Jesu gjenkomst omtales hele 318 ganger i Det nye testamente. Det sier ikke så rent lite om den betydningen de nytestamentlige forfatterne vektlegger dette. Jesus selv, taler også mye om det faktum at Han vil komme tilbake en dag, og som jeg skrev i den forrige artikkelen bruker Han blant annet den ugudelige tilstanden i Sodoma som et tidstegn. Slik det var i Sodoma, slik skal det også være i vår verden før Han setter sine ben på Oljeberget i Jerusalem, og kommer tilbake med sine titusener av hellige. Apostelen Peter taler også om Sodoma i denne forbindelsen. Han skriver slik i 2.Pet 2,5-9: "Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte rettferdighetens forkynner Noah - selv den åttende - den gang han førte vannflommen over de ugudeliges verden. Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til et forbilde på de ugudelige i framtiden. Han fridde ut den rettferdige Lot, som ble plaget ved de lovløses skamløse ferd, for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte. Derfor vet også Herren å utfri de gudfryktige fra prøvelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag, særlig dem som følger kjødets urene lyst og forakter herredømme. Disse selvsikre vågehalser! De skjelver ikke for å spotte høye åndemakter ..."
Den skamløse ferd som Peter her nevner sikter til de skamløse homoseksuelle handlingene som skjedde i Sodoma by, og den horden som forsøkte å få sin vilje med englene som oppholdt seg i Lot's hus. Sodoma var et sted preget av lovløse gjerninger. Og Lot - gudfryktig som han var, led under skamløsheten og lovløsheten. Ut fra denne syndens pøl måtte Lot reddes.
Debutboken til den profilerte svenske pinsehøvdingen, Lewi Pethrus, het: "Jesus kommer". Den utkom i november 1912, og med den startet Förlaget Filadelfia sin virksomhet. Det første kapitlet i denne boken heter: "I Lots dager", og her skriver Pethrus:
"Når Kristus bruker dette bildet med Sodoma og Lot, så anvender han det ikke for å belyse, hvordan en synder reddes ut av synden, men for å anskueliggjøre, hvordan han skal ta et folk ut av en store mengden av syndere, som skal finnes på jorden ved Hans gjenkomst." (Lewi Pethrus: Jesus kommer. Förlaget Filadelfia, 13'de opplaget, 1970 side 10)
Det er viktig å se også denne siden ved historien om Sodoma og Gomorra. Synden og ondskapen i disse byene var fullmoden, og dommen hang over dem. Men Gud hadde planlagt en redningsaksjon for byens rettferdige. 1.Mosebok kapitel 18 er vel et av de aller sterkeste eksemplene vi har på forbønnens tjeneste. Abraham identifiserer seg helt og holdent med de han ber for i Sodoma og Gomorra. Han trer fram for Herren og ber om nåde, og at Gud skal redde byens rettferdige menn og kvinner. Jeg blir så grepet av å lese ordene i vers 22: "Da vendte mennene seg bort og gikk til Sodoma. MEN ABRAHAM BLE FORTSATT STÅENDE FOR HERRENS ÅSYN. ABRAHAM TRÅDTE NÆRMERE ..."
Slik opptrer en sann forbeder. Han står for Guds åsyn, trer Gud nærmere, og taler en annens sak, ikke sin egen.
Og Gud hører. For Sodoma og Gomorra var det for sent. Syndens mål var nådd, men i disse to byene hadde Herren noen få som ikke hadde bøyd seg for onde ånders lærdommer, men tjente Den levende Gud. Slik er det også for oss. Vi bor også i syndefulle byer og steder, men Herren kaller sine ut. Han vil ikke at vi skal være en del av dette. Vi er kalt til å gå utenfor leiren, og lide med Ham. "Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. La oss derfor gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære. For vi har ikke her en blivende stad, men søker den som kommer." (Hebr 13,12-14)
Vårt kall er ikke å være politisk korrekte. Vårt kall er å lyde Guds ord. Vårt kall er å bo midt i verden, men ikke å være en del av verdenssystemet. Jesus sa det jo så klart: "Mitt rike er ikke av denne verden". Vi har gått over fra mørke til Guds underfulle lys. Derfor må vi skille oss fra verdenssystemet, og bli en del av Guds annerledes rike.
(fortsettes)
Den skamløse ferd som Peter her nevner sikter til de skamløse homoseksuelle handlingene som skjedde i Sodoma by, og den horden som forsøkte å få sin vilje med englene som oppholdt seg i Lot's hus. Sodoma var et sted preget av lovløse gjerninger. Og Lot - gudfryktig som han var, led under skamløsheten og lovløsheten. Ut fra denne syndens pøl måtte Lot reddes.
Debutboken til den profilerte svenske pinsehøvdingen, Lewi Pethrus, het: "Jesus kommer". Den utkom i november 1912, og med den startet Förlaget Filadelfia sin virksomhet. Det første kapitlet i denne boken heter: "I Lots dager", og her skriver Pethrus:
"Når Kristus bruker dette bildet med Sodoma og Lot, så anvender han det ikke for å belyse, hvordan en synder reddes ut av synden, men for å anskueliggjøre, hvordan han skal ta et folk ut av en store mengden av syndere, som skal finnes på jorden ved Hans gjenkomst." (Lewi Pethrus: Jesus kommer. Förlaget Filadelfia, 13'de opplaget, 1970 side 10)
Det er viktig å se også denne siden ved historien om Sodoma og Gomorra. Synden og ondskapen i disse byene var fullmoden, og dommen hang over dem. Men Gud hadde planlagt en redningsaksjon for byens rettferdige. 1.Mosebok kapitel 18 er vel et av de aller sterkeste eksemplene vi har på forbønnens tjeneste. Abraham identifiserer seg helt og holdent med de han ber for i Sodoma og Gomorra. Han trer fram for Herren og ber om nåde, og at Gud skal redde byens rettferdige menn og kvinner. Jeg blir så grepet av å lese ordene i vers 22: "Da vendte mennene seg bort og gikk til Sodoma. MEN ABRAHAM BLE FORTSATT STÅENDE FOR HERRENS ÅSYN. ABRAHAM TRÅDTE NÆRMERE ..."
Slik opptrer en sann forbeder. Han står for Guds åsyn, trer Gud nærmere, og taler en annens sak, ikke sin egen.
Og Gud hører. For Sodoma og Gomorra var det for sent. Syndens mål var nådd, men i disse to byene hadde Herren noen få som ikke hadde bøyd seg for onde ånders lærdommer, men tjente Den levende Gud. Slik er det også for oss. Vi bor også i syndefulle byer og steder, men Herren kaller sine ut. Han vil ikke at vi skal være en del av dette. Vi er kalt til å gå utenfor leiren, og lide med Ham. "Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. La oss derfor gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære. For vi har ikke her en blivende stad, men søker den som kommer." (Hebr 13,12-14)
Vårt kall er ikke å være politisk korrekte. Vårt kall er å lyde Guds ord. Vårt kall er å bo midt i verden, men ikke å være en del av verdenssystemet. Jesus sa det jo så klart: "Mitt rike er ikke av denne verden". Vi har gått over fra mørke til Guds underfulle lys. Derfor må vi skille oss fra verdenssystemet, og bli en del av Guds annerledes rike.
(fortsettes)
Dette er veldig alvorlig, men også veldig interessant. Det slår meg også hvor nådig Gud egentlig er. Han ønsker så inderlig å vise nåde, men folket vil ikke ha det. Jeg ser for meg en far som sier; Ikke vil de kjenne meg, og når jeg tar bort min beskyttelse så anklager de meg. Er det ikke sånn det er. Katastrofer skjer og ugudelige anklager herren, han som de ikke en gang har trodd på. Hva annet kunne han gjøre?
SvarSlettFor meg er Guds dom noe Gud absolutt ikke har noen glede i. Han har ingen behag i den ugudeliges død, men han venter og venter, søker og søker etter den ene som vil komme til ham. Hvilken nåde. Hvilket hjerte. Den hellige Gud som ikke tåler synd må en gang sette strek, men han er overbærende til det siste. Han tøyer strikken så langt den går, men når folket bare går videre i ugudelighet og kaster bort all skam og all tilbakeholdenhet...hva kan han da gjøre. Gud tvinger jo ingen, men han er tålmodig med oss fordi han ikke vil at noen skal går fortapt.
Når jeg leser om abraham og hvordan han forhandler med Gud så går tankene mine til en profeti jeg har lest over Amerika. Profeten ser at dom kommer over amerika. Jeg tenker ikke på 9/11, men noe som snart kommer. Profeten ber gud inderlig om å være nådig å avverge dette, men Gud i all sin smerte kan ikke avverge dette. Syndens mål er nådd for Amerika. Gud sier at kristne kan be og gjøre skadene mindre, men dommen må komme. Når jeg leste den profetien så skalv jeg. Det var Gud. Amerika vil rammes. Når dette skjer er det bare Gud som vet. Likevel vil herren spare mange.
Gud velsigne deg bjørn. Må herren hjelpe oss!
Morten tobiaz