Dagene etter oppholdet på Feiring har vært strevsomme. Jeg har vært optimist, selv om kreftene ikke kommer tilbake så raskt som jeg hadde håpet. Gradvis har jeg utvidet radiusen for mine daglige spaserturer, men jeg har holdt litt tilbake med å gå bakker. Jeg har vel gjemt på opplevelsen med å kunne gå bakker uten å få vondt i hjertet av den grunn. En av de store gledene i mitt liv er nemlig knyttet til lange skogs- og fjellturer. Men en kveld denne uka måtte jeg skynde meg hjem fra en nabo, som bor litt lenger nede på boligfeltet hvor vi bor. Det er en slak bakke fra huset hans og opp til det tunet hvor vi bor. Det er en stigning, det er vel en mer riktig beskrivelse, enn å kalle det en bakke. Jeg øket tempoet litt, for jeg tenkte at nå vil jeg prøve om det operative inngrepet har vært vellykket eller ikke. Jeg hadde ikke gått så mange metrene før smerten i brystet hugg til igjen. Dermed er jeg tilbake der hvor jeg var før innleggelsen på Feiring. Om det er mulig å gjøre noe med dette vet jeg ikke, sansynligheten er ikke stor. Legen forberedte meg på at dette kunne skje. Jeg må nok innrømme at nedturen ble stor, og tårene kommer lettere enn før. Dette skjer samtidig med at jeg har kraftige følinger nesten hver eneste natt. Jeg tenker på noe jeg leste om Dean Denler for en tid tilbake. Dean var sammen med sin kone misjonærer for Navigatørene. I 1960 lå han døende av langt fremskreden kreft. Der i sengen på sykehuset sa han til sin kone: "I all evigheters evighet skal jeg lovprise Herren i himmelen, men det er bare her på jorden at jeg kan prise Ham midt i mine smerter." Jeg ber om at jeg gjennom det som skjer med min kropp kan bringe lov og pris og ære til Lammet, og at jeg kan glede meg i Herren, alltid. Det er et valg man må ta uavhengig av sine følelser.
SVARET DU IKKE ØNSKET DEG
SvarSlettDet var trist at du foreløpig ikke kan se noen virkning av operasjonen.
Men når et tre skal drepes (når en sykdom skal drepes) og en snitter rundt hele stammen, så fortsetter det å blomstre og skyte skudd enda en tid før det visner.
Det er ikke sikkert kroppen din har forstått det enda at den har hatt en operasjon.
Slik er det også på det åndelige planet. Når vi tar åndelig autoritet (som du selv skriver om i arkivet) over sykdommene våre, så kan det ta lang tid før resultatet viser seg.
Hadde angina light i mange år. Nå er det 6 år siden jeg har hatt noe anfall. Vet ikke om det skyldtes at jeg alltid tok autoritet over anfallene etterhvert som de kom, eller om det er naturlige årsaker til hvorfor de er blitt borte. Jeg gjentar: angina light. Jeg prøver ikke å sammenligne meg med din situasjon.
Uansett:
- Ved Jesu sår har Bjørn Olav Hansen fått legedom. Derfor befaler vi deg, du hjertesykdom: Løft deg opp og kast deg i havet i Jesu navn! Amen!
(Bjørn Olav Hansen har også sukkersyke. Men jèg identifiserer meg visst mer med hjerteproblemene hans, av forståelige grunner. Det er lov å dele ham opp. Da konsentrerer jeg meg mer. Så kan andre konsentrere seg om andre problemer som han har.)
Kanskje Gud ønsker at svaret som vi skal ha, er at vi bare skal stole på Ham alene.
Derfor har vi all grunn til å prise Gud også her på jorden. Det var så fint det du skrev.
XXX
Leit å høyra om helsetilstanden din. Må Herren styrka deg og røra ved kroppen din med silækjande kraft. Gud velsigne deg.
SvarSlettJens
"Alt makter jeg i Ham som styrker mitt indre" Fil 4.13
SvarSlett"Guds kraft fullendes i min svakhet, for når jeg er svak, da er jeg sterk" 2. Kor. 12,9
Jeg ønsker deg Herrens velsignelse og fred.
Stener
Jeg føler med deg bjørn. Kan nesten ikke tenke meg hvor vondt det må være å ha så store problemer med å bevege seg. Det eneste vi kan gjøre er å be, g jeg vil be om legedom for deg. Om den kommer litt om litt, eller plutselig betyr ikke så mye. Gud helbereder slik han selv vil.
SvarSlettTakk for bloggen og for din klare tale.
Gud velsigne deg rikt.
Mvh
Morten tobias.
Kjære xxx,Jens, Stener og Morten
SvarSlettTakk for gode ord, råd, forbønn og omtanke. Det varmer. Måtte Herren gripe inn med legedom. Jeg setter stor pris på deres bidrag på bloggen! Måtte Herren rikelig velsigne dere tilbake!