250 studenter ved Torah-akademiet. Tilsammen snakker vi om 800 jødiske sjeler. I den delen av byen hvor jødene er bosatt, bor det ca 5000 palestina-arabere. Tar vi med hele Hebron-området, og inkluderer bosetningen i Kiryat Arba, er tallene ca 8000 jøder og 166000 palestina-arabere.
Det bør være interessant å kjenne til den bibelske bakgrunnen for Hebron. I 1.Mos 23 finnes det et skriftlig skjøte på at Hebron tilhører jødene til evig tid.
La oss lese det slik det står i Guds ord:
"Sara levde i hundre og tjuesju år. Dette var Saras leveår. Så døde Sara i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kanaans land, og Abraham kom for å sørge over Sara og gråte over henne. Så sto Abraham opp og forlot sin døde, og han talte med Hets sønner og sa: Jeg er en fremmed og en innflytter i blant dere. Gi meg en eiendom jeg kan ha til mitt gravsted blant dere, så jeg kan begrave min døde et sted ute av syne. Hets sønner svarte Abraham og sa til ham: Hør på oss, min herre! Du er en Guds høvding blant oss. Du kan begrave din døde på det beste av gravstedene våre. Ingen av oss skal nekte deg gravstedet sitt; du skal få begrave din døde. Da sto Abraham opp og falt på kne for folket i landet, Hets søner. Han talte til dem og sa: Hvis det er deres ønske at jeg begraver min døde et sted ute av syne, så hør på meg! Legg inn et godt ord for meg hos Efron, Sohars sønn, så han kan gi meg Makpelahulen, som er hans, og som ligger ved enden av jordeiendommen hans. La ham selge den for full pris, som en eiendom jeg kan ha til gravsted blant dere. Efron bodde blant Hets sønner, og hetitten Efron svarte Abraham, så Hets sønner, alle som kom inn gjennom byporten, hørte det, og sa: Nei, min herre, hør på meg! Jeg gir deg jordstykket og hulen som er på det. Jeg gir det til deg i nærvær av mitt folks sønner. Jeg gir den til deg. Begrav din døde! Da falt Abraham på kne for folket i landet, og han talte til Efron så folket i landet hørte det, og sa: Hvis du vil gi meg den, så hør på meg! Jeg vil gi deg penger for jorden. Ta imot dem fra meg, så vil jeg begrave min døde der.
Efron svarte Abraham og sa til ham: Min herre, hør på meg! Landet er verd fire hundre sekel sølv. Hva er det mellom meg og deg? Begrav du din døde! Abraham hørte på Efron, og Abraham veide opp for Efron så mye sølv som han hadde nevnt mens Hets sønner hørte på, fire hundre sekel sølv, etter den pengeverdien handelsmennene bruker.
Slik ble det bekreftet i nærvær av Hets sønner, i nærvær av alle som gikk inn gjennom byporten, at Efons jord i Makpela, den som var rett overfor Mamre, jordstykket og hulen som var på det, og alle trærne som var innenfor grensene av jordstykket, ble overdratt til Abraham. Etter dette begravde Abraham sin hustru Sara i hulen på Makpelajordet ved Mamre, det er i Hebron, i Kanaans land. Jorden og hulen som er på den, ble overdratt til Abraham av Hets sønner, som en eiendom han skulle ha til gravsted." (Bibelen Guds Ord 05/07, 2.utg)
La du merke til at kjøpskontrakten i aller høyeste grad var offentlig. Her var det ingen som tilsnek seg et landområde, kontraktsummen ble avtalt offentlig og betalt offentlig. Og det ble heller ikke gitt noen prisreduksjon. Abraham betalte hva Efron forlangte.
Her i Makpelahulen (bildet) hviler levningene etter Sara, Abraham, Isak, Rebekka, Jakob og Lea. Det er ingen tvil om at dette stedet tilhører jødene. Det har bodd jøder i Hebron uavbrutt i ca 3800 år!
Helt enig i at Bibelen viser at landområdet Israel, og ikke minst Hebron, tilhører jødene. Men likevel kan jo den moderne staten Israel inngå avtaler om f.eks. Hebron, uavhengig av Bibelen. Og da må jo de jødiske innbyggerne i Hebron rette seg etter det.
SvarSlettForøvrig har jeg sett at det er forskjellige meninger om jødenes folkerettslige autoritet over "Vestbredden".
Men Hebron er jo selve "fødestedet" for det israelske folket, og de kaltes jo fra først av for hebreere. Dette burde egentlig være nok for araberne til å anerkjenne jødene spesielle rettigheter akkurat i Hebron.