Hvordan Gud leder, del 4

I Fadervår lærer Jesus oss at den Far vi kommer til, Han er i himmelen. Det er et viktig moment når det gjelder det å søke og det å forstå Guds ledelse.

Elisabeth Elliot sier det slik: "Bønnens mysterium fører det begrensede mennesket i kontakt med den ubegrensede Gud, det tidsbundne i kontakt med Den evige, det synlige i kontakt med Den usynlige. Dette gir trygghet når vi ber Ham vise oss hva vi skal gjøre. Vårt blikk er festet på vår egen lille verden og den forvirrende situasjonen som gjør at vi kryper opp på Faderens fang, og vårt sinn er omtåket av tvil, frykt og redsel for hva fremtiden vil bringe. Men Han kan se slutten fra begynnelsen."

I går satt jeg sammen med en gruppe ledere. I forbindelse med den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud, tok jeg initiativet til et nasjonalt bønneråd for Norge, og i går satt vi sammen for å samtale om noen fremtidsplaner. Etter dette møtet ble jeg gående å tenke på hvor viktig det er at vi er i Guds plan med våre liv. Apostelen Peter er opptatt av at vi skal være "desto mer ivrige, etter å gjøre vårt kall og vår utvelgelse fast!" (2.Pet 1,10) Det er lett for oss å begrense oss, og dermed ikke se vårt liv i Guds perspektiv. For min egen del er jeg blitt mer vàr på å ikke gjøre noe som gjør at Gud ikke kan bruke meg til det Han har kalt meg til, fordi jeg setter menneskelige begrensninger rundt mitt kall. Her har jeg et stykke vei å gå, og veldig mye å lære. Jeg vet at på dette området har jeg gjort mange feil og foretatt mange feilvurderinger, og jeg kommer sikkert til å gjøre det igjen. Jeg ber om at Han som har den hele og fulle oversikten, som ser det hele ovenfra, at Han må vise meg noe av sitt perspektiv.

I 1.Mos 13 kan vi lese historien om Lot som forlater Abram, og om Gud som gir landet til Abram og hans ætt. Dette er interessant med tanke på hva de to fikk. Lot valgte et område fordi han så det som lå rett foran hans øyne. "Da løftet Lot sine øyne, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var vannrik, som Herrens hage, som landet Egypt." Men "dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra." (v.10)

På grunn av Lot's begrensede syn fikk han ikke del i den rikdom som Abraham fikk del i. Om Abraham heter det: "Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå dine øyne og se ut fra stedet der du står -mot nord, mot sydm mot øst og mot vest! For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider." (v.14-15)

Forskjellen er at mens Lot så rett fremfor seg, gikk Abraham høyere opp, løftet blikket og så!

Vi trenger det himmelske perspektivet. Spesielt når det gjelder Guds ledelse.