I visse sammenhenger snakkes det til deles mye om husmenigheter, og behovet for en annen type menighet, men det som skrives om dette tema handler stort sett om ytre forhold. Om behovet for å møtes, om organisering eller ikke organisering, om lederskap eller tjenerskap, om hierarki eller ikke. Nærmest fraværende fra denne debatten er spørsmålet om hva menigheten egentlig er for noe. Det tales og skrives også mye om fellesskap, men hva er så utgangspunktet for oss for å snakke om det? Og hva er målet? Søker jeg det kristne fellesskapet for å dekke mitt eget behov, eller søker jeg å bli ført inn i et nært fellesskap med andre fordi jeg har oppdaget at Gud lengter etter dette? Vi må våge å spørre oss selv: Hva er målet for mine handlinger? Er det meg selv, eller handler det om Gud? Handler det om mine egne behov eller handler dette om Guds rike?
Jeg har startet på et bibelstudium som jeg synes er spennende. Jeg vil få tak på hva Guds ord har å si om Guds bolig og om Guds lengsler. For det aner meg at Gud har noe ganske annet i tankene enn bare en ny form for å møtes! Gjennom noen bloggartikler vil jeg la bloggens lesere få et lite innblikk i hva jeg har kommet frem til gjennom dette dypdykket i Skriften.
Første gang vi hører om Guds bolig blant menneskene, eller Guds hus om du vil, er i 1.Mosebok kapitel 28. Der kan vi lese om patriarken Jakob som våkner av en merkelig drøm. I drømmen har han sett en stige som var stilt opp på jorden. Den nådde like inn i himmelen, og Guds engler steg opp og steg ned på den. Øverst sto Herren selv, og talte til Jakob. Forferdet over synet utbryter Jakob:
"Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke." (1.Mos 28,16)
Så sier Jakob:
"Hvor forferdelig er ikke dette sted: Her er sannelig Guds hus, her eller himmelens port." (v.17)
Tidlig neste morgen handler Jakob på det han har sett i drømmen. Han reiser opp steinen han har brukt som hodepute, heller olje over den, og så leser vi: "Han gav stedet Betel. Før hette byen Luz. Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med meg og bevare meg på denne min ferd, og vil gi meg brød å ete og klær å kle meg med og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, så skal Herren være min Gud. Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal være et Guds hus..." (1.Mos 28,19-22a)
Jakob opplever sitt første møte med Gud, med Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Gjennom denne drømmen, eller dette synet, deler Gud sin lengsel med Jakob. Gud ønsker sitt nærvær og sin velsignelse ikke bare i himmelen, men også på jorden - i Guds hus. Han lengter etter en bygning hvor Han kan bo og som Han kan uttrykke seg gjennom.
Stigen nådde til himmelen og var plassert på jorda. Engler steg opp og ned. Her var himmelens port. Her var Guds bolig blant menneskene, her var Guds hus. Derfor kaller han stedet Betel, som betyr Guds hus.
Legg nå nøye merke til en ting! Jakob peker ikke opp mot himmelen, eller mot toppen av stigen og sier: DER er Guds hus. Nei, han peker på jorden, og reiser senere steinen opp og teller olje over den, og sier: HER er Guds hus.
Her åpenbares nærmest en overveldende sannhet: Gud har ikke sin bolig bare oppe i himmelen. Guds hus er på jorda!!!
(fortsettes)
Jeg har startet på et bibelstudium som jeg synes er spennende. Jeg vil få tak på hva Guds ord har å si om Guds bolig og om Guds lengsler. For det aner meg at Gud har noe ganske annet i tankene enn bare en ny form for å møtes! Gjennom noen bloggartikler vil jeg la bloggens lesere få et lite innblikk i hva jeg har kommet frem til gjennom dette dypdykket i Skriften.
Første gang vi hører om Guds bolig blant menneskene, eller Guds hus om du vil, er i 1.Mosebok kapitel 28. Der kan vi lese om patriarken Jakob som våkner av en merkelig drøm. I drømmen har han sett en stige som var stilt opp på jorden. Den nådde like inn i himmelen, og Guds engler steg opp og steg ned på den. Øverst sto Herren selv, og talte til Jakob. Forferdet over synet utbryter Jakob:
"Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke." (1.Mos 28,16)
Så sier Jakob:
"Hvor forferdelig er ikke dette sted: Her er sannelig Guds hus, her eller himmelens port." (v.17)
Tidlig neste morgen handler Jakob på det han har sett i drømmen. Han reiser opp steinen han har brukt som hodepute, heller olje over den, og så leser vi: "Han gav stedet Betel. Før hette byen Luz. Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med meg og bevare meg på denne min ferd, og vil gi meg brød å ete og klær å kle meg med og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, så skal Herren være min Gud. Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal være et Guds hus..." (1.Mos 28,19-22a)
Jakob opplever sitt første møte med Gud, med Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Gjennom denne drømmen, eller dette synet, deler Gud sin lengsel med Jakob. Gud ønsker sitt nærvær og sin velsignelse ikke bare i himmelen, men også på jorden - i Guds hus. Han lengter etter en bygning hvor Han kan bo og som Han kan uttrykke seg gjennom.
Stigen nådde til himmelen og var plassert på jorda. Engler steg opp og ned. Her var himmelens port. Her var Guds bolig blant menneskene, her var Guds hus. Derfor kaller han stedet Betel, som betyr Guds hus.
Legg nå nøye merke til en ting! Jakob peker ikke opp mot himmelen, eller mot toppen av stigen og sier: DER er Guds hus. Nei, han peker på jorden, og reiser senere steinen opp og teller olje over den, og sier: HER er Guds hus.
Her åpenbares nærmest en overveldende sannhet: Gud har ikke sin bolig bare oppe i himmelen. Guds hus er på jorda!!!
(fortsettes)
Jeg er glad for den grunnleggende undervisningen om Guds menighet som vi får her på denne bloggen.Ikke mange snakker om dette i dag.Jo, det snakkes mye om tjenestegaver og det yrte, men få taler om menigheten slik den var tenkt fra Guds side fra evighet av. Her i Norge vet jeg bare om Ingolf Kolshus som gjorde det.Han hadde et særlig lys over Efeserbrevet.Johannes
SvarSlett