Jeg blir mer og mer overbevist om dette: Vi skal ikke lese lenge i vårt nye testamente før vi oppdager at menigheten er Guds hjertesak. Guds ønske i denne tidsalder er menigheten, og har vært det siden før verdens grunnleggelse! Forløsningen i Kristus var for menigheten. Faktum er at alt det Gud gjør, handler om menigheten. Evangelieforkynnelsen, alt arbeid med å istandsette de hellige, all undervisning av Guds ord, er for menighetens skyld. Forkynnelsen av evangeliet er ikke noe som skal stå alene, som noe atskilt, som skal stå på egen ben og for noens spesielle interesse. Vi forkynner evangeliet for at Gud skal få sin menighet på det lokale sted. Bibelundervisning er ikke et spesialfelt for noens særinteresse, den er for menighetens oppbyggelse. Vi er ikke frelst for vår egen frelse, vi er frelst med sikte på å bygge menigheten.
Hvis vi ønsker å være en ekte kristen trenger vi å få en åpenbaring av menigheten!
Men synet for menigheten er svært neglisjert i dagens kristenhet. Som jeg har vært inne på i andre bloggartikler skyldes det nok vår utpregede individualisme, og vår feilaktige tro på at vi klarer oss godt uten. Det holder med Kristus. Noe slikt finner man ikke i Det nye testamente.
"For med èn Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått èn Ånd å drikke." (1.Kor 12.13)
"Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer." (1.Kor 12,27)
Tenk på apostelen Paulus. Etter at han hadde sett det himmelske syn og hele hans liv var forvandlet, hva var det han arbeidet for? Det er mer enn klart og tydelig at han arbeidet for ikke noe annet enn for, nettopp, menigheten. Bygget han opp sin egen tjeneste, slik enkelte ser ut til å gjøre i dag? Nei, langt i fra. Alt det han gjorde var for menigheten.
Så hvordan er det med oss? Arbeider vi for at Gud skal få sin menighet? Eller jobber vi for vår tjeneste, våre egne ideer? Det kan være at vi gjør et arbeide for Herren, slik vi oppfatter det, men det er ikke relatert til menigheten. Vårt arbeid er ikke menighets-sentrert.
Siden det er menigheten som ligger på Guds hjerte, så er spørsmålet om menigheten selve testspørsmålet. Vårt syn for menighet viser hvem vi er.
Vi trenger også å se at menigheten er noe praktisk! Det handler ikke bare om teologi, om lære, men om noe veldig jordnært og praktisk. Den første menighet i Jerusalem var synlig. Det var også menigheten i Antiokia. Den var synlig, virkelig og praktisk. Og siden den er noe synlig og virkelig og praktisk må den også være lokal.
At menigheten skal være lokal kan være et vidt bekrep så lenge det ikke finnes noen menighetsfellesskap i nærmiljøet. Derfor må mange reise inn til by/tettsted for å ha fellesskap.
SvarSlettJeg leste en plass, muligens i en rapport av DAWN, at i et område der det bor ca. 1000 mennensker, der er det grunnlag for en menighet. Så i det ligger det en stor utfordring! Men det er kanskje ikke så lett å samle pinsevenner, lutheranere, metodister osv. til fellesskap i nærmijøet så lenge de ønsker å gå i en forsamling i det trosamfunnet de tilhører. Jeg skulle ønske at om større enhet blandt kristne. Jeg tror det hadde vært til stor velsigne for lokalmijøet vis troende fra ulike sammenhenger kom sammen til menighetsfellesskap i nærmiljøet.
Man kunne f.eks ta i bruk alle de tomme bedehusene rundt omkring i landet vårt. Bedehusene kunne virkelig også bli BEDEHUS , ja, bønnehus!
Stener
Nå "drømmer" du spennende, Stener! Jeg skulle ønske vi så bedehusene forandret til BEDEhus. Ikke møtelokaler for prekener, men BØNN.
SvarSlettOg jeg deler din lengsel etter å se trossøsken fra ulike sammenhenger komme sammen. La oss be om dette Herrens UNDER. For det er det som det er, om dette skjer. For Gud må det virkelig være en smerte å se troende reise på fra en kant av en by, reise til en annen kant av byen, for å være med i en menighet der, når det allerede er en menighet på det stedet. Mens det kommer folk fra den andre siden, til den siden den første bodde på for å besøke menigheten der! Vi kjører altså forbi hverandre på vei til kirkelokalet, for å komme til "vår" menighet, men kan ikke møtes som trossøsken på stedet hvor vi bor. Joda, jeg vet at det finnes mange ulike årsaker, men det er noe å tenke på.