fredag, august 08, 2008

Georgia og Sør-Ossetia i mine tanker





Ray Charles sang seg inn i våre hjerter med "Georgia on My Mind", men det er ikke den amerikanske delstaten som har vært i mine tanker i dag. Det har derimot sivilbefolkningen i Georgia, og i Sør-Ossetia. Uten å ta noen stilling til hvem som har skylden for hva, synes jeg det er uendelig trist at to nasjoner hvis største andel av befolkningen tilhører Den ortodokse kirke, nå går til krig mot hverandre. Georgia grenser også til et annet kristent land, Armenia. Georgia er historisk et gammel kristent kongedømme fra år 327. Landet har også sterke bånd til Russland. Kort fortalt kom Georgia under tsar-Russlands kontroll i 1801. Etter den russiske Oktoberrevolusjonen i 1918 erklærte Georgia seg som et selvstendig land. Landet var selvstendig frem til 1921 da det ble invadert av Den røde arme og ble en del av Den transkaukasiske Føderative Sosialistiske Sovjetrepublikk, sammen med Armenia og Aserbajdsjan. I 1936 ble landet egen sovjetrepublikk i Sovjetunionen. Så i 1991 ble dette fjellrike landet på nytt selvstendig. Samtidig regionene Abkhasia og Sør-Ossetia seg som selvstenige republikker. Dette er aldri blitt godkjent av Georgias regjering, og har etter det jeg forstår heller ingen støtte blant Georgias befolkning.

Det som nå skjer i Kaukasus er meget farlig. USA er innblandet i Georgias politikk, og Sør-Ossetia får støtte fra Russland. I skrivende stund er det tap av menneskeliv på begge sider. Hus står i brann, sivilbefolkningen er på flukt. I følge nettutgaven til Aftenposten teller den russiske hæren flere enn ti ganger så mange soldater som Georgias styrker. Mens Russland har 395.000 soldater, består Georgias styrker av 32.000 mann. Mens Russland har 23.000 stridsvogner til disposisjon, kan Georgia møte opp med 128. Georgia har 109 artillerikanoner, mens russerne er i besittelse av 26.000 slike. Det ser ikke bedre ut fra luften heller for Georgia:

Ifølge tall fra nyhetsbyrået Reuters har Georgia åtte jagerfly. Russland har 1.809 slike fly.
Russland har dessuten 1.932 helikoptre - mot Georgias 37. Russland har dessuten et mobiliseringsgrunnlag på 36,2 millioner menn og 37 millioner kvinner. Detter er den delen av befolkningen som er mellom 16 og 49 år. Georgia kan mobilisere 1,1 million menn og 1,2 million kvinner om det skulle knipe.

Aftenposten kaller det Davids kamp mot Goliat. Vi trenger å folde våre hender og be i kveld. Be om at menneskeliv blir spart, og at partene kan løse konflikten ved forhandlingsbordet. Be om at kirkene i begge land kan spille en rolle som forsonere.

8 kommentarer:

  1. Jeg er desverre redd for at siden Georgia er på vei inn i NATO vil Russerne se det som "nå eller aldri".

    Her trengs det absolutt bønn og arbeid.

    Mvh.
    Lars

    SvarSlett
  2. Det som skjer i dette området er grusomt. Vi må be, Lars, for alle de som går en meget urolig natt og dager i møte.

    SvarSlett
  3. Tenk om vi rundt omkring, eller ihvertfall i hovedstaden hadde hatt et ekte, felleskristent bedehus som alltid var åpent, og man kunne samles å be mer eller mindre spontant i situasjoner som denne?

    Kjenner flere som har hatt drømmer om nettopp et slikt bedehus\bønnehus åpent 24\7 mitt i sentrum i Oslo med rom for dans, stillhet, intens bønn i fellesskap, spontan kunst av forskjelige slag, lovsang, bønn i ensomhet, karismatikk, salmer og kotemplasjon uten tilhørighet til noen menighet, men til alt Guds folk.
    Et sted hvor ingen er "på besøk", men alle hører hjemme.

    Tror faktisk jeg skal våge meg til å si at jeg tror dette ligger på Guds hjerte. (selv om det ikke er jeg som har kallet til å starte det.)

    Jeg tror, og vet vel egentlig også at kun har kallet på, og holder på å kalle, og samle mennesker til denne visjonen.

    Mvh.
    Lars

    SvarSlett
  4. Hmm, "kun" skulle vært "Gud"...

    SvarSlett
  5. Anbefaller foresten å lese DagenMagazinet, eller Korsets Seier angående Åleskjærs oppgjør med Lakeland. (og dette er en mann som jeg knapt noen gang har hørt snakke negativt om andre kristne, og for allt i verden prøver å unngå det).

    Det er interessant at Åleskjær omtrent er den eneste kristenlederen med mot, og integritet til å tale klart angående Lakeland (samt Kansas, og Toronto).

    Det var dagens sidepor...

    Mvh.
    Lars

    SvarSlett
  6. Kirken skulle jo være et bønnens hus for alle nasjoner, men slik er det ikke. Jeg vet at det er flere som går med slike tanker for Oslo, og andre steder i landet. Det jeg håper på er at de som står bak representerer en bredde blant Guds folk, slik at dette ikke blir noe som blir så spesielt at ikke folk flest kan være med på det. På Grimerud finnes det folk som arbeider aktivt med å få etablert bønn 24/7. Det skal bli spennende å se hva som kan komme ut av det. Akkurat det prosjektet har jeg tro på, både på grunn av folkene som står i bresjen for det, og fordi UIO får med seg en stor del av kristenfolket. Det ser vi ikke minst på de nasjonale bønnekonferansene. Du er hjertelig velkommen dit, Lars.

    SvarSlett
  7. Sidesporet var ikke så dumt, Lars. Jeg er glad for at Åge Åleskjær tar et oppgjør med det som skjer i Lakeland, selv om jeg ikke er overbegeisret for hans crazy-grace teologi.

    SvarSlett
  8. Anonym6:09 p.m.

    Man vil alltid finne noe på noen, noe å sette fingeren på.

    Mvh. Wenche Borgersen.

    SvarSlett