Bønn og lovsang på Orknøyene

Orknøyene - selve navnet har en helt spesiell klang i en nordmanns hjerte. Og slik har det vært for meg lenge. I mange år har jeg kjent en spesiell nød for å be for Shetland, Færøyene, Hebridene og Orknøyene. For noen år siden hadde jeg det store privilegiet å tale på den transatlantiske bønnekonferansen på Shetland, og jeg kommer aldri til å glemme det! Jeg la igjen noe av hjertet mitt der, og av alle de land jeg har vært i - og det begynner å bli en del - så er Shetland et av de få stedene hvor jeg virkelig lengter etter å komme tilbake. 4. til 8. april i år ble det arrangert en bønnekonferanse på Orknøyene i Kirkwall Grammar School. Dessverre fikk jeg vite om denne konferansen så sent at det var umulig å komme seg dit. Ellers hadde jeg nok deltatt. Men i dag fikk jeg det siste bønnebrevet fra bønnefolket på Shetland, og de kan fortelle at det var 24 shetlendere som dro til bønnekonferansen på Orknøyene. Det gleder jeg meg veldig over. De kan fortelle at lovsangen var spesielt velsignet og salvet på denne konferansen. Det har jeg ikke vanskeligheter med å tro. Det vi opplevde av lovsang og tilbedelse på Shetland tror jeg ikke jeg har opplevd maken til noe sted. Lovsangen på "Island Ablaze" som konferansen på Orknøyene het ble ledet av Michael Harcus, som vi hadde gleden av å høre på Shetland, og vennene på Shetland skriver at Harcus virkelig var "salvet for denne anledningen"! Konferansen hadde også et annet særpreg og det var stillheten. Særlig den siste dagen var Guds nærvær følbart i stillheten som senket seg over den bedende forsamlingen. Vennene fra Shetland kunne også glede seg over god undervisning og måltidsfellesskap, og en reise rundt på øyene hvor de kunne be på stedene de så. Flagget som ligner så på det norske er flagget for Orknøyene.