Kristi oppstandelse - avgjørende for vår tro, del 1

Jeg holder på å forberede meg for en reise til Romania senere i år. I flere år har jeg vært invitert av den ortodokse kirke, til å holde en retreat og et seminar. Nå forsøker jeg å kombinere det med en samling for europeiske bønneledere, som skal møtes i Bucharesti. I forbindelse med pinsevennenes sommerkonferanse på Hedmarktoppen traff jeg min gode venn, Frantz Johansen, "kloakkbarnas far", og han har invitert meg til å undervise predikantene i sigøynervekkelsen på deres bibelskole. Turen planlegges gjennomført i november, om alt går detter planen og operasjonen på Feiring blir vellykket. Jeg ber om forbønn for både den og disse viktige planene.


I går leste jeg et påskebrev som patriark Daniel sendte ut til påske i år. Undervisningen han gir i dette brevet er noe av det beste jeg noensinne har lest om betydningen av Kristi oppstandelse. Derfor har jeg forsøkt å oversette brevet til norsk, slik at flere kan få del i det. Jeg tror det kanskje vil være en gledelig overraskelse for mine protestantiske venner, at patriarken viser seg å være så sentralt evangelisk! Patriark Daniel, som fylte 57 år i går, er patriark for verdens nest største ortodokse kirke, som er den rumenske. Fordi brevet er såvidt langt, må det deles opp i flere artikler. Dermed kan vi også lettere ta oss tid til å meditere over teksten. Det anbefales på det sterkeste:


"Daniel, ved Guds vilje, Erkebiskop av Buckaresti, Metropolitt av Muntenia og Dobrudgea, Lucum Tenens av Cæsarea av Kappadokia, og Patriark for Den Rumensk Ortodokse Kirke:


Til presteskapet, munkene og nonnene og alle kjære elskede trofaste i Buckaresti erkesogn:
Nåde, barmhjertighet og fred fra Kristus, vår Herre og faderlig velsignelse fra oss.


'Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.' (Matt 28,20)


Fedre og munker, kjære elskede brødre og søstre i Herren.


Etter sin oppstandelse fra de døde, viste vår Herre Jesus Kristus seg i 40 dager, fra påske til himmelfarten, flere ganger på ulike steder. Først av alle ble han sett av de myrrabærende kvinnene, så av sine disipler og flere andre som Han overbeviste om oppstandelsens sannhet. Han lærte dem om Guds rike. (Se Matt 28, Mark 16, Luk 24, Joh 20 og 21, Apgj 1,3 og noen av skriftene til Paulus, f.eks 1.Kor 15,6)


Den hellige evangelisten Matteus viser oss at etter oppstandelsen fra de døde, viste Kristus Herren seg for for sine disipler i Galilea på det fjellet som Herren hadde bedt dem om å møte seg. (Matt 28,18-20) og fortalte dem: 'Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.' Den hellige evangelisten Markus taler på samme måte om møtet mellom disiplene og den oppstandne Herre, 'mens de var samlet til måltid' (Mark 16,14-18) Den hellige evangelisten Lukas viser oss klart at den oppstandne vandret sammen med sine disipler, Lukas og Kleopas, på vei til Emmaus og utla hva Skriftene hadde å si om Hans død og oppstandelse (Luk 24,13-32) Mens de vandret langs denne veien synes Jesus å være en fremmed, men de inviterte Ham hjem til seg fordi de ikke ville at Han skulle vandre om natten. Etter å ha kommet innomhus , satte Han seg til bords, brøt brødet og gav sine disipler å ete. Da ble deres åndelige øyne åpnet og de gjenkjente den korsfestede Herre. Men plutselig ble Han borte for dem, og Lukas og Kleopas vendte tilbake til Jerusalem og fortalte de andre elleve disiplene og de som var kommet sammen med dem om deres møte med den oppstandne Herre. Mens de snakker sammen står plutselig blant dem og forklarer alt det som har skjedd med sin lidelse, død og oppstandelse. Dette har oppfylt 'som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene' (Luk 24,44) Etter å ha fortalt dem at Han ville sende dem 'det som min Far har lovet' (Luk 24,49), det er Den Hellige Ånd, tok den oppstandne Jesus dem ut av Jerusalem 'og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.' (Luk 24,50-53)


Så vi ser hvordan velsignelsen fra den oppstandne og himmelfarne Kristus bringer glede til Kirken, og gleden bringer takksigelse til Gud.

(fortsettes)