I gjenopprettelsens tjeneste, del 2: Broder Bakht-Singh

Den andre personen jeg vil presentere i serien om gjenopprettelsens tjeneste er Broder Bakht-Singh. Han var født Punjab, som nå er en del av Pakistan av foreldre med hinduistiske bakgrunn, men oppfostret som sikh. Etter å ha fullført sin utdannelse ved Universitetet i Punjab, dro han til England i 1926 for å studere til landbruksingeniør. Hans foreldre likte ikke tanken på at sønnen deres skulle oppholde seg i England, og var redd han ville skifte religion. I England ble Bakht-Singh oppslukt av den engelske livsstilen, og begynte å drikke alkohol og feste, oppsøke teater og dansetilstellninger. Han klippet av seg sitt lange hår, og begynte å kle seg i vestlige klær. Dermed forlot han sin bakgrunn som sikh. I 1929 reiste han til Canada for å fortsette sine studier der. Bakht-Singh ble innlosjert hos et kristent ektepar i Manitoba i Winnipeg. Dette ekteparet avsluttet alltid middagsmåltidet med å lese fra Bibelen. Etter å ha fått en Bibel i gave fra ekteparet Haywards, begynte Bakht-Sing selv å lese i den, ble en overbevist kristen og ble døpt 4. februar 1932. Året etter reiste Bakht-Sing tilbake til India for å forkynne evangeliet og ble møtt av sine foreldre i Bombay. Han hadde fortalt dem på forhånd om det som hadde skjedd, og hans foreldre ba ham innstendig om å holde den nye troen for seg selv. Dette kunne deres sønn ikke gå med på, og hans mor og far skilte lag med sin sønn og dro hjem. Etter dette begynte Bakht-Sing å reise rundt som vekkelsesforkynner rundt i India. Han samlet store folkemengder. I starten var han knyttet til Den anglikanske kirke, men reiste så som uavhengig evangelist.


I 1937 ble han involvert i en vekkelse som brøt ut i Martinbur United Presbyterian Church, en vekkelse som er blitt karakterisert som en av de mest bemerkelsesverdige vekkelser i kirkens historie på det indiske subkontinent.
Etter å ha tilbrakt en natt i bønn på et fjell i 1941 fikk han en visjon av Gud om å bygge lokale forsamlinger etter nytestamentlig mønster. Samme året arrangerte han sine første "hellige sammenkomster" etter mønster fra 3.Mosebok kapitel 23. Det skjedde i Madras. Etter dette ble disse "Hellige sammenkomstene" arrangert hvert år, en i Madras, Hyderabad, Ahmadabad og i Kalimpong. Samlingen i Hydrabad var den største med 25.000 deltagere. Disse samlingene besto av lange bønnesamlinger, lovsang og undervisning. Deltagerne kom sammen i svære telt.


(fortsettes)