Nasjonalisme og det riket som ikke er av denne verden

I dag mottok jeg et brev fra Don Murphy og hans kone. De bor i Arizona, hvor Don er leder for en anabaptistisk kommunitet. Don's brev kom i rette tid. Han har noe svært viktig å meddele om de prisippene som finnes nedfelt i Bibelen om Guds rike. Jeg har i den siste tiden tenkt mye på Jesu ord i Joh 18, og Don nevner dette skriftstedet i sitt brev: "Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden. Hadde Mitt rike vært av denne verden, ville Mine tjenere ha kjempet, slik at Jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er ikke Mitt rike herfra." (v.36) Jesu ord har fått ny aktualitet i forbindelse med de rapportene jeg har lest den siste tiden fra tragedien som har utspilt seg på Balkan de siste årene. Jeg nevnte også dette ordet for en venn av meg da vi var ute på en svømmetur i går kveld. Vi snakket sammen om nasjonalismen, og hvordan deler av Den ortodokse kirke er influert av den. Det er kvalmende når den kristne tro sauses sammen med staten og høyrevridde nasjonalister. Det har absolutt ingenting med Guds rike å gjøre.

Denne uka så jeg en video som en amerikansk baptistmenighet hadde lagt ut på nettsiden sin. Den viste en sommercamp som menigheten driver, og som samler mange ungdommer. Det skjer sikkert mye fint i denne sammenhengen, men jeg kunne ikke annet enn å gråte når jeg så en av pastorene drev med våpenopplæring! Joda, du leste riktig. Fra undervisningsrommet skjøt han med en maskinpistol ut av vinduet, og etterpå fikk barna og ungdommene prøve selv! Riktignok skjøt de på ruller av halm fylt med vann, men likevel. På store TV skjermer rullet Patrioten med Mel Gibson, som er en filmatisering fra den amerikanske borgerkrigen. Hva i all verden har dette å gjøre med Guds rike å gjøre? Nå mener jeg ikke at vi ikke skal være glad i det landet hvor vi bor. Vår prioritet nr 1 i forbønn er denne: "Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennekser, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig for Gud, vår Frelser." (1.Tim 2,1-3) Men ikke finner jeg at Jesus eller apostlene lærte opp noen til å drepe andre mennesker. Gjør du?

I brevet fra min anabaptistiske venn, Don Murphy, finnes det noen sitater som er veldig interessante i denne sammenhengen:

Don skriver: "I det vi vendte hjemover til Tucson fra vårt besøk i Canada, ble vi igjen minnet på de falske gudene i mange menneskers liv. Det er ikke lett for dem å gjenkjenne dem men siden de ærer andre ting enn Gud, så ærer de avguder. 'Du skal ikke ha andre guder enn Meg. Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i himmelen det oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden. Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud...' (2.Mos 20.3-5a) Det ser ut som om patriotismen/nasjonalismen er blitt en falsk gud for menneskene."

Så siterer Don Abraham Lincoln, som sa følgende i en tale i forbindelse med den amerikanske borgerkrigen: "Begge sidene (nordstatene og sørstatene) leser den samme Bibelen og ber til den samme Gud, og begge ber om Hans hjelp til å kjempe mot hverandre."

Don Muphy er også innom en av de som har betydd veldig mye for min teologiske tenkning, Eberhard Arnold. Denne Arnold grunnla den anabaptistiske kommuniteten, Bruderhof. Don skriver: "Eberhard Arnold la merke til at under den første verdenskrig kunne tyskerne og amerikanerne be til Gud om seier foran en kamphandling. Og så forsøkte de å drepe hverandre. Var det en bønn til kjærlighetens Gud i himmelen, eller til krigsguden, denne verdens gud?"

I sitt første brev skriver apostelen Johannes: "Og vi har lært kjærligheten å kjenne og kommet til tro på kjærligheten, den som Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham." (1.Joh 4,16)

Jesu rike er ikke av denne verden. Vi trenger virkelig å grunne på hva det konkret betyr for oss i vår hverdag, og i de valgene vi tar.