De siste årene har det skjedd en forråelse og en forflatning av vårt språk. Vi har mistet respekten for det hellige, og Den hellige. Dette merkes også i enkelte kristne sammenhenger hvor man bruker ord, som om man tenker seg om, handler om det som er det tredje bud: "Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn."
For vår eldste bror, jødene, var Guds navn så hellig at det ikke kunne uttales. Guds navn er da også innbegrepet av hele Hans person, så det må ikke brukes uten hensikt. Ord 18,10 forteller oss at "Herrens navn er et fast tårn, til det løper den rettferdige og blir berget." Guds navn og Guds karakter er uadskillelige, derfor bør ikke Guds navn misbrukes til å banne eller sverge.
Det er noe overveldende ved dette at Abrahams, Isaks og Jakobs Gud har gitt seg til kjenne ved å åpenbare sitt navn (hebr sem, som uttales shem). Ved å kunngjøre sitt navn, lukker Han folket inn i et personlig forhold til seg. Guds navn er Gud selv. Siden navnet og personen som har dette navnet er uadskillelige, så ligger det også en makt i selve navnet. I jødisk tankegang er det slik at den som nevner sitt navn over noe, beslaglegger det som sin eiendom, tar det inn under sitt herrevelde. Slik også med Guds navn når det nevnes over noe.
Vårt nye testamente utdyper innholdet i Guds tredje bud slik:
"La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all hardhet, hissighet, sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus." (Ef 4,29-32)
Det er en god del råttent snakk blant kristne. Det handler blant annet om vitser som ikke sømmer seg å fortelle for en som har med Gud å gjøre. La oss legge av oss all bråkjekkhet, all løsaktig og råttent snakk, alle dårlige vitser og tvilsomme historier. La oss snakke sant og oppbyggelig!
Jesus er veldig tydelig når Han sier: "Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent." (Matt 15,11)
Om det tredje bud sier Luther:
"Du skal ikke misbruke Guds navn. Hva menes med det? Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke bruker hans navn til å banne og besverge, lyve og bedra, men kaller på ham i all vår nød, ber, lovpriser og takker."
For vår eldste bror, jødene, var Guds navn så hellig at det ikke kunne uttales. Guds navn er da også innbegrepet av hele Hans person, så det må ikke brukes uten hensikt. Ord 18,10 forteller oss at "Herrens navn er et fast tårn, til det løper den rettferdige og blir berget." Guds navn og Guds karakter er uadskillelige, derfor bør ikke Guds navn misbrukes til å banne eller sverge.
Det er noe overveldende ved dette at Abrahams, Isaks og Jakobs Gud har gitt seg til kjenne ved å åpenbare sitt navn (hebr sem, som uttales shem). Ved å kunngjøre sitt navn, lukker Han folket inn i et personlig forhold til seg. Guds navn er Gud selv. Siden navnet og personen som har dette navnet er uadskillelige, så ligger det også en makt i selve navnet. I jødisk tankegang er det slik at den som nevner sitt navn over noe, beslaglegger det som sin eiendom, tar det inn under sitt herrevelde. Slik også med Guds navn når det nevnes over noe.
Vårt nye testamente utdyper innholdet i Guds tredje bud slik:
"La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all hardhet, hissighet, sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus." (Ef 4,29-32)
Det er en god del råttent snakk blant kristne. Det handler blant annet om vitser som ikke sømmer seg å fortelle for en som har med Gud å gjøre. La oss legge av oss all bråkjekkhet, all løsaktig og råttent snakk, alle dårlige vitser og tvilsomme historier. La oss snakke sant og oppbyggelig!
Jesus er veldig tydelig når Han sier: "Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent." (Matt 15,11)
Om det tredje bud sier Luther:
"Du skal ikke misbruke Guds navn. Hva menes med det? Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke bruker hans navn til å banne og besverge, lyve og bedra, men kaller på ham i all vår nød, ber, lovpriser og takker."
Det er ikke ofte at akademiske forskninsmiljøer kommenterer de 10 bud. Men i dag har websiden forskning.no en artikkel hvor journalist Åse Johanne Roti Dahl har intervjuet jurist og rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde, Arven etter dei ti boda
SvarSlettArtikkelen presenterer en bok som flere rettshistorikere har skrivet:
"I antologien ”Dekalogen – 13 essay om menneske og samfunn i skjeringspunktet mellom rett og religion” utforskar ti nordiske rettshistorikarar med vidt ulik bakgrunn den rolla dei ti boda har spela og framleis spelar for utforminga av lovverket"
Jeg synes refleksjonene her var interessange.
Hei Bjørn O. Hansen. Du skriver:
SvarSlett"Det er noe overveldende ved dette at Abrahams, Isaks og Jakobs Gud har gitt seg til kjenne ved å åpenbare sitt navn (hebr sem, som uttales shem)."
Jeg skjønner ikke hva du mener med dette. Jeg har kun lest at Herren åpenbarte navnet Jahve (uviss uttale) for Moses.
Hei igjen. Beklager. Jeg fant ut at du siktet til det hebraiske ordet for navn.
SvarSlettEllers god og oppbyggende lesning.