Vår Far, vår Far

Når Jesus skal lære sine etterfølgere å be, sier Han til dem: "Slik skal dere da be..." (Matt 6,9) Og så sier Han: "Fader vår ..." Leser du nøye gjennom Bergprekenen vil du sikkert legge merke til hvor ofte Jesus omtaler Gud som Far. Og det er til en relasjon med Gud som Far Jesus inviterer oss.

Broder Charles av Jesus som har betydd så mye for mitt eget åndelige liv, har skrevet dette om Gud vår Far:

"Gud, hvor god du er, du som lar oss kalle deg 'Vår Far'! Hvem er jeg at min skaper, konge og min Herre lar meg få kalle Ham 'min Far'? Og ikke bare tillater det, men befaler meg? Gud, hvor god du er! I alle livets endringer bør jeg minnes en befaling som er så mild! Hvilken takknemlighet, hvilken kjærlighet, men fremfor alt hvilken trøst den bør gi meg! Ettersom du er min Far, å Gud, hva jeg bør er da alltid å håpe på deg. Men like god som du er mot meg, like god må du også være mot andre. Om du bare ville være min og alle menneskers Far, hvordan må jeg ikke da kjenne for hvert menneske, hvor dårlig det enn er, som en øm bror.

Altså: Forvirring, takknemlighet, trøst og et uforgjengelig håp, en sønns kjærlighet til Gud og en brors kjærlighet til menneskene.

Vår Far, vår Far, lær meg at med Jesus alltid bære ditt navn på mine lepper, i Ham og gjennom Ham, ettersom det er min høyeste lykke å få uttale det.

Vår Far, vår Far, må jeg i livet og i døden kunne be: Fader vår; må jeg gjennom min takknemlighet, min kjærlighet og gjennom å være lydig virkelig være din trofaste sønn, en sønn som behager ditt hjerte.

Broder Charles døde som martyr i Saharas ørken, i det han levde for å nå en unådd folkegruppe med evangeliet.