Hvordan Gud leder, del 1

Sent i går kveld ble jeg sittende å synge på en salme skrevet av J. Pauli: "Lær meg å kjenne dine veie og gå dem trøstig skritt for skritt. Jeg vet at hva jeg fikk i eie er borget gods og alt er ditt. Men vil din sterke hånd meg lede, jeg aldri feil på målet ser, og for hvert håp som dør her nede, får jeg et håp i himlen mer."


At denne sangen kom til meg har sikkert sammenheng med at jeg holder på med et bibelstudium om Guds ledelse. Salme 25 er en salme om nettopp dette: At Gud leder sine. Slik er innholdet av denne salmen blitt sett på gjennom århundrene, som en salme om Guds forunderlige og konkrete ledelse. Den handler om Davids behov for utfrielse og ledelse. Han begynner salmen med gi hele sitt liv over i Guds hender, ved å lyde Gud og be om Hans beskyttelse.


"Min Gud, til deg setter jeg min lit. La meg ikke bli til skamme. La ikke mine fiender triumfere over meg."


I fjor sommer hadde jeg det store privilegiet å treffe pastor Peter Masters (det lille bildet) i Metropolitan Tabernacle i London. Metropolitan Tabernacle var legendariske C.H Spurgeons menighet. Under Spurgeons ledelse var denne frie baptistmenigheten en av samtidens aller største, og tusenvis av mennesker ble nådd gjennom Spurgeons forkynnelse. Under Peter Masters ledelse har denne menigheten igjen opplevd stor vekst, i et av Londons verste kriminelle strøk. Etter en lengre samtale på pastor Masters kontor, var jeg så heldig å få med meg en kopi av samtlige av Masters bøker, og en av dem handler om Guds ledelse. Om denne salmen skriver Masters blant annet:


"Den første regel for ledelse kan vi lære fra disse ordene, og det er dette: overgi deg helt og holdent til Gud og be ivrig og utholdende om ledelse og beskyttelse. Ikke vær så travel langs livets landevei at du gjør raske beslutninger hvor du stoler på deg selv."


David opptrådte annerledes. Han gir uttrykk for at han helt og holdent setter sin lit til Gud.


Dette er første steget for å oppleve Guds ledelse i våre liv: En hel og full overgivelse til Gud selv, og til Hans planer med våre liv. Med dette som utgangspunkt vil Han mer enn gjerne vise oss sin vei.


Når vi giftet oss, den 28. mai i 1982, valgte vi et bibelvers for vårt liv sammen. Det var Salme 32,8. Vi har skrifthenvisningen inngravert i våre forlovelsesringer. Der står det: "Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye." Det har vært en forunderlig vei å vandre, men Gud har værrtt så trofast mot oss, og aldri sviktet oss en eneste dag.


I det andre verset av J. Paulis sang heter det: "Lær meg å kjenne dine tanker, og øves i å tenke dem. Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem. Når jeg har tenkt meg trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud! Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut."


Dette har vi opplevd. Og i disse dager hvor hjertet slår så uregelmessig, så er disse ordene liksom blitt mine. "Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem." Det er ofte min bønn, når jeg blir redd, og det blir jeg. Av og til veldig redd. Da kommer neste setning til meg: "Når jeg har tenkt meg trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud!" Da er det så godt å få fra seg sine egne trette tanker, og spørre: Hva er dine planer Gud, hvordan tenker du?