På grunn av alt fokuset rundt engelen Emma og Todd Bentley, og gårsdagens bloggpost om death metal musikk, har jeg tenkt mye på englenes og tilbedelsens tjeneste. Det er sterkt å lese i Bibelen om englehærene som omgir Den allmektige, treenige Gud på Hans trone i himmelen. Kjerubene og serafene er nærmest Guds trone, så følger erkeenglene og hærskarene av engler. Tenk på denne veldige tilbedelsen som de er med på! "I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og oppløftet, og slepet av Hans skrud fylte templet. Serafer sto over Ham, hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. En ropte til en annen og sa: Hellig, hellig, hellig er hærskarenes Herre. Hele jorden er full av Hans herlighet." (Jes 6,1-3)
Gud Herren er omgitt av disse majestetiske, lovprisende engler, skikkelser av levende, luende lys og glans, skjønnhet og kraft. Engleskarer - ti tusen ganger ti tusen, tilber foran Guds trone. Det snakkes også om "syv engler som står framfor Gud" (Åp 8,2) De venter på oppdrag. Og tiden som går forut for Jesu gjenkomst er fylt av engleaktivitet. De har bestemte oppgaver å utføre, men uansett type oppdrag, så handler alt om å bringe Gud all ære, lovprisning og tilbedelse. Det handler aldri om å opphøye mennesker eller tjenester, men Den Allmektige, himmelens og jordens skaper! For Ham faller også englene ned.
Jesaja får se Herrens herlighet. Men Gud selv er skjult for hans øyne. Det sørger serafene og englene for. Som med en sky er Han, Den Evige innhyllet i. Engleskarene viser oss Gud som en fortærende ild som ingen kan komme nær. Elihu sier om Gud: "med Gud hviler fryktinngytende prakt." (Job 37,22) Og Hebreerbrevets forfatter beskriver Guds karakter og personlighet slik: "For vår Gud er en fortærende ild." (Hebr 12,29)
Vår tids store mangelsykdom er dette: Vi mangler gudsfrykt. Vi skjelver ikke - slik englene gjør - for Den evige Gud. Vi kaster oss heller ikke ned for Ham, slik englene gjør. Vi opphøyer det menneskelige i vår tid, de er kalt til å opphøye Gud! Deres tjeneste er lovprisningens tjeneste. Og den er også vår.
Gud Herren er omgitt av disse majestetiske, lovprisende engler, skikkelser av levende, luende lys og glans, skjønnhet og kraft. Engleskarer - ti tusen ganger ti tusen, tilber foran Guds trone. Det snakkes også om "syv engler som står framfor Gud" (Åp 8,2) De venter på oppdrag. Og tiden som går forut for Jesu gjenkomst er fylt av engleaktivitet. De har bestemte oppgaver å utføre, men uansett type oppdrag, så handler alt om å bringe Gud all ære, lovprisning og tilbedelse. Det handler aldri om å opphøye mennesker eller tjenester, men Den Allmektige, himmelens og jordens skaper! For Ham faller også englene ned.
Jesaja får se Herrens herlighet. Men Gud selv er skjult for hans øyne. Det sørger serafene og englene for. Som med en sky er Han, Den Evige innhyllet i. Engleskarene viser oss Gud som en fortærende ild som ingen kan komme nær. Elihu sier om Gud: "med Gud hviler fryktinngytende prakt." (Job 37,22) Og Hebreerbrevets forfatter beskriver Guds karakter og personlighet slik: "For vår Gud er en fortærende ild." (Hebr 12,29)
Vår tids store mangelsykdom er dette: Vi mangler gudsfrykt. Vi skjelver ikke - slik englene gjør - for Den evige Gud. Vi kaster oss heller ikke ned for Ham, slik englene gjør. Vi opphøyer det menneskelige i vår tid, de er kalt til å opphøye Gud! Deres tjeneste er lovprisningens tjeneste. Og den er også vår.
Jeg har hørt at det ikke finnes engler av hunkjønn, bibelen taler bare om engler av hankjønn.
SvarSlettHar du/dere noen kommentar til det?
Det må være vidunderlig å høre denne lovprisningen i himmelen.
karin
I Bibelen fremstilles ikke englene med menneskelige attributer. Deres karakter og natur fremstilles bare i deres forhold til Gud. De er likeledes udødelige og behøver ikke ekteskap eller forplantning. Se Matt 22.30.
SvarSlettAlle steder hvor det er referanser til engler i Skriften hvor disse åpenbarer seg i menneskelig skikkelse, er det som hankjønn, f.eks Gabriel. De kalles da også i blant som Guds sønner eller de mektiges sønner, jfr Job 38,7;Salme 89,7.