Sabbaten kaller oss til hvile, søndagen til fest, er det en som har sagt. Og jeg tror han har helt rett. Den kristne kirke begynte tidlig å feire Kristi oppstandelsesdag som sin store festdag. Men det er feil å si at den overtok for jødenes sabbatsfeiring. Og det er heller ikke riktig å si at søndagen som hviledag ble innført av keiser Konstantin. Kirken hadde tatt i bruk søndagen lenge før. Men la oss nå først se på hvordan Guds 4 bud lyder:
"Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid..." (2.Mos 20,8-10a)
Det hebraiske verbet shabat betyr opphøre med arbeid, hvile. Substantivet sabbat betyr hviledag.
Gud innstifter hviledagen allerede i skapelsen. "Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort og hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den..." (1.Mos 2,2-3a) Legg merke til hva Guds ord sier: "Gud VELSIGNET den sjuende dagen og HELLIGET den." Den er med andre ord en helt spesiell dag. Gud hvilte fra sin gjerning denne dagen, og kaller mennesket til hvile. Gud gav loven om sabbatshvilen for å lære sitt folk at de skulle forvalgte tiden. Og det er vel ingen som helst tvil om at vi trenger en slik "annerledesdag". Det innser også ikke-kristne. Den fremstående humanisten Inge Eidsvåg ved Nansenskolen skrev for en del år siden en artikkel, jeg tror det var i Aftenposten, hvor tittelen lød: "Gi oss søndagen tilbake!" Eidsvåg poengterte at vi trengte en dag hvor vi kunne la den motoriserte gressklipperen stå, hvor vi hadde tid for hverandre, til å spise den gode søndagsmiddagen vi husker fra vår barndom, og hvor vi kunne gå de gode gammeldagse søndagsturene. I dag er alle ukenes dager like for folk flest. Slik var det ikke ment fra skapelsen av. Mennesket er ikke skapt for å arbeide sju dager i uken.Vi trenger en annerledesdag. Og en dag i uken er velsignet og helliget. Av Gud selv. Jeg tror at en av årsakene til at jødene har overlevd som folk er at de har tatt sabbaten på alvor.
Siden Jesus oppsto på den første dag i uken (se Matt 28,1-6;Mark 16,1-6;Luk 24,1-6) begynte disiplene å komme sammen den første dag i uken. De begynte også å snakke om "den åttende dagen". Dette hadde den tidlige kirken hentet fra den jødiske tradisjonen. I Enokslitteraturen, som trolig er forfattet på 100-tallet f.Kr finnes det et utsagn: "Jeg har også skapt den åttende dagen, forat den åttende skulle være den første.... en tid uten år, måneder, uker, dager og timer." (2. Enoksbok) Gud skapte verden på seks dager, den sjuende gjør Han til sin og menneskenes hviledag. Men bortenfor skapelsens sju dager venter dagen uten morgen og uten aften: den åttende i Guds skaperverk.
For å forstå dette må vi huske at Den Hellige Ånd kom over disiplene på pinsedag, som var den sjuende dag i uken. Ordet "pinse" betyr "femtiende". Denne dagen blir i 3.Mos 23,26 kalt "dagen etter den sjuende dagen", altså den åttende i overført betydning.
Men når de første kristne gjør søndagen til gudstjenestedag, så er ikke det en erstatning for sabbaten. Søndagen er ikke slik det feilaktig blir fremstilt: "de kristnes motstykke til sabbaten." Søndagen er noe utover og bortenfor den. En god venn av meg kaller den for "Sønnens dag", og det synes jeg i grunnen er en god beskrivelse av dens innhold. Den er oppstandelsesdagen, festdagen.
Skal så kristne feire sabbat og søndag? Det stridsspørsmålet er ikke nytt. Den meget anerkjente bibelgranskeren Thoralf Gilbrant, som ikke akkurat kan beskyldes for å være noen antisemitt eller liberaler, skriver om dette i Norsk Studiebibel følgende: "Johannes var i Ånden på Herrens dag (Åp 1,10) Vitnesbyrdet fra kirkefedrene i alle fall så langt tilbake som ca år 125 bekrefter at Herrens dag er søndagen. (Apgj 20,7) I urmenigheene ser vi at judaistiske agitatorer som arbeidet for å påtvinge de hedningekristne jødedommens riter, så som omskjærelse (Apgj 15,1) og jødiske spiseskikker (Kol2,221flg) også har agitert for sabbatsfeiring (Kol 2,16;Gal 4,10;Rom 14,5flg), så vel som overholdelse av den jødiske festkalender, og enkelte av de troende har latt seg påvirke. Paulus stiller den enkelte fritt i dette spørsmålet (Rom 14,5 flg) Han anser altså ikke den nytestamentlige troende forpliktet på sabbatsbudet. Men likeså lempelig som han er overfor svake medkristne med en skrøpelig samvittighet, like ubønnhørlig streng og avvisende er han overfor sabbatsholdere som vil frata de troende deres evangliske frihet. (Kol 2,26 flg;Gal 4,10 flg, 5,12. Sabbaten var bare et skyggebilde av den eskatologiske sabbatshvil som Guds folk erkalt til å få del i. (Kol 2,26;Hebr 4,9;Hebr 3,18flg; Hebr 4,9flg;Hebr 10,1flg og Åp 14,13) (Norsk Studiebibel. Bibelforlaget 1998, side 1767)
Dagens bloggbilde viser sognekirken på Iona. Fra Iona kommer noen av våre keltisk kristne norske røtter.
Hva tenker du da om kristne som feirer sabbat?Johannes
SvarSlettJeg tenker vel om det at det må være fint om man kjenner at dette er noe for dem. Slik jeg ser det er sabbatsfeiring ikke pålagt de kristne, men det må jo være fint å kunne samles til et godt måltid mat med familien fredag kveld, som jødene gjør, ha mulighet til å være sammen som familie på lørdag og så feire gudstjeneste sammen med sin forsamling søndag. Det må jo være aldeles nydelig.
SvarSlettSå du mener ikke at vi som hedningekristne er forpliktet på å feire sabbaten?Johannes
SvarSlettNei, jeg finner ikke noen nytestamentlig støtte for det. Heller tvert imot.
SvarSlett"Èn gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist som sitt syn. Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.... Men du, hvorfor dømmer du din bror, og hvorfor ser du ned på din bror?" (Rom 14,5-6 og v.10a NTR)
Enig! Som kristen kan man være både sabbats- og søndagsfeirende. Tror poenget for oss er at vi trenger den hvilen og roen som en hviledag i uken gir oss. Jobben vår er ofte så full av stress, og kravene er så mange ellers i samfunnet, at vi trenger en annerledes dag. Når jeg tenker tilbake på oppveksten min så var søndagen en slik annerledesdag, som du snakker om her. Da var til og med middagen annerledes. Vi hadde desert også. Det hadde vi ikke ellers i uka. Ikke rart at jeg savner mors kjøttkaker ennå! Nå har vi festmiddager stort sett hele uka.
SvarSlettBibelen inneholder mange spørsmål som det er veldig vanskelig å komme med klare og enkle svar på. Vi kristne har som mennesker flest behov for å finne svar på ting, og komme med klare svar og meninger. Dette selv om vi egentlig ikke er så sikre likevel. Eller i hvert fall at grunnlaget vi har for å komme med "sikre og klare meninger/svar" kan heller være dårlig eller at vi tar feil forutsetninger og tolkninger.
SvarSlettTeologien slik sett er omtrent som vitenskapen, grunnet på en del teorier og forutsetninger som slett ikke behøver å representere noen sannhet. Etter som tiden går glemmer eller overser vi det ofte "skrøpelige" grunnlaget visse ting er basert på. I vitenskapen har vi en hel del. Kanskje det største bedraget her er utviklingslæren, at universet og planter, dyr og mennesket har utviklet seg fra en "ursuppe".
I kristendommen/teologien har vi også områder som det kan være interessant å gå etter i sømmene.
Jeg tar med noen eksempler nedenfor, noe er behandlet i artikkelen og noe ellers i bloggen og noe er ikke tatt for seg i bloggen. Hensikten min med dette er at jeg mener vi kristne bør være litt mere forsiktige med å mene for bastant. Det er da ikke noe i veien for å si at "jeg tror at .... men er ikke helt sikker", det tror jeg er en styrke å kunne gjøre.
Så her kommer en del:
I artikkelen tas det opp at Jesus stod opp fra de døde på søndag. Det står det etter min mening ikke noe om i Bibelen. De første kom til graven trolig søndag morgen, men det er med det ikke sagt at Jesus stod opp da! Det er heller ikke sikkert at Jesus ble korsfestet på fredag. Det var nemlig en spesiell sabbat i forkant av påsken og det kan være den som det er henvist til i evangeliene. Da kan Jesus ha blitt korsfestet og død på onsdag og stått opp på sabbatens avslutning lørdag ettermiddag/kveld.
Og så har vi begrepet Herrens dag. Det er vel ganske mange som mener det er dagen for Jesu gjenkomst og/eller selve "domsdagen".
"Vitnesbyrdet fra kirkefedrene i alle fall så langt tilbake som ca år 125 bekrefter at Herrens dag er søndagen. (Apgj 20,7)"
Apg. 20,7 er etter min mening intet skriftsted som kan brukes som forsvar for dette!
Rom. 14,5-6 er ofte brukt som forsvar at det er samme hvilken dag vi tar hviledagen på. Men dette bibelstedet er etter all sannsynlighet myntet på hvilken dag man skulle faste på. I sammenhengen er det snakk om kun mat og det hadde vært noe merkelig av Paulus å plutselig slenge ut en uttalelse om sabbatsdagen.
Et annet område er de dødes tilstand. Noen mener de døde står opp og kommer til himmelen med en gang, mens andre mener at de døde sover (et uttrykk som Jesus brukte) og vet ingen ting, at deres ånd er i forvaring inntil oppstandelsens dag. Den siste tror jeg mest på i hvert fall!
Og så har vi spørsmålet om når "siste frist" for å bli frelst er. Må vi ta imot frelse i Jesus Kristus før vi dør eller får de som ikke har fått reell anledning i dette liv en reell mulighet/sjanse etter oppstandelsen (ved dommen)? Jeg tror mest på den siste!
Dette var noen eksempler på at alt ikke er like enkelt og klart. Jeg tror vi vinner mye hvis vi unngår for bastante meninger og påstander. Å være ydmyk for sannheten består også i å være forsiktig med å uttale seg om noe som ikke er sikkert.
Så hvem er det jeg er ute etter å "ta" her, er det Bjørn Olav? For det første er det generelle betraktninger. Bjørn Olav vet jeg er og prøver å være ydmyk, men av og til så "tipper" vel Bjørn Olav over også? :). Undertegnede er også sikkert en som må passe seg!
Med ønske om Guds og Jesu Kristi fred for Bjørn Olav og bloggens lesere, og vekst ved Den Hellige Ånd.
Hilsen
Thomas i S.
«Og så har vi spørsmålet om når "siste frist" for å bli frelst er. Må vi ta imot frelse i Jesus Kristus før vi dør eller får de som ikke har fått reell anledning i dette liv en reell mulighet/sjanse etter oppstandelsen (ved dommen)? Jeg tror mest på den siste!»
SvarSlettÅp 20:12-15
12 Og jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for dem.
13 Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger.
14 Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: Ildsjøen.
15 Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Det finnes altså IKKE noen grunnlag for å si at de får en mulighet igjen ETTER døden. Det er altså hva vi velger mens vi lever, som avgjør om vi får navnet vårt skrevet i livets bok. Det finner ingenting i Bibelen som antyder at vi kan få en mulighet til omvendelse ETTER døden. Da vil de selvfølgelig være for sent.
Mvh.: Birgir
Birgir skriver:
SvarSlettDet er altså hva vi velger mens vi lever, som avgjør om vi får navnet vårt skrevet i livets bok.
xxx skriver:
Dèt er jeg helt enig i.
Men Thomas i S skriver:
Får de som ikke har fått reell anledning i dette liv (altså til å velge)en reell mulighet/sjanse etter oppstandelsen (ved dommen)?
Finnes det noen avklart lære om dette, f.eks i den ortodokse lære?
Og hva lærer VI om dette?
Jeg har hørt misjonærer si at hedninger som aldri har hørt evangeliet, går fortapt.
xxx
Birgir og xxx
SvarSlettJeg vil bare tillegge at jeg deler deres synspunkt helt og holdent. Jeg kan ikke se at Bibelen noe sted gir grunnlag for å hevde at det finnes noen frelse etter døden.
Når det gjelder det andre spørsmålet kjenner jeg ikke til hva Den ortodokse kirke lærer om dette. Men jeg skal se om jeg kan finne det ut.
"Jeg har hørt misjonærer si at hedninger som aldri har hørt evangeliet, går fortapt."
SvarSlettRom 2:14-16:
14 For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det som loven byder, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov.
15 De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -
16 på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.
Da er det vel et håp for de hedningene som IKKE har hørt evangeliet.?
Mvh.: Birgir
Gud er en kjærlig Gud og en rettferdig Gud. Jeg vil ta med noen skriftsteder fra Bibelen i forbindelse med spørsmålet om ”siste frist” for å ta imot frelse:
SvarSlett1.Tim. 2, (3-)4: ”(For dette er godt og velbehagelig i Gud, vår Frelsers øyne,) Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.”
Gud vil altså at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse!
2.Peter 3,9: ”Herren er ikke sen med løftet, slik noen regner det for senhet. Men Han er tålmodig med oss, siden Han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.”
Dette er et veldig interessant vers. Det står altså at Herren ikke er sen med løftet (Jesu gjenkomst, se vers 4), slik noen (spotterne bl.a., se vers 3) regner det for senhet. Herren er tålmodig med oss, siden Han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse. Herren lar det onde vise sitt sanne jeg/ansikt for at vi mennesker, ja alle, skal kunne komme til omvendelse. Det tar tid for at det onde skal vise sitt sanne jeg, hele sitt repertoar om man skal bruke det uttrykket. HERREN ER TÅLMODIG MED OSS, FORDI AT HAN IKKE VIL AT NOEN SKAL GÅ FORTAPT, MEN AT ALLE SKAL KOMME TIL OMVENDELSE. Tenk litt over dette. Han drøyer altså med Jesu gjenkomst for at alle skal komme til omvendelse. Og da spør jeg, hva hjelper dette for de som allerede er døde? Men teksten viser klart at det skal være til hjelp for alle at løftet drøyer!
Jeg lurer på i mitt stille sinn om Gud har tenkt å vise hver enkelt forskjellen mellom det onde og det gode med hele verdenshistorien. Vi har allerede et godt utvalg i Guds ord, Bibelen, men jeg tror det kan komme mer! Og Bibelen, Guds ord, er det bare svært få som har hatt en reell mulighet til å lese og høre. Hvor urettferdig det hadde vært om det store flertallet som ikke har hatt sjanse til å høre om Jesus og ta i mot frelse og evig liv av Jesu verk på korset skulle blitt sendt rett til ildsjøen og fått sin andre og endelige død! (Joh. Åpenbaring 20, 14-15.) Jeg tror Gud vil legge fram et fullstendig grunnlag slik at hvert menneske som ikke allerede har tatt i mot evig liv i Jesus Kristus, kan ta stilling til om han/hun vil si ja til Jesu soningsverk eller ikke. Noe annet tror jeg ikke Gud vil kjenne seg ved! Det er tross alt evighet eller ikke evighet det er snakk om! Og Gud er både kjærlig og rettferdig! Og frelse og evig liv kan kun fås ved Jesus Kristus, at vi tar i mot Hans frelse (se for eksempel Apostlenes gj. 4,12)! Muslimer, hinduer og andre ikke-kristne kan få evig liv kun gjennom Jesus Kristus.
Så da har vi en mulighet igjen for de som ikke har tatt i mot frelse i Jesus Kristus før første død har kommet. Dommen! Eller jeg vil bruke uttrykket domsprosessen, for det er det det blir, en prosess. Tror jeg da! La oss se på Johannes åpenbaring 20, 11-15. Birgir i sin kommentar gjengir disse ufullstendig og utelater kanskje det mest interessante verset i vers 12. Siterer da fra Bibelen Guds ord (”King James”-oversettelsen 1997) ”Deretter så jeg en stor, hvit trone og Ham som satt på den. Jorden og himmelen flyktet for Hans åsyn. Og det ble ikke funnet noe sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå framfor Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er Livets bok. Og de døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Og havet gav fra seg de døde som var i det, og Døden og Dødsriket gav tilbake de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. Deretter ble Døden og Dødsriket kastet i ildsjøen. Dette er den annen død. Og hver den som ikke ble funnet innskrevet i Livets bok, ble kastet i ildsjøen.”
Til disse versene i Joh.åp. 20, 11-15 vil jeg si det at dette kan tolkes som vi har/får en sjanse i dommen til å ta i mot frelse i Jesus Kristus. Hvordan da? Jo, vers 12. Her står det at bøker ble åpnet. Dette kan muligens være vårt/den enkeltes ”rulleblad”. De døde blir dømt etter det som er skrevet her, men Jesus lever fortsatt!!!!! Legg merke til at en annen bok blir også åpnet, Livets bok. Hvorfor blir den åpnet? Her kan man tolke det slik at Livets bok blir åpnet for at flere navn kan skrives inn! Og til slutt i vers 15 altså, de som til slutt ikke har fått sitt navn skrevet inn i Livets bok blir kastet i ildsjøen, den annen død. (De som ikke tar i mot evig liv blir altså ikke pint i evighet, de får sin annen og endelige død. Det er kun djevelen som skal pines dag og natt i all evighet, vers 10).
En liten interessant detalj til slutt i vers 12. Her beskriver Johannes i sitt syn de døde stå framfor Gud. Og det står: SMÅ OG STORE. En litt merkelig detalj, men ikke merkelig likevel. Tenk hvor mange barn som ikke har klart å vokse opp. Ja et smertelig stort tall har ikke engang sett dagens lys, men dødd i mors liv. Mange av barna har hatt en dobbel hindring i å kunne ta i mot frelsen, de har ikke vært bevisste nok pga. sin alder og de har ellers ikke hatt mulighet pga. at ”budskapet” ikke var nådd fram til der de bodde! Derfor tror jeg at Johannes tar med denne detaljen om både SMÅ OG STORE. Og det må gjelde for alle, også barn så vel som muslimer og andre, om at det er frelse kun gjennom Jesus Kristus, smertenes Mann, som fullbrakte sin frelsesgjerning på korstreet. Halleluja og pris Herren for Han er virkelig god!
All ære og pris til Gud Fader, og Jesus Kristus, vår Herre og Frelser! Amen!
Thomas i S.
Tillegg til min kommentar:
SvarSlettI min Bibeloversettelse (Bibelen Guds Ord ("King-James" oversettelse 1997)) står det i Jesaja 43, 25-26 (les spesielt v.26!)
"Jeg, ja Jeg er Han som sletter ut dine overtredelser for Min Egen skyld. Dine synder skal Jeg ikke minnes mer. Minn Meg! La oss sammen gå for retten! Før din sak, så du kan bli rettferdiggjort."
Les dette i sammenheng med det jeg har skrevet tidligere.
Og så til siste kommentar fra Birgir:
Ja, Romerbrevet 2, 14-16 viser også at "Jeg har hørt misjonærer si at hedninger som aldri har hørt evangeliet, går fortapt." er helt forkastelig av misjonærene som har sagt dette og ikke fra Guds plan!
Hilsen
Thomas i S.
Hmm ... nå begynner det å bli litt vanskelig. Overlater denne debatten til teologene. Jeg synes det er rart at sjeler som aldri har hatt anledning til å høre evangeliet skal gå fortapt, men jèg hører nå med til den del av kristenflokken som tror at alle ånder er evige. Er vi først født, så går det ikke an å dø. Men da begynner vi å debattere helveteslæren, og dèt blir vel en annen debatt.
SvarSlettxxx
Til XXX:
SvarSlettOverlat aldri noe til teologer! Men lytt til de, på linje med andre som kan ha nyttige meninger!
".....som tror at alle ånder er evige. Er vi først født, så går det ikke an å dø."
Tar med fra 1.Mosebok 2,16-17 "Herren Gud bød Adam og sa: "Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For på den dag du eter av det, skal du sannelig dø."
Den meningen du oppgir å ha om døden er i strid med blant annet dette skriftstedet. Adam og Eva spiste av treet nemlig! New Age-bevegelsen har vel også dette synet som du tror du har. Men jeg råder deg til å revurdere og tenke gjennom saken grundig.
Hilsen
Thomas i S.