lørdag, august 09, 2008

Noen faktaopplysninger om Georgias kristne arv




Georgia - landet som nå er i krig med Russland - er i følge tradisjonen et land som fikk besøk av ikke mindre enn tre av apostlene, ja kanskje så mange som fem! Apostelen Andreas forkynte i det området av Kaukasus som tilsvarer det moderne Georgia. Simon seloten reiste også til Kaukasus området, og georgisk tradisjon vil ha det til at han forkynte i det vestlige Georgia. Han skal være begravd i Sokhumi, i landsbyen Anakopia. Om en annen av apostlene, Matteus, sies det at han har forkynt i det sørvestlige området av Georgia. Her er han også stedt til hvile, i Gonio, en landsby som ligger i nærheten av Batumi. Enkelte kristne kilder mener også at apostlene Bartolomeus og Taddeus også besøkte Georgia. De kom da fra Armenia. Georgias første erkestift ble grunnlagt i Atskuri, i det sørvestlige Georgia, av apostelen Andreas. Det eldste Georgiske kirkebygget man kjenner til er reist på begynnelsen av det tredje århundre, Nastakisi, i Kartli provinsen i det østlige Georgia. Fra år 303 forkynte den hellige Nino av Kappadokia (det lille bildet) evangeliet i det georgiske kongedømmet Iberia, det som i dag er det østlige Georgia. I år 327 ble den kristne tro antatt som landets religion av kong Mirian II og dronning Nana. Det vestlige Georgia ble kristnet i en gradvis prosess som ble fullført i det sjette århundre. Kongedømmet som utgjorde det vestlige Georgia erklærte kristendommen som statsreligion i 523. Landet tok den hellige Georg som sin skytshelgen. Som kjent var den hellige Georg som soldat vakt for keiser Diocletian, og æres som martyr. Georgisk ortodoks tradisjon mener at deres land står under spesiell forbønn og beskyttelse fra Maria, Jesu mor og deres følelser for Theotokos - Gudfødersken - er svært dype i georgisk ortodoks bevissthet. Patriark for den georgisk ortodokse kirke er Ilia II (bildet). Han ble patriark i 1977. Høyden som kirken er reist på er 2200 meter høy, og ligger på 4000 m.o.h.



8 kommentarer:

  1. Glimrende,slike faktaopplysninger får vi ikke mange steder.Johannes

    SvarSlett
  2. Takk for verdifulle historikk. Grådig interessant. Det verkar som om dette landet har djupe røter i ei god jord. Det er gull verd for dei, særleg i slike tider som dette.
    Eg har tillate meg å syna til bloggen din på nettsida vår. Håpar det er greit.
    Eg har også prøvd å formulera ei bøn for Georgia og Sør Ossetia. Kanskje nokon kan finna det tenleg å bruka den:
    "Herre Jesus Kristus, konge over kongane på jorda, historias Herre! Georgia og Sør Ossetia er i stor naud. Bombene fell over dei, og det er redsler rundt dei på alle kantar. Folk er på flukt. Gje vern mot bomberegnet. Stopp den russiske invasjonen i ditt namn. Lat den store i deg få møta ein som er større. Me ber om ei forhandlingsløysing mellom Georgia og Sør-Ossetia og mellom Georgia og Abkhasia. Velsign nasjonen med kloke leiarar som kan føra land og folk ut or fortvilinga. Hjelp dei å søkja ditt åsyn og gje dei tru og von for framtida. Amen."

    SvarSlett
  3. Denne bønnen ber jeg gjerne sammen med deg, og forsamlingen din! Det er grusomt å se TV bildene og lidelsene til sivilbefolkningen. Måtte denne krigen stanse i Jesu navn.

    Jeg har ellers med stor interesse lest dine bloggartikler fra Bulgaria.

    Har Kristkyrkja på Stord noen link til Kristkirken i Bergen og Doulos nettverket?

    SvarSlett
  4. Hei igjen!
    Vel, rapporten frå Bulgaria var nok litt skrøpeleg. Det er no så. På vegen heim frå gudstenesta traff eg på ein ung bulgarer som snakka engelsk. Det er ikkje så vanleg. Me kom i snakk, og eg nemnde for han kor eg hadde vore. Det opna for ein veldig fin evangeliserande samtale som enda med at eg fekk leggja hendene mine på han og be for han og den unge gravide kona hans. Me vart samde om å halda kontakt på mail.

    Eg spurde han litt om korleis Bulgaria hadde teke vare på sin kristne arv under 500 år med ottomansk overherredøme. "Klostera er svaret på det spørsmålet," sa han, og så nemnde han munkar og heilage menn som hadde verka samlande og konserverande i alle desse åra.

    Dette vekte litt interesse i meg for Bulgarias åndelege arv, og så langt har eg funne noko om Bulgarias 7 apostlar som levde på 8-900-talet. Skal spinna litt vidare på det der.

    Når det gjeld Kristkirken i Bergen, er me ikkje lenger ein del av deira nettverk. Det botnar i ei vanskeleg sak som verserte mellom oss 2003, der me fann det rettast å trekkja oss ut av nettverket. Det som elles skjer her på Stord no er at me er i ferd med å oppretta eit nettverk mellom lokale kyrkjelydar med ulike konfesjonar. Gjennom ein treårsperiode har me jobba systematisk med å etablera tillitsfull kontakt med kvarandre på leiarplan, med det resultatet at me no har meir og meir saman, særleg på bønesida, men også når det gjeld møtesamarbeid.

    Fortsatt god bedring og lev vel.

    Adressene du er ute etter er: kristkirken.no og doulos.no

    SvarSlett
  5. Spennende å høre om det som skjer på Stord, og det gleder meg veldig at dere finner inn til hverandre i troen på Kristus. Jeg liker også veldig godt det jeg ser på nettsiden til forsamlingen du er pastor for, og vil gjerne, om jeg får lov av deg, til å presentere den på bloggen ved en anledning.

    Jeg kjenner godt til Reidar Paulsen og Kristkirken i Bergen, men har ingen relasjonsmessig forbindelse dit.

    Så fint med denne bulgareren du møtte i dag. Skal huske på ham og deg i bønn framover. Veldig spennende å høre hva han hadde å si om klosternes betydning for å virke samlende og bevarende.

    Ha en velsignet Kristi oppstandelsesdag!

    SvarSlett
  6. Ja, det må du gjerne gjera. Det vil vera ei ære å få sida vår presentert.

    Apropos bulgararen Ilian: Eg traff han på veg heim frå den ortodokse gudstenesta i Sozopol sist søndag.

    Så bra at du vil be for han og kona. For meg verka han som ein mann som ikkje er langt unna Guds rike. Han ville så gjerne bli kjent med Gud. Men eg ville ikkje forsera noko, fortalde han berre korleis han kunne oppnå denne kontakten. Så får tida jobba for oss. Er redd for å plukka umogen frukt.

    Jens

    SvarSlett
  7. Abkhasia.
    Ateisme var den dominerende doktrine i det tidligere Sovjetunionen, religion ikke har en målbar innvirkning på samfunnet. De fleste av de sovjetiske folk var ikke overbevist atheists, men til spørsmål om religion og tro var ganske likegyldig. Alle ble endret i begynnelsen av 90 - kaper, når den nye avgjørelse elite nylig statene og deres innbyggere blitt nødvendig som noe opprettet for å fylle ideologisk og åndelig vakuum. Deretter noe å rolle rask og mest naturlige "erstatning" kommunistiske ideologi var blitt en religion. Siden da har sin betydning i samfunnet er økende. Spesielt merkbart er i ekstreme situasjoner som den som samfunnet har vist Abkhasia.
    Når de blir spurt om deres religiøse tilknytning 55% av respondentene sa at de var kristne, 17% identifiserte seg selv som muslimer, 14,6% anser seg selv som ikke-troende, mens 7,4% hadde problemer med å identifisere deres religiøse tilknytning. Men de fleste av "vantro" var "positiv" eller "normal" holdning til religion, og noen skrev det kommer til å bli døpt eller "tro" uten å angi tro. Wilful atheists påviste bare 3%, med 2% sa at de enten har Pagans "Abkhaz tro."
    Tidlig kristendom blant Abkhaz tilhører det første århundret AD, og kanskje var det dominerende blant Abkhazians til slutten av 10-tallet. Den velstand av kristendommen i Abkhasia hjulpet av det faktum at på dette tidspunktet, de fleste prestene, inkludert løpere lede Abkhaz Church, Abkhazians og bønner ble gjennomført ved Abkhasisk språk (og noen ganger på gresk).
    Undergrave plasseringer av kristendommen blant Abkhaz begynner på Х i. og fordi på den tiden var tillatt nasjonale politiske feilgrep - bekjentgjørelse av konge av et forent Bagrat III av Abkhasia-Georgian State ". Under innflytelse av politiske utviklingen og etter overgangen Abkhaz kirke i georgiske kirken er underkastelse av sine nedgang, som bønner ble oversatt til Georgian og Abkhaz Georgian prestene og erstattet den greske.

    De rådende forholdene ha gjort oppføringen av islam i Abkhasia, som Abkhazians ble kjent med den første halve århundre VIII. Ifølge enkelte forfattere, Sunniislam i Abkhasia ble distribuert ikke senere enn 1578 år og dette ble resultatet av "alminnelighet" av religion Abkhasia og Tyrkia. Resultatet er utviklingen av religiøse fremstillinger ble massive irreligious, frihet og Ateisme moderne Abkhazians.

    I naturfag religiosity Abkhazians er oppfatningen at før den sovjetiske perioden ble en religion av Abkhazians noen "blanding av kristendom, islam og Hedning". Men i dag er det antas at Abkhaz minst flere århundrer med kristendom absolutt prevailed, og deretter - Islam, som i seg selv etterlater ingen mulighet til å opprettholde noen appreciable innflytelse i samfunnet, tradisjonell religion.

    Georgisk historiske skolen gir sin egen forklaring på fremveksten av "andre-Paganisme. De fleste av dens representanter i vitenskapen forkaster det rådende syn at dolmenov kultur som oppsto i den tidlige bronsealderen, ble de gamle adygskim-Abkhaz etnisk gruppe og dermed Abkhazians fylles Vest-Kaukasus siden dager av stor antikken. I Georgian Science rådende syn som moderne Abkhazians har dukket opp på territoriet til Abkhasia bare nylig: VI-XVII århundrer. Og dette skjedde på grunn av oppløsningen av Georgia, begynte i VI. Ifølge denne teorien, bakover stammene i det nordlige Kaukasus (adygi, dagestantsy, aassetians og andre) tok "historiske lander i Georgia. Derfor er det den offensive "sekundær Paganisme forklarer Georgian forskere som kom til å erstatte ancestral population Kartvelian Christian nybyggere hadde med seg sin hedenske tro.

    Georgisk forskere beskrev konseptet er et teoretisk grunnlag for arbeidet med de mest radikale, chauvinistic politiske strømninger i moderne Georgia og ikke forenlig med moderne data. Det er beklagelig at slike synspunkter helt atskilt Georgian prestene som er basert på dem blir undervist på skoler historie Georgia.

    SvarSlett
  8. Veldig interessant! Tusen takk for at du hjelper oss med å forstå og få bedre bakgrunn til å forstå. Dette var veldig verdifullt.

    SvarSlett